Bokelskere.no

Jeg er i Firenze for drøye hundre år siden, mens jeg i det virkelige liv var der for tre dager siden;) Den gangen var jeg en ung kvinne som reiste med min eldre, ugifte og litt stakkarslige kusine som ledsagerske, - og hun tok veldig på vei for at vi ikke fikk et rom med utsikt slik vi var lovet!

"Et rom med utsikt" av E.M. Forster. Den er nå for første gang oversatt til norsk, men det er jo en svært kjent film også;-))

Nå har jeg akkurat fullført denne for tredje gang! Det er riktignok over 20 år mellom første og siste gang, men jeg fikk det jeg ville ha denne gangen også: gleden ved å ha nesten 900 sider med sammenfiltrede menneskeskjebner som utvikler seg over tid. Tiden er siste verdenskrig, som personene gjennomlever ( - og noen ikke - ) på svært forskjellig vis. Det er en grupperoman hvor de fleste personene er jøder, og samtidig er kvinnevinklingen tydelig, - Marge Piercy er jo en av de store kvinnelige forfatterne i USA på 70- og 80-tallet. Historisk virker boken svært etterrettelig når det gjelder hva som skjedde når, hvor og hvordan. Forfatteren har da også utført et grundig forarbeid over ti år!
Den anbefales på det varmeste!
(Og det litt ironiske er at jeg har skrevet dette mest som en anbefaling til dem som ikke har lest den. Men det vil mest sannsynlig nesten bare bli lest av dem som allerede har lest boka!)

Sigrid Undset gjorde dette i en av Olav Audunsson-bøkene. De er skrevet etter Kristin Lavransdatter-trilogien, men de handler noen ti-år tidligere enn den. Der lar hun hovedpersonen ha et kort møte med den unge Lavrans som reiste nordover til Sel med kone og små barn. Det var virkelig "amazing" da jeg leste dette på 70-tallet en gang, jeg hadde et nært forhold til Kristin og familien hennes, og jeg hadde aldri opplevd at en romanskikkelse kunne dukke opp i andre bøker før.

Og nå juger jeg! Det skjedde jo i bøkene til Anne-Cath. Vestly! Plutselig traff jo Mads (en av de åtte ungene) Ole Aleksander og ble bestevenn med ham! Og noe lignende tror jeg skjedde i noen av de andre bøkene hennes. Men jeg husker det også som veldig fascinerende, skikkelsene blir jo enda mer virkelige når de kan dukke opp i flere bøker!

Tja, jeg vet ikke akkurat hvordan jeg "klarer" det, men jeg vet at jo bedre jeg synes en bok er, jo viktigere er det for meg å formidle det. Dels fordi jeg er så full av den at jeg er nødt til å få det ut, og dels fordi jeg mener at denne boken må alle få høre om:-)

Men jeg har vel skrevet litt om andre bøker også, dels for å klargjøre for meg selv hva jeg egentlig mener om den, og dels for å høre om noen andre er enig. Jeg skriver ikke så veldig lange kommentarer, og prøver heller å gripe fatt i hva boken dreier seg om og hvordan den virker på meg, enn å gjengi handlingen. Jeg oppfatter selve handlingen som uinteressant i den sammenheng, i det hele tatt opplever jeg det som helt ødeleggende å lese anmeldelser som gjengir handlingen, - så dem styrer jeg unna;)

Hva som er "god litteratur" og hva som er "en god bok for deg" er vel ikke nødvendigvis det samme?

Dessuten synes jeg faktisk det noen ganger kan være greit at det startes en ny diskusjon, - når den forrige er gammel og lang blir det så mye å lese gjennom;)

Og jeg har tenkt som så at jeg får stå for det jeg mener overfor kjente også;) Men jeg skal innrømme, - jeg har ikke vervet venner bevisst, har likt å ha dette litt for meg selv uten å skulle fortsette diskusjonen på jobben dagen etter!

Snusmumrikken! ;))

Og her er det jeg skrev om og siterte fra den norske utgaven;)

Og når du har lest ut "Den allvarsamma leken" kan du, hvis du vil, lese "För Lydia" av Gun-Britt Sundström fra 1973. Det er en parafrase over "Den allvarsamma leken", lagt til nåtiden og som et forsvarsskrift for Lydia;)

I begynnelsen av september 1807 ble København beleieret og bombardert av engelskmennene til de kapitulerte og måtte gi fra seg orlogsflåten. Dette tvang dem over på Napoleons side i krigen, noe som førte til at Norge plutselig var i krig med England. De satte i gang blokade, så Norge ble avskåret fra import av korn. Her står det litt om forsøkene på å skaffe korn til landet i 1807, mens Terje Vigens drama utspant seg i 1809.

Ellers er det jo artig å se hvor mangefasettert Terje egentlig er skildret. Han er jo Norges store helt, som rodde til Danmark etter mat til kone og barn, inkarnasjonen av "alt hva fedrene har kjempet". Men før han var kommet dit i livet, var han jo en "vild krabat" som rømte til sjøs i ung alder. Senere ble han gift, i en hast, og "Folk mente han angret på den bedrift, som bandt på et sæt ham fast". Men, så kom datteren, og han forandret seg: "Der sagdes, at Terjes sind med et, fik alvor fra denne stund. Han trælled og sled og blev aldrig træt, av at vugge sit barn i blund".

Og hvordan dramaet videre utspiller seg, har mesterens klare stempel! Men verseføtter og desslike har jeg ingen kunnskap eller formening om;)

Det er en stund siden jeg leste Terje Vigen nå, men jeg har sterke minner om det, og det sitter dypt. Jeg husker min farmor leste det for meg da jeg var liten, og at hun begynte å gråte, - og det var ikke langt unna for meg heller da jeg leste det igjen for noen år siden;)

Men det som slo meg sterkest ved gjensynet, var hvor aktuelt diktet fremdeles er! Jeg har nok hatt lett for å tenke på det som en bit av vår dramatiske historie, men ser jo nå hvordan det er tilgivelsens seier over hevnen, som er hovedmomentet, - vekket av empatien med den lille engelske piken. Hvordan dette reddet liv, og ga Terje Vigen fred.

Det burde vært mye mer fokusert på dette diktet utifra denne vinklingen, - nå i vår tid kan det sannelig trengs! Jeg vet det har vært laget en forestilling, - bla. vist i Egypt, var det ikke så? Men noen burde lage en storslagen film, igjen! Det ble visst laget en for veldig, veldig lenge siden, - i Sverige (eller husker jeg feil?).

Men altså, jeg vil slå et slag for å løfte Terje Vigen frem i lyset igjen! For en historie!

Jeg har en følelse av at jeg er i mindretall når jeg skriver med (nesten) fullt navn, og det hadde jeg ikke ventet da jeg registrerte meg. Jeg tenkte vel mest på dette som et stort selskap hvor vi sitter og skravler, og at jeg får vedkjenne meg det jeg mener. Hvis noen skulle google meg og finne dette, så vær så god og velbekomme! Men det har kanskje noe med alder og yrke å gjøre, jeg har f.eks. ikke tenkt å søke noen ny jobb. Samtidig bidrar det vel til at jeg skjerper meg litt når jeg skriver, selv om jeg har gått i fella og kokt over noen ganger;)

Jeg har imidlertid et mellomnavn som jeg skjermer, det er litt sjeldent og litt kjent i kulturkretser, og jeg vil nødig bidra til å "drite" ut det!

Jeg så bare begynnelsen, så orket jeg ikke mer;) Ikke fordi det var dårlig, men fordi det var så virkelighetsnært og tragisk, og jeg tror jo jeg vet at det ikke går så bra. Huff, jeg orket ikke dette, - har hyggeligere ting å bruke tiden min på!

Det er kanskje bare for medlemmer?

Jeg presterte visst å sette en veldig snever overskrift, men det var det som bandt de to bøkene jeg nevnte sammen. Flott at du ser litt lenger!

Og "Flukten til Watership" er praktfull, - jeg tror den går både for litt store barn og for voksne. Jeg leste den høyt for mine sønner, og jeg tror vi hadde like stor glede av den! Skjønt den var ganske skummel;)

Denne er helt trygg, - menneskene er bare snille (bortsett fra at de bedriver elgjakt, men det berører jo ikke hovedpersonen)! Historien er veldig vakker, nettopp når det gjelder forholdet mellom dyr og mennesker!

Og et annet ord er "vitring" som ikke finnes i bokmålsordboken, bare i nynorskordboken! Det betyr "varsling, melding, vink", og det er jo litt rart å bruke det når resten av boken er på bokmål, - det er jo ikke et alment kjent ord, er det vel? Man skjønner det jo av sammenhengen, men ... Og forøvrig var ordet "seter" brukt litt uvant noen ganger, nærmest om setervollen i motsetning til husene. Men her er jeg ingen ekspert, - hverken på seterbruk eller språk.
Vel, vel, - nå kom det alt sammen, siden du nå var så "dum" å svare;-) Det viktige var jo at boken var fantastisk!

Jeg har akkurat fullført "Hunden" av Kerstin Ekman. Den handler om en hund som må klare seg alene i villmarka, en fantastisk skildring, både av hundens strev og, ikke minst, av det skogs- og seterlandskapet han levde i. Den kan anbefales på det varmeste.

Når jeg skriver her nå, er det fordi den minnet meg om en annen bok om tamme dyrs ferd gjennom villmark: "Den utrolige reisen" av Sheila Burnford. Det er kanskje egentlig en barne/ungdomsbok, jeg selv fikk den som 13-åring og anså den som min første "voksenbok", da uten tegning på forsiden og sider med tett og liten skrift;) Det er en gripende og sjarmerende skildring av to hunder og en katts ferd på tvers av Canada (tror jeg) og kan anbefales til de dyre- og naturglade!

Ja, dette var virkelig en perle! Her er man helt inne i naturen, i skogens og seterbrukets verden, og følger alle årets endringer fra innsiden, beskrevet med en kunnskap og sans for detaljer som får det til å svimle for meg her jeg sitter i sofakroken og kjenner alle naturens lukter og hører dens lyder. For jeg ser denne verdenen fra en hunds ståsted, med de perspektiver og opplevelser det gir, - spennende og gripende nok til å få gåsehud av!

En klar favoritt, - denne stiller i klasse med "Kilden" av Gabriel Scott og skal leses mange ganger!

Det eneste lille minuset ligger i oversettelsen, men det er vel straffen for å lese den på norsk. Stort sett er den veldig bra, men jeg stusset litt på ordvalget noen ganger, - vi snakker da vel f.eks. ikke om en "entree" i en seterbod?

Snøen har smeltet, og jeg går med snuten ned i den varme, duftende bakken hvor det krisler og krasler av noe levende jeg kanskje kan spise, - for jeg er så sulten! Jeg er bare en hvalp som har måttet klare meg helt alene i skogen gjennom vinteren!

"Hunden" av Kerstin Ekman

Og nå skulle jeg til å legge inn akkurat det sitatet, men det var ikke nødvendig, - her lå det klart:-)