Bokelskere.no

Nesbø skriver ofte slik, Arthur. Oppstykket. Korte setninger. Skape. Spenning. Liksom. Noen ganger funker det bra, noen ganger ikke. Eksemplene dine over er ikke spesielt flatterende for forfatteren når de står slik, løsrevet.

Rytme i tekst er viktig. Olof Lagercrantz skriver om det i sin utmerkede bok om skrivekunsten. Hvis vi kjenner oss igjen i rytmen, koser vi oss med språket og boka. Det er som musikk. Men rytme, som musikk, oppfattes også ulikt fra menneske til menneske. Jeg tror kanskje det at noen liker den ene boka og noen liker den andre blant annet skyldes dette med rytmen - eller gjerne musikken - i språket.

Bra innlegg, Arthur! :)

Supert initiativ, Hedvig, men denne var tøff! Skal tenke-tenke over helgen. :)

Forlaget burde kunne hjelpe deg. Det finnes lister over profesjonelle anmeldere. Alternativt ville jeg trålet alle aviser og notert navn på anmeldere. De fleste lar seg google. :)

Jeg fikk assosiasjoner til Kong Oedipus. "han hvis lykke ingen borger kunne se på uten nid, Se hvor dypt han måtte synke i et grufullt vanhells hav" (det finnes en rekke andre sitater som bygger opp under dette at hybris vendes til ulykke ... er det noen som kjenner spøkelsene fra fortiden, så må det være Kong Oedipus).

Du må heller ikke glemme Dverghesten og Prost Gotvins Geometri. De kan leses helt separat. Du vil kjenne igjen Prost Gotvin fra Afrodites Basseng. :)

Hyggelig at du finner debatten interessant. Det gjør jeg også! Ikke minst er det flott at diskusjonene om verket har gjort at folk som vanligvis ikke har sterke synspunkter om litteratur, nå også er med i diskusjonen. :)

Jeg er helt enig i at Knausgård er smart som ikke involverer seg i debatten. Jeg er imidlertid uenig i at debatten i seg selv ikke har virket ansporende for litteraturen. Jeg liker ikke hellige kuer. Jeg synes et så ambisiøst og betydningsfullt verk burde tåle en litterær diskusjon.

Du stiller spørsmål om Kjærstads intensjoner. De synes jeg du skal stille til artikkelforfatteren, ikke til meg. Jeg ser ikke noe underlig i "denne manøveren". Og jeg kan fortsatt ikke se at han i artikkelen "går løs på" Knausgård. Vi leser ham nok med svært ulike briller på. For meg gjorde Kjærstad at jeg fikk en større forståelse for hvilken litterære tradisjon Knausgård skriver i. Utfra mitt ståsted ga det bare større lyst til en gang å selv ta fatt på Min kamp. Jeg kan ikke se at Knausgårds suksess nå handler om Kjærstad. Knausgårds suksess står fortsatt tydelig å lese i statistikkene over mest solgte bøker.

For øvrig har jeg også blitt anklaget i denne debatten for å ha vikarierende motiver. Jeg har blitt anklaget for å fare med uttalelser om ting jeg ikke har greie på. Derfor har jeg egentlig bestemt meg for å la den videre debatten ligge. Vi driver fortsatt og sparker en hest som har vært død en stund. Jeg får komme sterkere tilbake når jeg selv har lest Min kamp og har mer å fare med.

SEBRA

Jeg spurte en gang en sebra:

Er du sort med hvite striper
eller hvit med sorte striper?

Og sebraen så på meg og sa:

Er du sterk med svake sider
Eller svak med sterke sider?

Er du god med onde påfunn
eller ond med gode påfunn?

Er du glad med triste dager
eller trist med glade dager?

Er du flink med dumme innfall
eller dum med flinke innfall?

Og slik fortsatte og fortsatte
og fortsatte den,

og aldri, aldri, aldri, aldri
spør jeg en sebra om striper igjen.

Shel Silverstein

Boka er lettlest og anbefales. Du leser den på en litt lang kveld. Det er min favoritt blant Loes mange herlige og underfundige bøker.

Ja, det er en slags trilogi, men jeg vil si at de er løselig knyttet til hverandre. Det er ikke noe problem å lese Himmelblomsttreet til slutt. Noen finner den litt tunglest og filolofisk, mens andre elsker den. For meg var den delen av boka som er fra regnskogen noe av det beste jeg har lest av Nygårdshaug.

Fortellernes marked og Klokkemakeren er to helt separate bøker som (så vidt jeg vet - jeg har ikke lest Fortellernes marked) ikke er knyttet til de andre bøkene hans, selv om de tematisk handler om å finne tilbake til gamle og glemte myter, mens nåtidens myter og religiøse forestillinger forkastes (dette er ofte et gjennomgangstema hos Nygårdshaug).

Jeg leste nettopp Klokkemakeren og hadde stor glede av den. Selv om forfatteren har spart på punktumene i boka, synes jeg den var lettlest og satte meg i et godt humør, der andre deler av hans forfatterskap kan appelere mer til tungsinnet. Klokkemakeren er som en morsom fabel, der handlingen er umulig men likevel på en egen Nygårdshaugsk måte likevel har sin logikk.

Å brette hjørnene er en nødløsning som er med på å redusere bokas verdi. Det finnes alltid en papirlapp eller noe man kan legge inn i stedet.

Himmelblomsttreet kommer mellom Mengele Zoo og Afrodites basseng. Den er nok mer filosofisk og apokalyptisk enn de to andre, men regnes av mange for å være hans mesterverk. Nygårdshaug-gruppa på Facebook heter også Himmelblomsttreet. Store deler av boka foregår i samme regnskogmiljø som Mengele Zoo. Resten av boka er på en måte en forberedelse til Afrodites Basseng.

Det du sikter mot er nærmest udiskutabelt Hakon; alle står på skuldrene av alle, selv hvor veik, selv hvor underlig den underliggende skulder egentlig føler seg; i litteraturen like tydelig som i en note, et partitur i musikken, som er etterlignet. Et plagiat? Sjelden kan dette påberopes. Det blir heldigvis så utydelig etterhvert hvilken påvirkning forf. har kjent eller hatt, mye kan skyves til side, til stor glede for alle litteraturforskere - eller letes fram til! Hei! Men påvirkningen er der, vi leser, eller skulle ikke forf. lese noe som helst? Skulle han suge alt fra eget bryst? som var den romantiske forestilling om kunstnerens levned og håp om - geniet! som ingen tror på lenger. En foratter kan av og til - men lite anbefalingsverdig - være direkte under innflytelse av et annet verk. En forfatter kan være - mer anbefalingsverdig - under direkte opposisjonell posisjon i forhold til en forf. og komme unna enhver tanke om at han er inspirert eller direkte under innflytelse av en tidl forf. Come on you writers! Den norske forfatterforening er vel en merkelig klubb for gamle middelalderske tanker? Eller hvorfor er noe "skjønt" og noe bare "saklig"? Forfattere vil helst utfordre, men hva med oss lesere? Kan vi utfordre forf.?

Dette har vært diskutert her inne tidligere. Jeg fant ikke fram til tråden, men det var en god stund før jul. Selv holder jeg ofte på med 3 bøker på en gang. Den ene er forbeholdt godstolen hjemme. Den andre (gjerne en mindre bok) ligger alltid i veska og passer til buss og trikk. Den tredje er lydbok og ligger som regel i bilen. :)

Trodde du leste ham på engelsk. :) Nei de norske titlene må man nesten gjette seg til. De gir ikke engelsk Wiki svar på, selv om de har gode oversikter over bøkene og bokseriene til mange forfattere. Forlaget kan sikkert hjelpe deg, men slikt tar jo tid.

Jeg tror dette er en godt bevart forlagshemmelighet, Ola. :)

Prøv Wikipedia. Mange forfattere har en tabell med utgivelser, årstall og om de er del av en serie. Sjekket akkurat Harlan Coben og der går det tydelig fram hvilke bøker som tilhører serien om Bolitar og rekkefølgen av bøkene.

Absolutt ikke for tungt. Sønnen min leste både Hobbiten og Ringenes Herre da han var 15. På engelsk. Jeg tror datteren min var 14 da hun gjorde det samme. :)

Det er alltid en fryd å lese Askildsen, selv om denne lille romanen i perioder blir vel polemisk og farget av forfatterens tilknytning til m-l-bevegelsen på 70-tallet. Som fortelling fungerer den uansett godt. Og jeg gleder meg over å se fortellertekniske grep som Askildsen har dyrket videre i sitt forfatterskap. En herlig, om enn litt naiv, bok. Og et morsomt gjensyn med Oslo på syttitallet for meg, som også sto midt oppe i den kanskje største polariseringen som noensinne har vært i norsk politikk.