Når man leser "Spilleren" er det umulig å tro at ikke Hamsun leste denne før han skrev "Sult". Herlig febervarm roman - noe utflytende og ustrukturert, som alltid hos Dostojevskij.
Viser 5 svar.
At Dostojevski og Hamsun har fellestrekk kjøper jeg umiddelbart. Om Hamsun i tillegg "lånte" og småstjal litterært så er vi vel også enige om at han gjorde verre ting enn det i sitt lange liv. Men det får meg til å stille et annet spørsmål: I musikken er tyveriene ofte lett gjenkjennelige og synlige, uten at en låts egenverdi forringes noe særlig av den grunn, hvor tett finner vi samme smånaskingen i litteraturen? Jeg har vondt for å tenke meg at ikke forfattere flest også står på skuldrene til sine mer eller mindre vellykkede forgjengere. Ny diskusjon, anyone?
Det du sikter mot er nærmest udiskutabelt Hakon; alle står på skuldrene av alle, selv hvor veik, selv hvor underlig den underliggende skulder egentlig føler seg; i litteraturen like tydelig som i en note, et partitur i musikken, som er etterlignet. Et plagiat? Sjelden kan dette påberopes. Det blir heldigvis så utydelig etterhvert hvilken påvirkning forf. har kjent eller hatt, mye kan skyves til side, til stor glede for alle litteraturforskere - eller letes fram til! Hei! Men påvirkningen er der, vi leser, eller skulle ikke forf. lese noe som helst? Skulle han suge alt fra eget bryst? som var den romantiske forestilling om kunstnerens levned og håp om - geniet! som ingen tror på lenger. En foratter kan av og til - men lite anbefalingsverdig - være direkte under innflytelse av et annet verk. En forfatter kan være - mer anbefalingsverdig - under direkte opposisjonell posisjon i forhold til en forf. og komme unna enhver tanke om at han er inspirert eller direkte under innflytelse av en tidl forf. Come on you writers! Den norske forfatterforening er vel en merkelig klubb for gamle middelalderske tanker? Eller hvorfor er noe "skjønt" og noe bare "saklig"? Forfattere vil helst utfordre, men hva med oss lesere? Kan vi utfordre forf.?
Vi er helt enige i denne saken, men klarer vi eller noen andre å finne eksempler på uakseptabelt simpelt ran, eller kanskje til og med det motsatte: beundringsverdig elegant utført tyveri? (Jeg leser ikke med denne vinklingen, og er ellers antageligvis for uobservant og med for kort hukommelse til at jeg kan bidra med noe her, men er oppriktig interessert i andres meninger om temaet.)
Eller før han skrev novellen Hazard. Hvor Hamsun ble beskyldt for plagiat av denne boken, tror også det endte i rettsak.
Jeg mener å huske at jeg med denne fikk kjenne på spilleren i meg selv.
Sist sett
