Bokelskere.no

Var innom den på Amfi i Moss i dag. Noen gode tilbud hadde de jo,blant annet Harry Hole bøkene i innbundet versjon til kr 69 pr stykk. Men jeg kan fortsatt ikke si at jeg er sånn veldig imponert. Noen bra har de, men jeg hadde forventet meg mer.

Ja takk til flere seriøse ungdomsfantasybøker.

I forrige uke var jeg oppslukt av en murstein. En ungdomsfantasy på over 500 sider som bergtok meg på mange måter. For en gangs skyld var det ikke amerikansk ungdomsfantasy, men svensk. Endelig legges det vekt på skandinaviske fantasybøker og tidligere i år fikk jeg to norske fantasybøker som jeg skal omtale neste måned. Jeg gleder meg!

Denne boka fikk jeg av bokbloggeren Mari tidlig i fjor (Unnskyld, unnskyld, unnskyld!) for at jeg ikke leste den før nå. For det første ville jeg ikke lese boka mens "alle andre" leste den, (jeg er allergisk mot å følge strømmen), og i ettertid var det flere bøker som fristet mer. Men ... bedre sent enn aldri! Tusen takk igjen for boka, Mari. Jeg har i det minste lest Night School av C.J. Daugherty og den leste jeg vel nesten med en gang. Jeg fikk den samtidig som jeg fikk Sirkelen. Men nå er jeg veldig glad for at jeg endelig fikk somlet meg til å lese Sirkelen for den var vanskelig å legge i fra seg. Nå får dere vite hvorfor!

En gruppe ungdommer fra samme videregående som ikke har noe annet til felles eller egentlig ikke har noe med hverandre å gjøre, opplever plutselig rare ting sammen. Uforklarlige ting, men de er sikre på en ting: Det er de som forårsaker disse merkelige tingene. Hvorfor, og hva er deres oppgave? Samtdig dør noen studenter på skolen, en etter en. Er det en selvmordspakt som media hevder som er årsaken eller er det noe annet som foregår? Og hva kan de gjøre for å stoppe det?

Boka virket for meg veldig spennende, men samtidig var jeg meget skeptisk. Jeg var meget skeptisk fordi jeg alltid tar avstand til bøker som får veldig mye oppmerksomhet, både av media og lesere. Da velger jeg heller å vente med disse bøkene til hysteriet har lagt seg eller ikke lese den i det hele tatt. Sånn har det alltid vært for meg. Men i dette tilfellet er jeg glad for at jeg valgte å lese den. Det er lenge siden en fantasybok for ungdom har holdt meg som limt til boka. Selv om plottet i seg selv ikke var det mest originale jeg har lest, var det mange av karakterene som var en fryd å lese om og bli bedre kjent med. Vi blir godt kjent med dem både som seg selv, blant sammen med de andre og hvordan det er på hjemmefronten. De var spennende å lese om på hver sin måte.

Syns det er feil av baksiden å sammenligne denne boka/trilogien med Twilight og Fucking Åmål. Syns ikke de har noe til felles og jeg var usikker på om jeg ville like boka så godt som jeg gjorde for jeg liker hverken Twilight eller Fucking Åmål. Likevel tok jeg sjansen på å lese Sirkelen og det er jeg glad for at jeg gjorde! Gleder meg til å lese neste bok i serien, Ild, og følge disse ungdommene videre. Det blir spennende!

Det var den første boka jeg tenkte på også. Jeg synes det var en god bok som absolutt kan anbefales. Men jeg må vel si at den kanskje passer litt bedre til kvinner enn menn.

Boka ligger nå øverst på leselista og jeg regner med lesestart til helga. Helt fra jeg første gangen så boka og leste vaskeseddelen visste jeg at denne boka skal jeg lese. Det skyldes først og fremst at jeg er spesielt opptatt av alt som har ordet irsk i seg, litteratur, historie, geografi, kultur - ja alt - , og en liten kjærlighetshistorie er vel heller ikke å forakte.
Jeg leste de fem seks første sidene og ble begeistret over fortellerstilen. Jeg ser at du og andre er noe skeptiske, vi får se om en uke eller tre om hva jeg mener. Det fine er at vi har forskjellig smak, kan diskutere hva vi synes og mener og kanskje kan den ene eller den andre få et nytt syn på boka.

Ser her at det er 3 år siden jeg kjøpe denne serien, men må innrømme at det først er nå jeg har begynt å lese den. Sånn er det når det er så mange fine serier å velge mellom. Bok nummer en er nå ferdiglest, og jeg gleder meg til å lese mer om Agnete og hennes liv.

Bra novelle om personer i psykisk ubalanse

Det er vel ikke noe spesielt med dukker, eller?

Claire er en ødelagt, voksen kvinne som forsøker å komme seg videre etter tapet av barnet hennes. Jenta hennes ble kidnappet for sju år siden da hun syklet like utenfor huset deres. Siden da har både livet hennes og ekteskapet blitt ødelagt. Claire prøver å være sterk og leve et normalt liv, men hun innbiller seg at hun ser den forsvunnede datteren, Ruby overalt, men selvsagt er det bare noe hun innbiller seg. Hun må lære seg å akseptere at hun aldri får se jenta si igjen og må leve med uvissheten om hva som skjedde med henne. Eksmannen hennes Dave sliter også. Han har fått sparken som politimann, og lever nå som privatetterforsker og sliter med alkohol. Livene til Claire og Dave blir aldri det samme igjen etter den tragiske hendelsen. Men da Claire en dag sammen med sin søster oppdager en butikk i hjemstedet New Orleans, får hun sjokk. Det er en butikk for spesiallagde dukker og i utstillingsvinduet sitter det en dukke som er prikk lik datteren hennes som forsvant for sju år siden. Er det en tilfeldighet eller har dukkemakeren noe med forsvinningssaken å gjøre? Hun kontakter eksmannen hennes for bistand, men vil han hjelpe henne med saken eller vil han bare tro at hun er gal?

Dukkemakeren er en bok som jeg har vært nysgjerrig på i noen år nå, spesielt etter at jeg så boktraileren som var ganske creepy. Og dukker syns jeg er veldig creepy i seg selv. Jeg har aldri vært noen dukkejente. Prøvde å leke med barbier da jeg var lita, men de ble fort bare "støvet ned" eller lagret bort i bua i kjelleren. Jeg var aldri interessert, og porselensdukker eller litt fine og dyre dukker som det beskrives om i boka her, kan jeg ikke fordra. Grunnen? Jeg tåler ikke øynene deres. De er ekle og det føles ut som om de stirrer på meg uansett hvor jeg går. De har et veldig dødt blikk som likevel virker levenede. Det er uhyggelig. Derfor liker ikke jeg dukker. Noen liker ikke klovner. Jeg liker ikke dukker. Noen skrekk i livet må man jo ha. Derfor tenkte jeg at det kanskje ville bli ekstra uhyggelig å lese denne boka siden jeg ikke er noen fan av dukker.

Til tross for lovende og uhyggelig plott, følte jeg dessverre ikke at boka levde opp til forventningene mine, og det er jo typisk. Plottet i seg selv hadde lovende potensiale, men jeg følte at Amanda Stevens på en måte kastet det bort. Jeg liker absurde og groteske bøker, så det er ikke det som er problemet. Jeg har lest mange slike bøker oppgjennom årene, men det var noe med skrivemåten til Amanda Stevens som jeg ikke falt for. Jeg vet ikke hva eller hvordan jeg skal forklare det. Men savnet mer innlevelse i handlingene og dybde i karakterene. Jeg følte ingen connection med noen av karakterene i det hele tatt. Jeg brydde meg på en måte ikke hva som ville skje med dem. Om de kom til å løse ledetrådene eller ikke og hvordan de ville klare seg under søkene etter svar. Jeg ble ikke med inn i selve handlingen, og det er et savn. Jeg liker å være med selv helt inn i handlingen når jeg leser i en bok. Glemme at man leser, men at man er med i boka selv på en måte. Jeg savnet den følelsen.

Jeg bestilte meg en bok av Amanda Stevens før jeg leste Dukkemakeren, for bøkene hennes virket til å være i min kategori, men nå har jeg dessverre ikke så stort håp for den. Men selvfølgelig skal jeg lese den selv om jeg ikke likte Dukkemakeren. Boka jeg bestilte og som jeg snakker om nå er Djevelens fotspor. Hvis jeg ikke liker den boka noe særlig heller av samme forfatter, kommer jeg kanskje til å gi opp å lese noe mer av Amanda Stevens. Jeg syns å "dømme" en forfatter ut i fra en bok blir for tynt. Jeg må lese i alle fall to-tre bøker for å gjøre meg opp en mening om jeg skal lese noe mer av den og den forfatteren for forfattere kan ha sine oppturer og nedturer de også.

Dukkemakeren var helt ærlig en treg leseopplevelse. Den hadde ikke den intense uhyggeligheten denne leseren hungret etter og slutten var like forutsigbar som en såpeserie. Men det var en grei "underholdningsbok" å kvele late sommerdager med. En perfekt bok for lesere som er på utkikk etter lettbeint spenning i denne kvelende sommervarmen.

Jeg som hadde nedtelling til ferien skulle være over (kan ikke fordra lange ferier har jeg funnet ut) og gledet meg tilbake til den grå hverdag, begynte på jobb denne uka. Ironisk nok ble det bare en arbeidsdag. Rakk så vidt å møte opp på jobb dagen etter (tirsdag), men måtte bare dra hjem igjen pga omgangssyken. Så er sykmeldt resten av denne uka. Lei av sykdom nå, men opp i all elendigheten har jeg fått lest litt likevel.

Tidligere denne uka leste jeg ferdig Dukkemakeren av Amanda Stevens. Den boka hadde et lovende plot, men den ga meg ikke den uhyggen som boka lovte og jeg fikk ikke helt sansen for forfatterens skrivestil. Jeg vet ikke hvorfor, men ... syns det hele ble veldig forutsigbart for min del. En grei lettbeint underholdning, men ikke noe annet....

Og i går ble jeg ferdig med Sirkelen av Mats Strandberg og Sara B. Elfgren. Den første boka i en svensk trilogi, fantasy for ungdom. Hadde ikke store forventninger til den boka, men jeg likte den overraskende godt. Og endelig en ungdomsbok med voksent og levende språk. Fengende! Skal definitivt lese bok to Ild når den tid kommer:)

I helga skal jeg lese ferdig Bli best med mental trening av Erik Bertrand Larssen. Jeg er ingen fan når det gjelder selvhjelpsbøker, og har heller ikke den store "trua" på disse bøkene, men jeg har alltid vært interessert i psykologi, så hvorfor ikke? Den er spennende og skulle ønske jeg var like positiv som denne mentaltreneren.

Tror neppe jeg blir ferdig med denne boka i løpet av helga, men jeg skal også lese videre i Unrest av Michelle Harrison. Fantasy/grøss for ungdom. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg leser visst både en god del ungdomsbøker og voksenbøker. Jeg liker å variere både når det gjelder sjanger og målgrupper.

Var ikke meningen at dette innlegget skulle bli så langt. Typisk meg det:)
Kos deg fortsatt på verandaen med lesestoff og ha en riktig god helg:)

Jeg har ferie nå, så døgnrytmen blir litt annerledes enn ellers. Natt til i dag leste jeg ferdig Rødstrupe av Jo Nesbø. Nå har jeg begynt på den første boken i serien Barn av stormen av Merethe Lien.

Jeg har bare vært på den på Oslo S. Ble ikke imponert der, men det kan jo hende at noen av de andre butikkene er bedre.

Indias datter. Denne boka grep hvertfall fatt i meg.

Den leser jeg også nå. Må si at jeg ikke synes den er like god som de to forrige.

Må si at jeg ikke er så veldig imponert over Boklageret. Jeg har bare vært innom der ved et par anledninger, men jeg har ikke funnet så mange gode tilbud der. Jeg synes det er bedre å titte innom forskjellige bokhandlere på nett, finner som regel alltid noen gode tilbud der.

Jeg hadde store forventninger til denne oppfølgeren om Sebastian Bergman, og de fleste forventningnene ble innfridd. Mye av handlingen foregår på fjellet, og det er gode beskrivelser. Videre blir vi enda bedre kjent med Bergman. Ofte opplever jeg ham som egoistisk og selvsentrert, men etterhvert som vi blir bedre og bedre kjent med ham, får jeg litt mer symptati for ham.

Plottet var kanskje ikke av det beste denne gangen, men allikevel var dette en god krim! Skal helt klart lese mer om Bergman når neste bok kommer!

Herlig krim fra Garvang! Dette var en spennende og herlig krim. Garvang beskriver situasjonene, menneskene, naturen godt, og det gjør dette også til en trivelig lesning. Ikke hesblesende, men samtidig intenst nok til at det er vanskelig å legge fra seg boka.

Veldig fint det at vi følger forbryterne og deres tanker og meninger også, får nesten litt sympati med de av og til!

Boka starter med en veldig hvedagslig situasjon, som jeg kjenner meg veldig godt igjen i. Jeg skal bare gjøre noe, selv om vi har det travelt, og det tar alltid lenger tid en jeg har sagt til ungene som venter....

Håper Garvang kommer med mer krim for voksne, for dette ga absolutt mersmak!

Kazinski gjør det igjen! Forventningene var veldig høye etter Den siste gode mann, og dette ble innfridd til fulle!

Herlige Niels Bentzon som er gisselforhandler. Mulig han er litt for mye solokjører denne gangen, men det gjør det spennende og intenst. Artig at hovedpersonen ikke bare er vanlig politi, men har et litt mer "uvanlig" yrke/tittel. Får en litt annen innfallsvinkel da, og det gjør det både spennende og interessant.

Kazinski skriver godt, og boka er oversatt greit. Dette er veldig bra, og da er det greit at det er mange sider. Ikke mange dødpunktene her nei!

Gleder meg veldig til Kazinski kommer med mer, for dette er bra!

Uff, nå er jeg ferdig med Dan Brown! Denne var langtekkelig og kjedelig. en turistinformasjonsguide må være mer interessant å lese enn Inferno hvis du skal på ferie til Istanbul eller Firenze! Brown trenger ikke å ta med alle disse beskrivelsene, da det blir alt for kjedelig.

En veldig lang bok, som med fordel kunne vært kortet ned fra ca 500 sider til 350 sider. Da kunne det blitt litt mer interessant å lese boka.

Hørte denne som lydbok, og Anders Ribu er en fantastisk oppleser. Han leste italiensk godt også, og det ble en veldig troverdig opplesning. Hadde det ikke vært for ham, tror jeg at jeg hadde avbrutt boka.....

Brown må finne på noe mer originalt neste gang, hvis jeg skal lese neste bok. Det blir for mye repetisjon når alle bøkene baserer seg på samme mal.

Forøvrig er det et veldig interessant tema som tas opp, overbefolkning i verden. Dette er et problem som det må gjøres noe med, men kanskje ikke på den måten som det gjøres i boka?

http://boklageret.no/
her finner du en oversikt hvor noklageret har utsalg. Jeg har ikke sjekket om de også har en nettbutikk.

Super sommervær her i nord kombinert med besøk av lillesøster medfører at det blir lite lesing denne helgen. Men det har vært en veldig fin helg :)
I kveld har jeg tenkte å fortsette med Fossefall 43: Trollbundet av Jorunn Johansen.