Utrolig morsom bok
-Du venter her. Sitt helt i ro, ikke pust engang. Ellers blir det julefeiring på en øde øy med krokodiller på alle kanter.
Eg kan vel ikkje for at eg er som eg er, sa Stina.
Litt for inngående om predikantlivet i starten av boka, men den tar seg opp etterhvert.
Ho gav seg over til kjenslene sine og let seg røre av fuglesongen.
Etter å ha lest "Slåttekar i himmelen", så jeg veldig frem til denne boka, men den innfrir ikke helt. Hoem har et godt språk, men jeg fanges ikke like godt inn i historien som jeg gjorde i den første boka. Ser frem til bok nummer tre.
I galleriets kafè fikk jeg selskap av snille gamle damer med hatt og alt for mye leppestift. Noen av dem så ut som kloninger av Miss Marple. Mye skilte oss, men via kakedisken fant vi veien til en felles himmel.
Som Henry Miller skal ha sagt: "Reisens mål er ikke et bestemt sted, men en ny måte å se tingene på". I beste fall er den et utmerket middel mot trangsynthet og fordommer.
Får ikke helt bestemt meg for om denne boka er toppscore. Boka er god, men jeg opplever den også som,tidvis ujavn. Jeg veksler med å være oppslukt, for så å måtte lese et kapittel om igjen.
Å, tusen takk for tips. De skal jeg lese.
Fantastisk! Hva skal man lese etter å ha lagt denne fra seg?
Når ei flaske kan finne veien på egenhånd over havet, så må jo jeg kunne komme meg til Frankrike med en livbåt.
En god sommeropplevelse å lese denne igjen. Scenen i begynnelsen av boka der Mari klæsjer soft-isen sin i ansiktet på frøken Kjær er virkelig kostelig. Denne boka har alt: Sommer, skoleavslutning, sjø, øyer, båt, morild, forelskelse, gammel kjærlighet og sommerpostkort.
En kan spørre seg om det var tilfeldig, men da kan en jo svare at tilfeldigheter er noe av det viktigste som finnes her i livet. og hadde vi ikke hatt tilfeldighetene, hadde vi heller ikke hatt noe særlig håp-
Linn Ullmann skriver utrolig godt i denne boka, og hun utfordrer roman og biografisjangeren. Dette gjøres på en mesterlig måte og leken med sjangeren gjør boka original. Hun beskriver sin oppvekst med sine kunstnerforeldre på en hudløs måte, noe som gjør at boka treffer meg midt i magen. Boka er til tider vondt å lese, særlig det som omhandler hennes forhold til moren. Anbefales!
Noen har perfekt gehør, de kan høre en bie surre ...
Egentlig tror jeg at jeg har sørget over foreldrene mine hele livet. De forandret seg foran øynene mine slik barna mine forandrer seg foran mine, og jeg vet ikke helt hvem jeg var for dem.
Ikke like god som "Et helt halvt år", men absolutt en god oppfølger,
Jeg hadde dem på meg i sengen, i badekaret og i lekeparken hele sommeren. Favorittantrekket mitt var glitterstøvlene og humlestrømpebuksene.
..."jeg er skikkelig god til å lage te" ... "og min erfaring er at det ikke er mange ting som ikke kan fikses med en skikkelig god kopp te... "