Jeg stålsetter meg for et eller annet nifst eller makabert, men mamma tar meg med inn en vei til et sted som heter Elephant House, en knallrød kafê med et skilt i vinduet som stolt erklærer:
Harry Potters fødested
Er det sant? sier jeg, og følger etter henne inn. Jeg er målløs når mamma og jeg utforsker kafeen. Det skal altså være her, på Elephant House, at forfatteren J.K. Rowling- den ekte J. K. Rowling - diktet opp Harry, Hermine og Ronny.
Her satt hun ved ett av trebordene og skapte Galtvort og Azkaban og Diagonallmenningen.
Her fant hun opp rumpeldunk og tretrollmannsturneringen og dødstalismanene. Til og med de små båsene på toalettet forteller en historie. Veggene er fulle av takkemeldinger. Så mange språk og håndskrifter at alt blandes sammen og tapetserer veggene med kjærlighet: et varig minnesmerke over en legendarisk bokserie.
ÅR ETTER ÅR planter en ensom gjeter eikenøtter i en karrig og forlatt dal i det sydøstlige Frankrike. Han gjør det av en eneste grunn: Han vil se traktene blomstre og befolkes igjen. Novellen er skrevet av Jean Giono, oversatt til norsk av Hanne Herrman og omslaget er laget av Stian Hole. Det er lenge siden jeg har lest en så vakker fortelling. Dette er rett og slett en perle av en novelle. Les sagte og nyt språket. Jeg håper flere av forfatterens tekster er oversatt til norsk, for han vil jeg lese mer av.
Jeg er trøtt av nyhetene. Jeg er trøtt av at de framstiller sånt som oppsiktsvekkende som ikke er det, og behandler sånt som virkelig er forferdelig, så naivt. Jeg er trøtt av krassheten. Jeg er trøtt av sinnet. Jeg er trøtt av småligheten. Jeg er trøtt av egoismen. Jeg er trøtt av at vi ikke gjør noe for å stoppe den. Jeg er trøtt av at vi oppmuntrer til det. Jeg er trøtt av volden som er der og jeg er trøtt av volden som er på vei, som kommer, som ikke har skjedd ennå. Jeg er trøtt av løgnere. Jeg er trøtt av skinnhellige løgnere. Jeg er trøtt av hvordan sånne løgnere har latt det skje. Jeg er trøtt av å måtte lure på om de gjorde det av dumhet eller med vilje. Jeg er trøtt av løgnaktige styresmakter. Jeg er trøtt av at folk ikke bryr seg om de blir løyet for lenger. Jeg er trøtt av å måtte være redd. Jeg er trøtt av fiendskap. Jeg er trøtt av feigsomhet.
Jeg tror ikke det er noe som heter det, sier Elisabeth.
Jeg er trøtt av å ikke vite hva ting heter, sier moren.
Når vi blir født, er alt smått, så vokser det, sakte, men sikkert ser vi at det meste blir større, noen ganger for stort, det baller på seg, før det meste begynner å bli mindre igjen, mindre og mindre, helt til vi får plass i en trang urne som dette, som det heller burde stått en pen bukett i.
De første dagene av Maja Lunde har jeg lyttet til på Storytel. Det er forfatteren selv som leser. Maja Lunde tar oss tilbake til dagene da pandemien traff oss i mars 2020. Som forfatter er hun vant til å ha hjemmekontor, men ikke med hele familien. Mens hun jobber som forfatter, så skal tre unger ha hjemmeskole. I romanen beskriver hun isolasjon, bekymring og usikkerhet, men også håp om fremtiden. Dette er en historie om verden som endret seg totalt fra det vi var vant med og vi kommer tett på. Mange situasjoner det er lett å kjenne seg igjen.
En liten viktig bok, men vond å lese. Hvis jeg skulle bli borte en gang av Åsne Maria Gundersen handler om en ung kvinne som har vokst opp med en mor med kronisk sykdom. Forholdet mellom dem er ikke så bra, og når datteren vokser til, går hun fra å være datter til å bli pårørende. Det er en roman om å miste noen før de dør, og å sørge over det forholdet som ikke var. Boka har korte kapitler, flere sider har bare en kort tekst, forfatteren skriver utrolig godt.
Mamma og pappa. Som barn trodde jeg at de visste hva de holdt på med, men de gjorde ikke det i det hele tatt, de visste ikke noe mer enn jeg gjør nå.
Så satt hun på verandaen og så månen komme opp. Snart flommet det ravgule skinnet over jorden og stilte dagens tøtst.
"Lyst Mørke" av Geir Jacobsen er en vakker roman. Den handler om sorg, familie, vennskap, kjærlighet, savn, både sanne og usanne historier, gode samtaler, lek mellom far og sønn, lidenskap for fotball og musikk, men først og fremst handler den om en 12 år gammel gutt som mister en god far, en far som blir bare 34 år gammel, hvordan sorgen preger ham, familien hans og hvordan den sakte men sikkert gjør et forsøk på å repareres. Forfatteren balanserer sorg, gleder i minner fra fortida og handling i nåtid på en perfekt måte. Som leser måtte jeg trekke på smilebåndet flere ganger, og i kapitelet der faren hjelper sønnen sin med lekser og lærerinnen, Lindgren ringer hjem til familien, er kostelig. 🤣 Farens svar på livets spørsmål samsvarer ikke alltid med verden rundt, men farens evne til å sjarmere omverdenen må ikke undervurderes, og i løpet av en kort telefonsamtale har han også sjarmert frøken Lindgren. 👍 Det samme gjelder historien om faren og sønnen som leker astronauter, sønnen er Neil Armstrong og faren Buzz Aldrin. Boken har i det hele tatt mange episoder som får leseren til å trekke på smilebåndet.😊
Faren fremstår som en god og lekende far, en free spirit, som i sitt korte liv ikke lot seg stanse av noe, men levde ut sine drømmer. Han var ikke så nøye med hverdagsregler, det var helt ok å spise is før middag. 😊
I kapittelet om sirkus, fikk jeg assosiasjoner til Sveriges best solgte roman, "Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant" av Jonas Jonasson. Det er først og fremst fortellingen om hvordan faren var som person som gjør at jeg gjør denne koplingen.
Handlingen i boka er lagt til midten av 80-tallet. Forfatteren bruker flere hendelser fra denne tida i boka si, blant annet VM i fotball, live aid, Bobbysocks og Olaf Palme for å nevne noen. Han gjør også en sving innom barnelitteraturen, der 12-åringen opplever godtebutikken på danskebåten som et sted der Willy Wonka kunne dukke opp som bestyrer.👍
Vennskap og familie står sentralt i denne boken, og hovedpersonen har mange gode venner rundt seg, både voksne og på egen alder, som hjelper ham gjennom sorgen. Boken er sår, men det er mye fremtidshåp. Anbefales. 😊😊😊
Eg legg brevet frå bestemor ned på benken. Eg trur ikkje på Gud. Eg trur ikkje på teikn. Eg trur ikkje på det overnaturlege. Men eg trur på bestemor.
Alltid tilgivelse av Anne B. Ragde er den fjerde boka om Neshov familien. Det er ganske lenge siden jeg leste de tre første bøkene og jeg var veldig begeistret for dem. Burde kanskje lest dem opp igjen før jeg begynte på denne. Selv om dette er et hyggelig gjensyn med Torunn, Margido, Erlend og Krumme, så når ikke boka helt opp til de tre første bøkene i serien. Den blir dessverre litt for forutsigbar. Jeg gyver likevel løs på bok nummer fem, Liebhaberne. 😊
Sjelden har jeg lest en roman som er mer intens, til tider ubehagelig å lese, og samtidig så vanskelig å legge fra seg. Helene Uri har et fantastisk språk. Det er rett og slett gnistrende skarpt i denne boka. Hålke er en bok som handler om Ebba og Karl, et eldre ektepar som har to voksne barn og barnebarn. De har levd et helt liv sammen. Ebba og Karl bor i en leilighet, og når handlingen foregår, er det så glatt ute at de ikke kan gå ut. Kommunen har ikke penger til å strø veiene, så de er stengt inne i denne leiligheten med lite mat og kaffe igjen. Som leser får man innsikt i både nåtid og fortid, og man føler seg som en kikker i enkelte scener der ekteparet krangler, elsker, tar opp utroskap, sjalusi, brudd, bebreidelser, vold, kontroll, barneoppdragelse, valg av karierevei osv.
Det er få andre personer med i denne fortellingen, med unntak av Ebbas venninne som ringer og en nysgjerrig nabodame som banker på døra et par ganger etter å ha hørt dunk og skrik fra leiligheten.
Dette er rett og slett et usminka portrett av et langt ekteskap, om valg man tok og ikke tok.
"Å GÅ - ett skritt av gangen" av Erling Kagge er en liten bok på bare 173 sider. Kagge sier selv i boken at han liker å spasere, men i denne boken er det høytt tempo, samtidig som det er rikelig plass til refleksjon. Han får også leseren til å reflektere. Boka starter med at Kagge forteller om da bestemoren sluttet å gå, samtidig som han forteller om datterens første skritt. Boken avsluttes med morfarens siste skritt på Akershus Festning i februar 1945. Tyskerne hadde dømt han til døden. Mellom disse fortellingene er det fortellinger om å Kagges egne ekspedisjoner, om å gå på Mount Everest, om turen i kloakken under New Yorks gater, om månelandingen og de første skrittene på månen, fortellinger fra bibelen, filosofi, forskning, vitenskap, om forfattere, og det er fint å lese Kagges hyllest til fiolosofen Arne Næss. Kagge tar oss 70.000 år tilbake i tid, til da homo sapiens begynte å vandre ut fra Afrika. Om bipedalisme, som er å bevege seg på to bein, og han snakker om betydningen av å gå i dag.
Denne boken likte jeg godt. Kagge har åpenbart lest mye om det å gå og ikke minst reflektert mye over det selv, som han raust deler med leseren og hjelper leseren igang med egene refleksjoner. Denne boka passer ekstra godt å ha på øret som lydbok. Terningkast 4+ 🙂
"Betzy Fortellingen om en norsk foregangskvinne"
Boken om Betzy Kjeldsberg er skrevet av Frid Ingulstad er en fantastisk bok. Forfatteren skriver så godt at man får lyst til å lese av henne når man er ferdig med boka. Betzy Kjeldsberg stod i front når det gjelder kvinnekamp og likestilling. Hun er født i Svelvik 1.november 1866, på en tid det ikke var vanlig at kvinner kledde seg i bukser og syklet, men det gjorde hun, og andre kvinner snakket om henne og viste åpent sin forakt for det de mente var lite kvinnelig oppførsel. Betzy Kjeldsberg ble Norges første fabrikkinspektør, hun var politiker i Venstre og hun var med på å starte en Diskusjonsforening, som sener ble forløperen til Norsk Kvinnesaksforening. I boka beskriver Inguldstad at for Betzy Kjeldsberg var det å drive med kvinnekamp et kall hun hadde hatt fra hun var 17 år gammel. Hun var gift og fikk 6 barn. Frps Siv Jensen er oldebarnet til Betzy Kjeldsberg. Boka får terningkast 6 av meg.
Slottet av Agnar Lirhus er en spenningsroman for barn. Den starter som en mobbefortelling hvor Tor, Line og Ali er de eneste i klassen som ikke er invitert til den kule badebursdagen til klassens bølle, Tommy. Tommy bor nemlig på et slott. Tor, Line og Ali vil hevne seg og lusker seg inn i slottets hage på natten hvor de har planlagt å ta hevn. Men ting går ikke helt etter planen og snart har de rotet seg opp i noe som blir et langt større problem for dem. Boka er lettlest, spennende, handler om vennskap og det å stå opp for det man synes er rett og galt.
Forfatteren, Agnar Lirhus er fra Moss, og når man ser på bokas omslag, så er omslaget neppe tilfeldig valgt. Slottet ligner en kopi av Refsnes Gods.
Ellers er jeg ikke noe menneske av Agnar Lirhus er en sterk ungdomsroman om mobbing. Mathilde er 14 år. Hun går ikke på skolen fordi hun blir mobbet av jentene i klassen. Moren til Mathilde har mer enn nok med sine egne problemer, så Mathilde forteller ingenting til moren. Skolen er bare opptatt av å skryte av hvor godt det er å være elev ved skolen deres. Ingen voksne tar ansvar. Mathilde sitter hjemme og rømmer inn i en verden av dataspill på internett. Der møter hun Xiu, som blir hennes beste venn. Boka er spennende og godt skrevet. Forfatteren tar mobbeproblematikken på alvor. Mobbingen blir beskrevet like stygg og brutal som den er. Anbefaler også voksne å lese boka. Kanskje flere vil løfte blikket.
"BRUDDET Byen som ville ha Brexit" av Yohan Shanmugartnam og Line Ørnes Søndergaard er fire dokumentarserier som har stått på trykk i Klassekampen og som ble til bok. Dokumentarene stod på trykk i 2016, 2017, 2018 og 2019. Handlingen er lagt til byen Boston, Lincolnchire, et par timers togtur nordøst for London. Boston var byen med høyest antall stemmer for Brexit, hele 75,6% stemte for å forlate EU. Boston har stor arbeidsinnvandring fra Polen, Litauen, Latvia, Romania og Bulgaria som jobber på jorder og fabrikker for luselønn og under Dickens-aktige forhold. Fri flyt av arbeidskraft, fungerer sikkert fint hvis man er journalist eller lege. - Men hvis man er fabrikkarbeider, får man hele tiden høre av sjefen at det står 50 stykker som bare venter på å ta over jobben din hvis du klager. Dette fører til underbetalte jobber og utnytting av mennesker.
I boka møter vi alenemoren Alexandra, som forsøker å manøvre sitt eget og barnas liv gjennom den turbulente Brexit-prosessen. Vi møter også gårdsarbeideren og fiskeren Albert, som er født og oppvokst i Boston, en by fra sine glansdager var en av landets viktigste havnebyer og et bindeledd til Europa.
Liker du å lese om virkelige mennesker og hvordan politiske prosesser er viktige og påvirker folks liv, er dette en bok for deg. Denne boken gir et innblikk i hvordan mennesker lever livene sine i Brexit-kaoset, hvordan usikkerheten om framtida bygger opp fronter mellom arbeidsinnvandrere og den opprinnelig arbeiderklassen, og hvor raseriet kommer til uttrykk i form av fordommer, fremmedfrykt og rasisme. Boka inneholder fotografier. Anbefales.
"Det regnet fugler" av Jocelyne Saucier er en vakker roman. Den handler om Charlie og Tom, som bor dypt inn i Cannadas skoger. De to er i 80 årene og har bestemt seg for å leve resten av sine liv etter egne regler. Men idyllen blir fort forstyrret av to kvinner. Den ene kvinnen er en fotograf, som er på jakt etter historier fra overlevende etter storbrannene som herjet og raserte Ontario 80 år tilbake. Den andre er en kvinne i 80-årene, som har rømt fra en psykiatrisk klinikk. Denne romanen er en hyllest til naturen, friheten og det dypt menneskelige, kjærligheten, alderdommen og det å få nye sjanser mot slutten av livet.
Denne boka begynte jeg å høre på lydbok. Jeg ser at mange skryter av denne bokserien, men jeg gav opp etter fem og en halv time. Da orket jeg ikke mer pule og fittepreik. Rett og slett kjedelig.