Bokelskere.no

Så ikke denne tråden jeg, så jeg nevnte serien i en annen tråd. Det skal bli spennende, jeg skal ta den opp...den har gått før altså? Det har jeg ikke fått med meg.

Skal bli spennende å se serien som kommer på TV nå, NRK2 fra søndag av og mange episoder.

Nå så jeg nettopp filmen. Det tror jeg ikke er så vellykket å gjøre FØR man leser boken, for her ble alt lagt åpent i dagen fra starten, med hakekors, Hitler og det hele...mens dette lå skjult lenge i romanen. Men filmen var veldig godt laget den synes jeg, og skuespillerne spilte rollene bra, mer som stereotyper da, men det passet fint. En sterk film også. Her er et godt eksempel på at bok og film utfyller hverandre, men det er absolutt påkrevd at boken kommer først her.

Tilføyelse: Utrolig hvor mye innhold Jon Fosse kan få med i sine korte romaner:Her skildres en hel livssyklus fra fødsel til død - og usigelig vakkert om det å dø - og litt om det som måtte komme etterpå. "Den siste reisen" er fremstilt metaforisk og poetisk: den vesle fiskerbåten på det uendelig store havet; og hvor fint det er å bli hentet "hjem" av sin aller beste venn som har gått bort tidligere. Og på den andre side venter alle de man har kjent og vært glad i..(men heldigvis ikke de som var "slemme" eller de man ikke ønsker å møte igjen...Fosse er ikke helt uten humor i alt dette alvorsomme...)

Ja, det ville være en "lettelse"..som Jan Fongen sier, ønsker man noen ganger å "henvise" til noe man har sagt om samme sak/bok tidligere, i stedet for å repetere det hele utallige ganger.

Ja, denne var bare helt vakker og poetisk...den er spekket med symbolikk, og selv om den er kort, kan det nok skrives lange avhandlinger om alt det fascinerende den inneholder. Bibelske navn og Peter og Johannes fiskere, og hele livet som passerer revy når man skal til å dø... nå har jeg forstått at Jon Fosse fortjener all den oppmerksomheten han har fått i media. Jeg leste Andvake først, den var kanskje litt mer fortettet, men det gjelder fødsel, liv og død i den også...på en litt annen måte.

Det var da hyggelig å høre...det er liksom mest atmosfæren, stemningen man må oppleve i den romanen...så må man ta seg tid til å tenke, filosofere litt over den....man er ikke ferdig med den når man legger den fra seg, slik var det i hvert fall for meg; det var "etterarbeidet" i tankene som utdypet denne litt ekstra...

Jeg kan bare "svare for" iPhone, jeg legger inn mine lydbøker der. Og med et lite tastetrykk kan jeg variere fra speed 1/2 til 1x til 2x, jeg har den alltid på medium speed.

Ja, dette er en vakker, underfundig roman..den kan få en til å stoppe opp og tenke litt over livet. Strødde noen tanker om den i bloggen min jeg.

En meget interessant og horisont-utvidende roman, men dessverre så sørgelig ujevn. Dette ødelegger for den litterære opplevelsen; men jeg er glad for at jeg ble beriket med problemstillingen i Susan Abulhawas roman.

Mot slutten tenderer den til å være noe svulstig og utmalende, uferdig virket den på meg, kunne vært bearbeidet og komprimert en god del…mange unødige ord…rotete, langdryg til tider.

Spesielt i andre halvdel er det ustrukturerte, utmalende partier, mange unødige ord og noe svulstig til tider.."poenget" blir ut-tværet i det uendelige, lenge etter at leseren har tatt det inn og bearbeidet det.

Men for all del, jeg er som sagt glad for at jeg valgte å lese ferdig denne viktige boken…imidlertid ville den fått enda mer gjennomslags-kraft, og virket mer overbevisende om forfatteren hadde revurdert sitt arbeid noen ekstra måneder. Det kunne gjort den enda mer lesverdig både litterært og innholdsmessig.

(Deler av den kunne jeg gitt terning-kast 5 eller 6, andre deler av den 2-3, utrolig ujevn..kanskje jeg kan strekke meg til en 4-er i gjennomsnitt; jeg må nok innrømme at jeg sikkert lot meg distrahere av litterære kvaliteter som ikke holdt mål, mens temaet i romanen var "topp-aktuelt" for meg.)

Ja, denne episoden er virkelig fornøyelig...fortalt på en knapp og morsom måte også...verdt å merke seg.(Har selv ruslet på Père Lachaise kirkegården, og så etter Oscar Wildes grav, jeg fant den - Hadde nettopp lest novellesamlingen Oscar Wildes heis av L.S. Christensen)..men jeg skule ikke gråte ved graven.....

...så enig med deg. Dette var en fin, varm, respektfull skildring av en far; krydret med morsomme historier og fornøyelige episoder..til tross for foreldre som kommer til kort noen ganger slik de fleste foreldre gjør, merket man at kjærligheten mellom far/foreldre og barn var til stede hele tiden. I tillegg var boken spekket med et variert og interessant persongalleri, sett gjennom et barns øyne, avslørende, men aldri på en negativ eller krenkende måte. En virkelig "feel-good" biografi.

Endelig har jeg oppdaget denne forfatteren...vil si jeg har jo kjent til han lenge, men skam å melde så har jeg ikke prioritert å lese noe av han. Det første jeg valgte nå var Andvake. En vakker og megetsigende roman...sin korte lengde til tross. (Nå har jeg skaffet tre andre verker av Fosse, så blir jeg litt bedre kjent med denne forfatteren).

Blogget litt om Andvake

Enig med deg her. Denne boken ga enorm leseopplevelse, genial konstruksjon og glitrende språk....og så fint med "litteratur i litteraturen" da. Her ble jeg inspirert til å sjekke og slå opp både det ene og det andre. Nydelige dikt kom på en naturlig måte inn i bokens handling også. (F.eks Hestene står i regnet,Ja visst gör det ondt när knoppar brister, med flere) For en litteraturelsker er denne romanen virkelig en godbit...jeg savner bare fortsettelsen for Francis var øyensynlig "under utvikling" på slutten av romanen. (En av mine yndlingsromaner av de moderne norske denne)

Man kan regulere "hastigheten" på lyden, jeg bruker medium....og dette med konsentrasjon blir en vanesak. Etter mange års praktisering konsentrerer jeg meg mye bedre med en lydbok "på øret" nå enn når jeg sitter i en god stol og sløver ukonsentrert....men det skal medgies at den beste måten for meg å konsentrere meg på når jeg bruker lydbok er "gåing", (eller sykling)...jeg sovner ikke gående med en lydbok, slik jeg gjør sittende i en god stol med bok på fanget, eller i sengen med en bok på puten...

Det jeg ofte gjør etter en "leseøkt": I iPhone er det en notatblokk, jeg skriver inn noen stikkord eller setninger der, ikke mye..boken jeg hører på er ofte en vi har satt opp i den lille Lesesirkelen jeg har på nett, og da skal den diskuteres med innlegg etter lesingen, ofte skal jeg lage et blogg-innlegg på boken også, så jeg har et doc. liggende på datamaskinen slik at jeg har noen tanker og stikkord etter hvert. (Kanskje den skal diskuteres her også, og da er det greit å ha noen stikkord. I tillegg har jeg på egen datamaskin samlet "Min Historikk" fra biblioteket, der er alle lydbøkene lagt inn etter hvert og jeg har skrevet noen få vurderings-stikkord på hver bok etter lesing)

Jeg har blitt helt avhengig av lydbøker....det begynte på en biltur jeg skulle ta alene for 8år siden. Hadde brukt litt lydbøker før det. Det fungerte vedlig fint og holdt meg våken under bilkjøringen. Så fortsatte jeg med dette for å utnytte tiden jeg brukte på gåing til og fra jobb og ellers gå- og sykkel-turer. (Utrolig hvor mange flere treningsmil jeg får med meg med lydbok på øret). Begynte først med ulike MP3 spillere, men gikk over til iPod da den kom og de siste par årene med iPhone. (Så slipper jeg å drasse på annen mobil i tillegg, dessuten har iPhone en kjekk bryter på ledningen så jeg slipper å ta den opp av lomme/sekk når jeg skal snakke med noen eller inn i en butikk). Nå er lydboken og min daglige trenings-tur blitt en fin rutine. Det hender jeg har lydbok på øret når jeg er på trenings-senteret med egen-opplegg også.(Går eller sykler minimum 10km hver dag, noe lengre turer innimellom, sist uke ble det Trondheim- Stjørdal tur-retur pluss litt ekstra, da ble det 8mil med lydbok på samme dag.) To-tre lydbøker i uken går det gjerne med da. (Fagbøker og en del bøker jeg ikke får i lyd leses ofte på sengen..) En annen fordel med lydbok er at de ikke har så lang ventetid på biblioteket. Det er mange fantastisk gode opplesere, og noen av bøkene leses av forfatteren selv, det er interessant. (Per Petterson, Erlend Loe, Tore Renberg og flere)

Jeg passet på å sette av tid til filmen på NRK1 i går. Det var en vakker film...med happy ending, den manglet noe fra boken i begynnelsen og Sayuri's og "Formannen's" videre forhold ble vel heller ikke avslørt...Men stort sett en severdig film, selv om jeg visste at det meste av opptakene var gjort i California med oppbygde kulisser, pluss en del sceneopptak fra Kyoto, Japan. Det som skurret litt for meg var at filmen fikk mer preg av China enn av Japan. Den japanske Geisha "ånden" ble liksom ikke helt autentisk (mange av skuespillerne var fra China)..men det skal vel godt gjøres.

Akkurat det leste jeg i din biografiske bok i dag ja...en søt historie og boken har jeg lest for mange, mange år siden...(De dødes tjern altså....syntes den var utrolig spennende , leste den som tenåring, og filmen var god den også)

Fikk tak i denne i dag jeg, det var da hyggelig lesing (for en som er "vokst opp med" André Bjerke og Bernhard Borge)...mange fine bilder i boken også; og ikke minst fint og personlig skrevet..uten "påtrengende dyneløfting". Denne likte jeg.