Bokelskere.no

Jeg gleder meg til å lese dine konklusjoner, Randi. Det virker som om du har riktig perspektiv.

Ikke akkurat om bøker og bokelskere, men kanskje tilstrekkelig tankegods til å utgjøre en novelle:

Hun forlot sin elskede for godt.

Må innrømme at jeg ennå ikke har latt meg friste (nettopp av liknende begrunnelser som dine ovenfor) til å ta fatt på Knausgårds omfattende seksbindsserie om ham selv. Jeg har lest en rekke utdrag. Og et par av hans tidligere verk. Men det frister fortsatt ikke.

Jeg er og blir av den oppfatning at dette selvskriveriet ikke nødvendigvis har med litterære kvaliteter å gjøre. Legg merke til at jeg skriver "nødvendigvis". Jeg utelukker ikke at dette er stor litteratur. De fleste av mine litterære venner (som jeg ofte lytter til) har imidlertid gitt opp Knausgårds prosjekt halvveis ut i bok 1.

Vel. Sannsynligvis er jeg bare en sta jævel som desperat svømmer motstrøms og foretrekker å lese norske forfattere jeg vet at jeg liker: Jan Kjærstad og Roy Jacobsen for eksempel.

Og. Det er bare hyggelig at du tar fatt i en gammel tråd, nelvik. Særlig når din kommentar er såpass velformulert og gjennomtenkt.

Språket er absolutt noe av det som gjør boka til en god leseropplevelse tvers gjennom. :)

Absolutt! Det er en deilig avveksling fra bøker som "Veien", "Brodecks rapport" og "Vanære". Imidlertid tror jeg at boka hadde vunnet på å gi hovedpersonene noe mer motstand også i andre halvdel av boka. Det kunne likevel ende godt til slutt. Av og til er livet Hollywood, og det skal vi selvsagt få lov til å unne oss av og til.

Det slår meg at denne hyggelige og velskrevne boka av mange blir mindre interessant etter hvert som historien utvikler seg. Slik opplevde jeg den også. Jeg tror det har noe med motstand å gjøre. Dersom vi i en fortelling opplever mennesker som etter hvert får det bra og møter liten motstand i livet, mister vi interessen.

Boka av Gavalda er et godt eksempel på dette. Vi opplever 4 mennesker som på ulike måter sliter med livet. Dette gjør dem interessante. Vi lurer på hvordan de etter hvert kommer til å takle hverdagen sin. Når ting faller på plass for de fleste av dem allerede halvveis inn i boka, gir det oss en umiddelbar leserglede på deres vegne. Men spenningen blir også borte.

Barn i alle aldre bør lese Roald Dahl. :)

Jeg har tidligere stilt samme spørsmål. I en slik diskusjon bør vi skille mellom hva vi synes er ei god bok (for oss) og hva som evt. er nobelpris-materiale. Foreslår ellers at du titter på svarene under mitt tidligere innlegg. Her er det mange gode kommentarer.

Populærmusikk fra Vittula og Klokken i Makedonia fikk begge fram smilet. Det var særdeles hyggelig lesning. Takk for gode tips!

Absolutt! Jeg setter stor pris på slike tilbakemeldinger. Tusen takk!

Da synes jeg du skal lage en slik tråd, Rose-Marie. Det er en interessant diskusjon. Og det kunne være morsomt å høre de verste og beste metaforene og sammenlikningene folk kan huske. I farta kan jeg huske at Sanson hadde noen skikkelig verstinger i boka Vinter i Madrid. Og at Thomsen konsekvent bruker glimrende billedlige uttrykk i Klokken i Makedonia.

Selv mener jeg at språket må holdes oppe av sin egenart, at forfatterens oppgave må være å finne sitt eget genuine uttrykk, og at virkemidlene ikke er så viktige i seg selv. Kunsten er å beskrive en situasjon, en person eller natur og gjenstander på en slik måte at vi som leser opplever det som nyskapende, at det i beste fall kan gi oss ny erkjennelse eller gjenkjennelse. Hvis dette skapes gjennom fiffig bruk av sammenlikninger, så er hensikten oppnådd. På den andre siden, hvis ord brukes i overført betydning slik at det blir kunstig, virker det mot sin hensikt.

Du har sikkert rett. Uansett om man bruker "som" eller ikke, så snakker vi om et ord eller uttrykk som brukes i overført betydning, ikke en parallell fortelling. Det var dette jeg ønsket å skille mellom. :)

Lenge siden jeg studerte litteratur, men jeg tror det du sikter til er en parallell historie, ikke noe som egentlig har en overført betydning, men en fortelling eller parallell hendelse som har sammenheng eller fellestrekk med en annen.

En metafor tror jeg kan defineres som et bilde. For eksempel "Hun skinner som en sol". Her er sola en metafor. Det er vanskelig å finne gode metaforer som ikke har vært brukt før. Jeg forsøker heller å unngå å bruke bilder enn å bruke forslitte uttrykk.

I en tekst kan forfatteren skape sine egne metaforer. I boka mi er "en flokk hylende indianere" et bilde på hovedpersonens angst, fordi jeg først introduserte indianerne gjennom en annen fortelling. Dette kan være en måte å unngå metaforer som er brukt til kjedsommelighet.

Jan Kjærstad er en mester i dette. Han kan til og med skape egne ord og uttrykk som senere brukes som forklarende bilder. Denne problemstillingen opptar meg som forfatter og leser. Er det mulig å skape nye bilder av virkeligheten som fornyer vår oppfatning av den, eller må vi da som Kjærstad skape et helt nytt språk?

Fint at du påpeker både det du likte og ikke likte med boka. Det er en viss nærhet mellom forfatter og plot. Helt klart. Ellers kan jeg ikke huske at jeg brukte mye metaforer, men nå er det jo en stund siden jeg jobbet med stoffet ... :)

Jeg er helt enig i at De gales hus definitivt er Fossums beste. En liten SPOILER ALERT: Varsleren ble for meg en middelmådig opplevelse. Noen ganger passer Fossums stil veldig godt. Hun pleier jo å tilnærme seg forbrytelsen på en noe dvelende måte. Her synes jeg det ble langtrukkent, og når oppsummeringen kommer til slutt, ble den kun forutsigbar og lite forløsende. Dessuten ble jeg sittende å lure på hvorfor det tok så lang tid før den ellers så handlekraftige Sejer fant fram til gjerningsmannen. Det tar jo flere måneder selv om de har en god beskrivelse og dette tydeligvis handler om et relativt lite forstadsmiljø.

Tusen takk! Det var en hyggelig melding å få. :)

Beklager at jeg ikke kan følge opp dette fantastiske initiativet. Jeg kommer sterkere tilbake og håper at jeg får en anledning til å komme en annen gang.

Det var bra!

Takk for at du sier fra. Jeg videresender kommentaren din til forlaget.

Morsom tråd. Det har nok blitt noen "ufrivillige" lesestunder opp gjennom åra. Det var verre før, da man måtte huske å fylle ut et kupongkort og sende det i posten.

Den siste som dukket opp uventet i postkassa var Karin Fossums Varsleren i lydbok før jul ifjor, men det ble en fin julegave til svigermor.

For tida handler jeg ikke av Bokklubben. Det blir for dyrt i lengden. Dessuten har jeg ikke plass til flere bøker. Biblioteket er et langt bedre alternativ.