Bokelskere.no

Jeg er også kjempefornøyd, - men mer med boka enn med meg selv som detektiv, selv om jeg også skjønte en del;) Men det var altså så morsomt å lese en sånn type krim igjen - attpåtil en jeg ikke hadde lest før;) - , og jeg synes Lahlum klarte det helt flott! Jeg mener han traff tonen i det litt høytidelige, gammeldagse miljøet godt, - selv om 1969 ikke er like fjernt for meg som for ham;) Og i motsetning til andre her inne, synes jeg forholdet mellom K2 og Patricia var helt herlig, - jeg opplevde den lynende intelligente unge kvinnen som Poirot, mens jeg-personen var en fomlende Hastings, - veldig morsomt!

Var det bare tegninger og nesten ingen tekst? Da var det av den samme som laget en bok om en snømann, - Raymond Briggs, heter forfatteren, men jeg husker ikke tittelen på boka. Jeg lånte den på bibilioteket for over 20 år siden og "leste" den for gutta mine. Jeg hadde også veldig sans for den forkjølete julenissen som måtte dra rundt med alle presangene og omsider kom seg hjem hvor han kunne drikke varm te, - typisk britisk;)

Sorry, glemte meg helt, - også jeg som alltid har ergret meg når folk ikke oppgir hvilken bok de er i! Jeg er i Hans Olav Lahlums bok av året: Satelittmenneskene.

Nå er jeg i Oslo i mai 1969 og etterforsker mordet på mangemillionæren Schjelderup. Han falt om i sin praktvilla under en middag med ti inviterte gjester, - og nå er det snart opplesing av testamentet med de samme ti til stede;)

Det er så lenge siden jeg leste den, så jeg vet ikke om jeg tør anbefale den som annet enn et tidsbilde, - og så altså dette artige poenget som det ville være "spoiler" å nevne;)

Jeg tenkte å nevne denne også, men prioriterte "Bull" fordi selve poenget i historien der er litt overraskende og faller ned i hodet mitt med jevne mellomrom, selvom jeg egentlig ellers ikke husker så mye av handlingen, - bortsett fra at jeg altså tror den er et fint tidsbilde;)

Når det gjelder julebøker, tenker jeg først og fremst på Gabriel Scotts "Tante Pose", - den sitter dypt, helt fra vi på folkeskolen(!) ble lest høyt for fra den i adventsstundene:) Men jeg tenker også på billedbøker jeg leste høyt for mine barn, - særlig Astrid Lindgrens "Jul i Bakkebygrenda" og "Se, Marikken, det snør", - det er jul det! Samt alle Carl Barks jule-Donaldhistorier! - Oj, nå begynte jeg jo nesten å glede meg til jul, - 5. november!

Norge på 1930-tallet finner du også i bøkene til Gunnar Larsen, journalist og forfatter. Han skrev bl.a. "To mistenkelige personer" som regnes som den første dokumentarromanen i Norge, - også den en kriminalsak, som Køber-saken. I "Bull" finner du en litt spesiell kjærlighetshistorie i tidsriktig Oslo-koloritt (så vidt jeg husker;)!

Og jeg har delt det videre på min facebook-side!:)

Jeg synes jo det er en selvfølge å lese bøker på nynorsk, men ser til min store forskrekkelse at noen faktisk ikke gjør det, bevisst! Ubegripelig!

Takk skal du ha, - jeg var litt usikker på om de kanskje var fra slutten av 1800-tallet:) Også ser jeg jo at jeg skrev navnet hans feil, og regnet i grunnen med det, for jeg gadd ikke sjekke det da jeg skrev, - men jeg burde jo visst at det i hvert fall var med to a'er på den tiden!

Jeg kan ikke huske å ha truffet på forfatteren selv i noen bøker, men det har vært en del tilfeller der en person fra en tidligere bok har dukket opp i en annen sammenheng, og det har jeg alltid syntes har vært veldig fascinerende! Det første jeg husker av slikt, var da Ole Aleksander plutselig dukket opp og ble venn med Mads i "Mormor og de åtte ungene"-bøkene:-))

Vel, etter min mening avhenger det av hvor mye du skryter av det du leser, og hvor mye du gir uttrykk for din forakt for dem som ikke leser like høytstående(!?) litteratur som du.

Ja, da har du noe å glede deg til med Alberte-bøkene!

Jeg regnet jo i grunnen med det, men nevnte henne for sikkerhets skyld;)

Dag Solstad har jo skrevet en trilogi som handlet fra "de harde 30-åra" på Grünerløkka, - og når utspant Oskar Bråthens bøker seg? Husker ikke, men nevner dem for å få med skildringer fra forskjellige sosiale miljøer, for den gangen kunne man virkelig snakke om forskjeller!

Også skrev hun "Nødrop fra en myk sofa" og "Gråt, elskede mann", og sikkert noen flere. De skildrer kjønnsrollene på slutten av 60-tallet, vil jeg tro, - hun er selv født i 1935.

Enig med Reidun, - jeg leste den da den kom og likte den svært godt, men da var jeg 25;)

Bjørg Vik?

Jeg tenkte fort på Johan Borgen, Sigurd Hoel og Torborg Nedreaas, og mens jeg skriver tenker jeg at Cora Sandels bøker er jo fra den tiden, og så fører hennes "Alberte" meg til Sigrid Undsets "Jenny", - og nå får jeg snart problemer med å stoppe;)

Og så vil jeg benytte anledningen til å slå et slag for å bruke klassikerne som en kilde til fortiden, nettopp slik som du tenker, - i steden for å avfeie dem som "utdaterte", slik noen gjør!