Bokelskere.no

Fagbibliotek har skjønt det - der står romaner sammen med fagbøker, og det er akseptert at en roman ofte klarer det ikke alltid fagbøker kan - nemlig gi oss innlevelse og informasjon på tvers av vel definerte grenser (tenk deg bare Afrika som før europeerne kom, hadde en nomadisk tilnærmelse til livet). Denne listen gir et lite innblikk i mitt Afrika-bibliotek. Som tittelen forteller, bare "noen dråper" og listen kom ut som jeg var i humør til kanskje. Ser gjerne at bokelskere kaster seg over listen og sprer ut mange flere dråper fra AFRIKA!

Jeg må innrømme at jeg ikke har satt meg godt inn i temaet, men i utgangspunktet mener jeg at pornografi og litteratur står for to ytterpunkt når det gjelder å bruke språket. Det betyr ikke at jeg mener at erotikk og seksualitet ikke kan ha en naturlig plass i litteraturen. Når det gjelder forskjell på porno og erotikk, så bruker jeg de allment aksepterte definisjonene som finnes i leksika. Jeg tror også folk flest ser forskjell på disse to genrene. Om du velger å legge andre definisjoner til grunn for det du kaller pornografi, så diskuterer vi kanskje pavens skjegg.

Om beskrivelser av seksualitet som er laget for å sjokkere eller skape annen affekt kan kalles pornografi, vet jeg ikke. Men innen seksualiteten kan det som sjokkerer noen virke opphissende på andre.

Pornografien har altså etter mine begreper og ihht. definisjonen kun ett mål: Å gjøre leseren seksuelt opphisset. Den er derfor i sin natur endimensjonal. Litteraturen har et annet mål: Å skape ulike følelser hos mennesket gjennom en balanse mellom gjenkjennelse og underliggjøring.

Så kan du si: Jamen kan ikke en av disse følelsene være seksuell opphisselse eller eventuelt sjokk over eksplisitt og aparte seksualitet? Jo, for så vidt, men pornografien benytter ikke litteraturens virkemidler for å gjøre dette. Den begrenser språket der litteraturen utvider det. Der litteraturen forsøker å gi leseren vidsyn, er pornografien spekulativ og innsnevret i sitt ordbruk. Derfor ser jeg en motsetning mellom de to.

Dersom seksualitet og erotikk skildres i litteraturen, vil forfatteren etterstrebe å avdekke den, se bakenfor og innenfor den og gi leseren nye ord og begreper å tygge på. Litteraturen vil skildre seksualiteten slik at vi ser den med klarere øyne. For meg er dette noe helt annet enn pornografi.

Kanskje vi legger ulike ting i begrepet. For meg er pornografi en artikkel i Lek eller Cupido, mens erotikk kan finnes som elementer hos Nin, Mykle og Kjærstad.

Jeg ante ikke at Sasha Grey nærmet seg litteraturen. Så vidt jeg vet har hun ikke skrevet noe som helst. Om hun blir pornodronning vet jeg lite om. Det finnes allerede pornodronninger som har lagt pornofilmkarriæren bak seg og blitt "anerkjente" skuespillere innen høykostgenren. For meg blir Sasha Grey en som profiterer på sin bakgrunn som pornoskuespiller for å vinne seg en plass blant de intellektuelle. Passe kult og passe tidsriktig.

Ifølge forlaget legges boka inn i bokdatabasen akkurat i disse dager. Hittil har det kun vært mulig å forhåndsbestille den direkte hos forlaget på nett, men når den er i bokdatabasen, bør den også være tilgjengelig på andre måter. Jeg håper den finnes i bokdatabasen og dermed også hos Haugen-bok og andre nettbutikker rett over påske. Det tar nok litt lengre tid før den finnes hos bokhandlerne. Romanen lanseres offisielt 20.4. på baren M3 i Oslo. Bokelskerne er selvsagt velkomne. Det blir første gang boka kan kjøpes "over disk".

Du leser kanskje en pdf-versjon av boka? Den har vært tilgjengelig for nedlasting fra lulu.com i noen uker allerede. Det hadde jo vært moro å høre hva du synes.

Velkommen Mathilde. Håper du vil trives her.

En flott utfordring og et bra initiativ!

Hva med å arrangere et barnetog ala 17. mai, men der barn kler seg ut etter modell fra århundreskiftet? Så vidt jeg kan huske var Bjørnson den første som arrangerte dette og at avsparket var nettopp på Akershus. I spissen kunne jo "Bjørnson" selv gå. Så kunne man gjøre en holdt ved Stortinget, der "Bjørnson" - en forkledd skuespiller selvsagt - kunne holde en av sine flammende samfunnskritiske taler på vegne av folket - her representert ved barna. :)

Du må for all del være ærlig. Det viktigste for meg er at leserne mine sier noe om boka, ikke hva de sier.

Jeg setter et spørsmålstegn ved hvorvidt en bok som rommer litterære kvaliteter overhodet kan være pornografisk. Det er her jeg mener det går en grense mellom porno og erotikk. Mykle er et godt eksempel. Pornografi er etter definisjonen laget i den hensikt å virke opphissende på leseren. Det er opphisselsen som er målet med teksten, ikke noe annet. Det går altså tilbake til forfatterens intensjoner og leserens opplevelse. Jeg kan aldri tenke meg at Mykle skrev sine bøker primært for å hisse opp leserne eller gi dem en seksuell tilfredstillelse gjennom teksten. Det ville stått i skarp kontrast til - og nærmest vært uforenelig med - de litterære kvalitetene i hans forfatterskap.

Jeg har et par spørsmål til innleggsforfatteren:

Hva mener du egentlig med at Matias Faldbakken er den mest pornografiske forfatteren du har møtt?

Og

På hvilken måte mener du Sasha Grey´s deltagelse både i pornofilmer og i mer seriøse filmprosjekter har relevans for litteraturen?

Jeg vil bare få lov til å ønske alle mine bokvenner her inne en flott påske med sol, vårstemning, frisk luft og deilige lange lesekvelder. Husk en sånn liten leselampe til å feste på boka hvis du (som meg) skal på ei hytte uten strøm.

Denne påsken blir helt spesiell for meg, da drømmen om å få utgitt en egen roman er blitt realisert. Andre påskedag holder jeg forhåpentligvis Aldebaran i hendene mine. Det blir bursdag og julaften på en gang. Minst.

Jeg håper dere alle får en fredfull og fin påskeuke med mange gode leseopplevelser.

Vi er alle forskjellige. Vi leser ulikt og oppfatter ting på ulike måter. Hvorfor skal alle like det samme? Det er som mat. Noen bare elsker fisk. Andre kan ikke skjønne at noen kan like det. Ikke vær bekymret dersom du ikke liker en bok som andre liker. Stå for dine egne synspunkter. Ikke bruk energi på å finne ut hvorfor. Les heller bøker du liker og har lyst til å lese.

Livet gir oss et visst antall lesetimer (heldigvis vet vi ikke hvor mange). Noen har tendens til panikk fordi de ikke har tid til å sette seg inn i alt mulig, forstå de "gode" forfatterne, lese de "viktigste" bøkene. Senk skuldrene. Kos deg med den litteraturen du liker. Bøker skal være til glede. Derfor kaller vi oss bokelskere. :)

Jeg bryter med alle tradisjoner og dropper krim denne påsken. Det blir Mykle, Tiller og Ghosh i stedet. I den grad det blir tid til lesing på hytta mellom skiturer, kortspill og Trivial Pursuit. :)

Jeg synes folk skal lese akkurat det de har lyst til å lese. Noen lar seg inspirere av klassikerne. Andre liker best norsk samtidslitteratur. Det verste jeg vet er folk som forteller meg hva jeg bør lese. Det vil jeg helst bestemme selv. :)

For meg er det noe spekulativt over pornografi som jeg ikke finner i erotikken. Den er også vesentlig fattigere og direkte i sin uttrykksform. Pornografi i forhold til erotikk (som jeg mener kan ha en naturlig plass i god litteratur) blir som forholdet mellom en ukebladnovelle og en novelle av Askildsen. Og hva består så denne forskjellen i? Se det er et vanskelig spørsmål.

For meg har det noe med bruken av språket å gjøre. I triviallitteraturen er ordene er skapt for å manipulere med våre følelser ved å bruke velkjente tabuord og klisjeer. Her brukes bevisst begrep og ord vi gjenkjenner i stedet for å finne nye veier i språket. Til sist dreier det seg om persepsjon. Jeg liker at språket utfordrer meg. Det gjelder både skildringer av natur, mennesker og, ja, fysisk kjærlighet, erotikk, sensualitet. Andre begeistres kanskje mer av ord og uttrykk de kjenner igjen.

Jeg syns temaet du reiser er interessant, og at din innsats ved å lese flere bøker av en forfatter som har fått berømmelse er prisverdig. Derimot synes jeg mange av svarene du har fått i tråden er ganske endimensjonale.

Stort sett blir du oppfordret til å gi opp. Du skal stole på din egen dømmekraft, dessuten er folk forskjellige, and that’s it.

Hvis vi ikke problematiserer vår egen lesning skjer ikke annet med den enn at vårt interessefelt følger alderen – og selvsagt kjønnet. Jeg har i andre tråder her gjort meg til talsmann for gjenlesing som en kilde til å lære mer om å lese, ja til og forstå egen lesning. Følger vi livets vei som en rett hovedvei i lesningen vår, blir den lite utfordret – og deretter.

Det finnes et utall av lesevinkler som litteraturvitere kjenner til. Hvorfor ikke prøve selv? Leser du akademisk vil du være nødt til å sjekke ut konteksten – forfatterens måte å skrive sett i en tradisjon – tekstens egne utsagn, til tross for forfatterens hensikter – biografisk lesning med konsentrasjon om forfatterens egen oppvekst, forfatterens tid - Leser du en bok som pensum (som alle har erfaring med) vil du når du leser Ibsen bli utfordret til å greie ut detaljene rundt Ibsens bruk av ordet ”det vidunderlige” . Ja, ta Ørstavik, som er en forfatter som arbeider med tekster som gjerne må tolkes, hva hvis du ikke går inn på disse premissene?

Vår egen lesning bør sees som en reise til mulighetenes land, langt mer enn begrensningene.

kjell k har nevnt LibraryThing (som jeg ikke er kjent med); nei, jeg tok i: Det blir ikke så mange diskusjoner utenom. For å få oversikten over meninger om en bok googler jeg titler og forfattere og får noen svar og flere spørsmål. Jeg leser tidsskrifter og avisartikler. Angående eldre bøker søker jeg eldre svar og fordømmelser, og tenker mitt. Det er ingenting som tilsier at ikke bokelskere kan bli et sted for sakprosa diskusjoner!

Opptatt av den metafysiske faglitteraturen (som vi forsøksvis kan kalle den) har jeg også allid vært. Svært motstrøms mao. Jeg har også problemer med å få registrert mange bøker. Som deg har jeg alltid blandet lesningen (og er en brukandes quiz deltaker), og har mange treff på historie, biografier og reiseskildringer. Et gjentagende problem er at hvis jeg starter en tråd på bøker her som svært få har lest, garanterer ikke systemet i bokelskere at det jeg skriver blir lest. Tråden dør ut så alt for fort.

På meg virker det som om bokelskere representerer dagens boklesere prosentvis ganske riktig. Selv er jeg utdannet bibliotekar der jeg selvsagt møtte den samme fordelingen - 70 % kvinner, 30 % menn. Noe som også kan tydes på bokmarkedet der det tydelig nok appeleres til kjønn, og der det gis den høye prosentvise kvinnelige leserandel tilbud så det holder. Mao en litterær verden som ekskluderer menn.

Selvsagt kan jeg føle på at en del av samtalene som foregår på bokelskere går meg hus forbi, men det er mange her som leser mange av de samme bøkene som jeg leser. Mye mindre dekning er det på fagbøker, eller kall det sakprosa. Uten at jeg kan tallfeste det, men det virker som det er en tydelig skjønnlitterær lesergruppe her.

Hvordan trekke menn? eller få det macho nok? er spørsmål jeg synes er fornøyelige, men kanskje ikke så fruktbare. Veien jeg selv har gått har alltid vært kvinnesdominert (jeg har jobbet i barnehage, i skole, i omsorgsyrker, og som sagt som bibliotekar), og jeg synes det har vært smart. Like fullt har jeg gått glipp av høye lønninger, makt og anseelse. Men jeg duger absolutt til quiz der menn gjerne vil vinne, og jeg diskuterer ofte godt med kvinner, selv om jeg opplever å bli møtt med utsagn som at jeg er dominerende. Poenget er at jeg er vant til det. Og jeg opplever heller ikke det som forstyrrende at det er et kvinneflertall her. Men ville jeg diskutere fag og sakprosa må jeg søke andre steder.

Jeg har også kjent stor glede når jeg har hørt om andre som gjenleser, og en slags lettelse. Ah, så det er ikke helt håpløst. Selvsagt kan man jo komme trekkende med et fordypningsmotiv - man vil se nærmere på sammenhengen mellom noen temaer i litteraturen. Uansett har jeg skjøvet disse intellektuelle motivene mer til side: Jeg har sagt: Du får ikke lest alle de bøkene som venter og krever deg på veien. Slapp av sunny boy. Og ja, jeg har Sherlock Holmes "En studie rødt" som min favoritthyttebok og gjenlesbar til de grader!

For et herlig innspill Iselin! For selvfølgelig er denne rette veien jeg skriver om med ventende litteratur et bilde på overfloden; en vestlig verden som masseproduserer tekster til oss ventende, glupske konsumenter. Og du har så rett: Når gjenlesingen endelig kommer til oss gjenkjenner vi de gamle gleder - barnets gleder, men også det jevne folkets gleder som gjerne ble lest for, den samme teksten gjerne, gang på gang. Om du er et unntak vet jeg ikke, men du er i såfall et svært heldig unntak, et unntak som representerer, tror jeg, sånn det var før bøkene flommet over oss til spottpris.

Som en parallell til eksemplet ditt tenkte jeg på et landskap jeg tar bilder av i alle årstider - - - ja, en sånn favoritt gjenlesningsbok kommer jeg også kanskje ut med en dag?

Hvorfor begynte du med det? Var det noe du hele tiden visste at du skulle? Er det mest for å smake, komme i stemning, ja, holde fast ved noe? eller gjenleser du for å se om det er noe du har glemt eller kan lese på en annen måte (utforske deg selv som leser)? Som språkundervisning må jo den sistenevnte gjenlesingen din fungere godt!