Fin bok å få med seg.
Ville dyr i byen er en bok på bare 32 sider og tilhører serien LESEBRA som gis ut av Gyldedal. LESEBRA er en serie for barn som er i ferd med å lese, og som nettopp har lært det. Så dette er fine nybegynnerbøker å få med seg, både for store og små vil jeg si, for jeg synes den var koselig, spesielt siden jeg er en dyrevenn selv.
Lettlest og lærerik bok
Det er ikke ofte man tenker over hvilke og hva slags dyr som befinner seg i byer. Noen registrerer vi og andre ikke. For som kjent er noen nattdyr og enkelte dyr lever nærmest skjulte liv. Derfor er det kjekt med en slik liten bok. Teksten er skrevet med stor skrift, som gjør det for de som er i nybegynnerfasen på lesefronten lettere å lese, og tekstene er bygd opp som dikt. Dikt med fakta om dyrene som blir nevnt. Dyr som blir nevnt er blant annet rovfugl, brunrotte, flaggermus og mange flere. Det står for eksempel om hvor dyrene som regel oppholder seg og hva slags mat de spiser.
Nydelige illustrasjoner
Jeg vil også gi ros for illustrasjonene av Jens Kristensen, som er mystiske, realistiske og vakre. Dette er på mange måter en fin bok å bla i, både når man skal lese for seg selv eller kanskje lese høyt til hverandre ved leggetid. Da er det fint å koble av med en bok. Dette er bare en av mange bøker som tilhører LESEBRA serien, som vil gi barn leselyst og det er også bøker som består av mange forskjellige tema (ikke bare faktabøker) og forskjellige sjangere.
Ville dyr i byen var en hyggelig leseopplevelse og er en kort og effektiv bok for de som er i lærefasen eller som nevnt, nettopp har lært seg å lese. Så denne skal jeg selvfølgelig gi videre til tantebarna mine.
Fra min bokblogg: I Bokhylla
Her har det blitt mye lesing i hele desember, og det blir nok ikke noe mindre lesing nå i juleferien. Håper også det ligger noen bøker under juletreet i kveld.
Helgen 16.-18. desember leste jeg Døden ved vann av Torkil Damhaug. En spennende bok som har gjort meg mer interessert i å lese flere bøker av samme forfatter.
Denne helgen leser jeg Julemysteriet av Jostein Gaarder.
Ønsker alle bokelskere en riktig fin jul!
Jeg ønsker å trekke fram Hans E Kinck, men har noe problemer med å finne den rette boka til innføring i hans forfatterskap. Aller helst ville jeg foreslå en av hans novellesamlinger, men noveller faller vel kanskje utenfor her. Jeg vet heller ikke hvor lett det er å finne bøker av han, selv om de fleste bibliotek kan skaffe det meste.
Som et hurtig valg foreslår jeg:
1. Fru Anny Porse
2. Novellesamlingen Vaarnetter
Jeg hadde lyst til å komme med noen forslag, men så så jeg flere meget gode alternativer her i tråden. Olav Duun er tidligere en av mine yndlingsforfattere og så har jeg hatt litt kjærlighet til Hans E Kinck. Kongens fall av Johannes V Jensen er også en fantastisk bok.
Jeg vil gjerne være med og stemme.
Denne gangen har jeg også lyst til å være med. Jeg har forsøkt meg et par ganger tidligere, men hoppet av etter kort tid. Eldre norsk litteratur interesserer meg sterkt og særlig perioden fra 1890 til 1940, her er det en mengde gode forfattere..
En dystopi om liv uten minner og uvisshet angående ens fremtid.
Strengt regime
I et hus bor det til sammen 64 gutter. Huset befinner seg på en øde øy, og guttene blir strengt bevoktet og trent opp, både i sportslige og akademiske aktiviteter. Det er ingen fred å få og de vet heller ikke særlig om verdenen utenfor veggene. De kan kun forlate huset når de når en bestemt alder.
Meto er en av gutta og han er en man ikke kødder med. Han er nysgjerrig og glup. Begge disse egenskapene har sine fordeler og han begynner å kommunisere med noen av de andre, prøver å finne ut hva som foregår, og hva som vil skje uten å bli avslørt av vaktene. Vaktene som holder øye med dem kalles Cæsarer, og huset har en leder som ingen noen gang har sett. Blir guttene tatt i å være opprørske eller nekter å adlyde vaktene på en eller annen måte, forventes det straff. Diktatur er ingen spøk. Likevel er Metos trang til å undersøke det som skjer nærmere veldig stor, men vil han få andre med seg?
Ikke noe nytt
Huset er første bok i Metotrilogien for ungdom. Konseptet virket først lovende, men utførelsen var noe annet. Boka var alt annet enn spennende, spesielt begynnelsen og handlingen lot ikke intensitet få det spillerommet den hadde fortjent. Så stor potensiale, men så ble det aldri løftet helt opp, så dette ga ikke spesielt godt inntrykk og det er viktig når det gjelder førstebok. Jeg hadde så lyst til å like den og det var enkelte partier i Huset som var spennende og ga den litt verdighet, men jeg ble aldri fenget og det ga heller ikke noe særlig mersmak. Man blir sittende igjen med en helt grei bok og ikke noe mer enn det.
Yngre lesere (som trilogien er beregnet for), og nybegynnere som har lyst til å utforske dystopisjangeren vil nok like denne boka, og sette større pris på den enn det jeg gjorde. Men for oss som har lest en god del dystopier fra før, blir denne for forutsigbar og boka fører ikke noe nytt i sjangeren. Man vet hva man får.
De neste bøkene i trilogien heter: Øya og Verden.
Fra min blogg: I Bokhylla
Hehe, ligger dårlig ann der. Desverre har jeg så langt i år lest 2 bøker tror jeg "skremt fjes med store øyne" Mye som har skjedd på privat basis de 2 siste årene, så prosjektet er litt lagt på is. Men jeg gir ikke opp. Satser på et langt liv, med mange år igjen å lese på, så tror jeg skal få til å bli mer belest ;)
Han hadde for lengst trådt inn i en verden der få var den de utga seg for å være. ...
Det halvveis falske navnet fungerte tilsynelatende ikke helt som det var tenkt; i skipspapirenene ble han i hvert fall registrert under sitt riktige navn. Kvinnen han reiste sammen med, ble derimot ført opp som en annen enn den hun var.
Ja, tvil er en del av troen. Tro er noe du kan håpe på, noe å strekke seg etter, det som gir en mot til å fortsette når alt synes mørkt og håpløst og troen er det som gjør en sterk. Men det vil alltid være en tvil - er det nå virkelig slik, alt er bare myter og kultur. Tvilen sitter bestandig på min skulder og hvisker meg i øret - men jeg vil beholde min rett til å tro.
Jeg arvet Jonas Lies samlede verker av min far. Var vel borti Familien på Gilje i min skoletid, men husker lite av det. I sommer bodde jeg noen dager i et loshus på ei øy ytterst i Oslofjorden som inspirerte meg til å finne fram boka Lodsen og hans hustru. Romanen som skal være den første/ en av de første ekteskapsroman i Norge. Under lesingen av boka leste jeg også litt om J L og fattet interesse for han. Han er den norske romans far og er helt annerledes enn de tre andre av de fire store. Det ble ikke noe mere lesing av J L i høst, han ligger ikke øverst på nattbordet, men er absolutt med.
Jeg skrev en del om Lodsen og hans hustru her på bokelskere i sommer.
Å sette en slik mann til å samarbeide med irske separatister for å lage uro i Irland, var som å sende en kattunge inn i et rom fullt av garnnøster.
Hei! Bare en liten adventhilsen med ønske om mange fine dager. Kos deg med en god bok, gå en lang tur og oppsøk venner.
Ha fortsatt en fin dag og fine uker fremover!
De må ha vært et selsomt syn, de to karene som satt og pattet på hver sin sigarett mens de frydet seg over den spennende beretningen om sjømannen fra Moss. Casement og Bethmann-Hollweg var ikke ulike hverandre. Begge var i 50- årene. Begge var idealister, noe som gjorde dem ensomme i en stadig mer kynisk verden. Men i motsetning til den ordinære og tvilrådige rikskansleren var Casement karismatisk og visjonær. Bethmann-Hollweg var den svake lederen for et sterkt land. Casement fremsto som den sterke lederen for et land som var så svakt at det ennå ikke eksisterte.
Casements Irland var et produkt av en nasjonalistisk fantasi. I hans hode stammet den irske befolkningen fra mytiske forfedre som en gang i middelalderen hadde vært Europas mest kultiverte, siviliserte og fremgangsrike folk.
...krigsministriets hang til å utkjempe fortidens kriger om igjen:" De husket det de burde ha glemt, og glemte alt det de burde ha husket."
Jeg er inne i en god leseperiode nå, og denne helgen har jeg lest Piken på toget av Paul Hawkins. Boken har fått gode omtaler, men jeg var usikker på om det var en bok som ville passe for meg. Jeg var solgt etter bare noen få sider ut i boka, og jeg har storkost meg med denne boka hele helgen.
Gammeldags spøkelseshistorie.
En gammel frittstående bokserie vekkes til live igjen
Vi som er litt "opp" i årene (da mener jeg vi som er 30 +) kjenner vel til Casino Grøsser bøkene som ble utgitt på 80/90 -tallet. Selv har jeg tretten av de bøkene og husker hvor glad jeg var i den serien som ung leser. Har jo vært glad i grøssere både i bokformat og film helt fra jeg egentlig var for ung til å lese grøssere og se skrekkfilmer. Men det er en sjanger som alltid har fascinert meg. Er litt glad i slashere også, men foretrekker grøssere som har psykologiske elementer i seg og som har en flust av undertoner, som kryper under huden. Slike grøssere er det jeg liker best både når det gjelder bøker og filmer.
Nostalgisk glede
Det er ikke ofte jeg gjenleser bøker fordi jeg vil helst huske de slik de var og jeg glemmer ikke en handling fra en bok uansett hvor mange år som går. Men tidligere i år ville jeg lese om igjen de få Caisno Grøsser bøkene jeg har, og da gjenleste jeg Skrekkens hus av Hugh Zachary og Søvngjengeren av Diane Guest. Noen fra Cappelen Damm la tilfeldigvis merke til det og kontaktet meg om at de skal gi ut serien på nytt igjen (til min store glede), og spurte om jeg var interessert i eksemplar av første bok: Blind forbannelse av John Saul, siden personen fra forlaget hadde sett at jeg begynte å gjenlese disse bøkene. Et morsomt sammentreff. Jeg var ikke sen til å si ja. De som ikke kjenner til Casino Grøsser så var det en bokserie som ble utgitt rundt 80/90 - tallet og var en frittstående grøsserserie av forskjellige forfattere. Det var en bokserie jeg var veldig glad i og har hele tiden ønsket å få tak i flere fra den serien, men dessverre sluttet de å gi ut serien. Derfor er det godt å høre at den serien blir utgitt på nytt og nå under et nytt navn; Hjemsøkt og håper at hele serien vil bli utgitt igjen. Det hadde vært stas.
Casino Grøsser (nå omdøpt til Hjemsøkt) var en av seriene som økte lesegleden min. Jeg har alltid likt å lese fra da jeg var ung, men serier som Casino Grøsser, Grøsserne (Goosebumps) av R.L. Stine, Fear Street av R.L. Stine, Nancy Drew bøkene, Den vesle vampyren bøkene og bøker av Stephen King og Dean Koontz, var type bøker som virkelig gjorde at lesegleden min virkelig økte. Casino Grøsser var en bokserie jeg begynte å lese på slutten av barneskolen og leste utover ungdomsskolen, og synes det er synd at jeg ikke har hele serien.
Bokas handling
Blind forbannelse av John Saul er første bok ut i Hjemsøkt serien (tidligere Casino Grøsser). Har aldri lest noe av John Saul før, noe som er litt rart siden det er et kjent forfatternavn innen grøssersjangeren. Men bedre sent enn aldri ... I Blind forbannelse blir en jente mobbet til døde bare fordi hun er annerledes. Flere år senere i vår tid, flytter familien Pendelton til Paradise Point. De flytter fra Boston, og Boston og Paradise Point er rake motsetninger. De flytter dit på grunn av at far, Cal Pendelton har fått en ny jobb og de er ute etter en ny start i livet. De tar over et stort og vakkert hus. De ser frem til å bosette seg i deres nye hus og bli kjent med deres nye hjemsted, men det blir alt annet enn enkelt. Det går fint i begynnelsen, men merkelige ting skjer, spesielt med datteren hennes. Hun begynner å oppføre seg annerledes. Hvorfor? Og hva eller hvem er det som påvirker henne?
Har lest og sett så mange grøssere at jeg tror jeg er kurert så ingenting skremmer lenger. Noe som er et stort savn fordi følelsen av å bli skremt, spesielt ordentlig skremt er gøy. Blind forbannelse er ingen direkte skummel bok, men den er meget stemningsfull og har gode, gamle elementer i seg som gjør en grøsserbok stødig og god. Grøsserelementene i denne boka kan være litt vel typiske i enkelte partier, men samtidige gjør det ikke noe for det er en av de bedre grøsserbøkene jeg har lest i det siste. Det som er synd med grøssersjangeren er at den er veldig undervurdert enn andre sjangere. Grøss var kanskje ikke som før i tiden da det var skumlere og til tider underholdende, og det kan være lang tid mellom godbitene, men synes heller ikke at denne sjangeren er dårligere enn andre fordi denne sjangeren har sine verdier også., som er viktig å ta vare på. Det skader heller ikke med noen fornyelser i ny og ne. Ja, takk, begge deler som Ole Brumm sier.
Denne boka var vel forutsigbar for meg, men samtidig var det koselig å lese. Opplevde boka mer som kosegrøss en skremmende grøss. Selv om John Saul ikke skremte meg, er han god på beskrivelser, både når det gjelder karakterer og sted. Det var nesten som å være Paradise Point og man får på en måte lyst til å flytte dit fordi det er så atmosfærisk beskrevet. Jeg fikk også lyst til å lese mer av John Saul og det skal jeg gjøre noe med.
De neste bøkene i Hjemsøkt serien er; Dødens øyne av Bari Wood, og Annabelle av Ruby Jean Jensen. Håper hele denne serien blir utgitt på ny for det hadde vært så gøy å ha hele samlingen som jeg var så glad i, i ungdomsårene. Det ville også gitt meg muligheten til å lese de bøkene fra serien som jeg gikk glipp av. Jeg er veldig altetende når det gjelder bøker, men grøss er og blir min store lidenskap. Dessverre gis det ut altfor lite grøss, synes jeg, så derfor er dette et fint tiltak.
Fra min blogg: I Bokhylla
Tja, hvorfor ikke. Men jeg ønsker litt flere detaljer.
"Det var en fredsmarsj i 1968. De gikk til de fire atomlandene. De hadde med seg te og sa til statslederne at dersom de noensinne var på nippet til å trykke på knappen, skulle de først brygge seg en kanne og tenke seg om."
'Wonder is a gift,' he'd whisper into her ear. 'Wonder is not lack of knowledge, Wonder is not ignorance. No, wonder is a gift - the gift of knowing there are things we cannot know.'