Bokelskere.no

Jeg har en bok som heter Barry Trotter and the Shameless Parody, som er en til dels morsom parodi, men orket aldri å lese den utover 10-20 sider (jeg mener, du kødder ikke med Harry Potter, altså).

Denne har kommet i lydbok nå, så jeg har reservert den. Fra den lille omtale jeg har lest om den, virker den usigelig trist da...

Morsomt, jeg er også i midlertidig karantene når det gjelder å se filmen The Road. :-)

Jeg merker allerede at mitt dogmatiske syn på saken er i ferd med å bli utfordret. Takk for gode innspill så langt!

Kanskje det er som ellers i livet: Det er bedre å ha et åpent sinn enn høl i huet?

Bakgårdssalg på min favorittbokhandel (tør ikke si navnet, hensikten min er ikke å reklamere (men det begynner på Txxxxxo)). Lykken over å kjøpe gode bøker er nesten større enn å lese.

For meg er det utenkelig å lese en bok etter å ha sett den filmatisert. Er boken god kvier jeg meg for i det hele tatt se filmen etterpå, det ødelegger filmen i hodet. Jeg regner med at alle andre har det sånn også?

Her er en annen prisvinner som fortjener litt oppmerksomhet. Han har ikke Nobel prisen da, men å vinne den franske Goncourt-prisen to ganger er jo bra. Romain Kacew (Gary)skrev vel lenge under pseudonymet Émile Ajar....har såvidt begynt på denne romanen, men føler med en gang at dette er fengslende skrevet, morsom synsvinkel å få dette fortalt gjennom denne merkelige guttens fortelling, selv om han skildrer mye trist i dette miljøet..er det da sannelig et humoristisk preg over beretningen også.

Ja, nå bladde jeg i den og ser det er en novellesamling. (Har den liggende på nattbordet, og den står snart for tur)...jeg skal lese innlegget ditt mer nøye, når jeg har lest novellene selv...jeg har også satt meg fore å lese noe av de Nobelprisvinnerne som er "ulest" hos meg.

Så heldig du er som kan lese på jobben! Har dere noen ledige stillinger?

Opplevde ikke samme nysgjerrighet, selv om jeg er en meget nysgjerrig fyr til vanlig. :-)

Hmmm.... høres merkelig ut, men det er vel en slags ironi og gimmick i det der da, fra forfatterens side hvis det forholder seg slik...

Dette var interessant lesing...mange takk for referatet. Du verden, det ble da en meget spesiell seanse ut av dette, sikkert noe man vil huske godt i ettertid om man var til stede....

Ja, nettopp...synes du har valgt en strukturert og klar, enkel måte å skrive på; ikke mange klisjeer og utbroderinger her. Ser ut som du har funnet din helt spesielle, særegne stil.

Ja, den er nok smal...he,he. Ferdig med den nå, en litt merkelig sak faktisk, blir ikke helt klok på den; men jeg velger å tolke den mest symbolsk...tatt i betraktning året den er skrevet i og omstendighetene i Spania da; er nok mye man kan si både om språk og innhold her, og man ser jo klare linjer til den voldelige realisme i litteraturen som vokste frem også i USA som mønster av den mørke realismen Cela var foregangsmann for ("tremendismo"), hovedpersonen er etter min mening en model på eksistensialismens vekt på "we are our choices"...(selv om protagonisten selv mente det var den onde skjebne)

Og nå kommer serien om Arn på TV2 (Første av seks episoder, mandag 23.08), skal bli interessant å se hvordan den blir i forhold til bøkene. Det var mye historisk informasjon i bøkene,pakket inn i en spennende "story". Serien er vel nærmest en miniutgave av filmen, og den har jeg ikke sett.

Jeg ble minnet på denne vakre romanen jeg leste for lenge siden....filmen går på TV NRK1 nå og jeg tar den opp. Synes denne filmen er god og i tråd med stemningen i romanen...

Jean de Florette

(Og DVD på del 2 fikk jeg reservert på biblioteket, må friske opp den delen også)

Det kunne vært verre. Tenk om du var en prest som mislikte salmer?

Så enig, så enig...var litt nysgjerrig da så mange leser denne forfatteren, så nå har jeg pliktlest Señoren og en del av denne, så føler jeg at jeg ikke forhånds-dømmer noen uten å vite hva dette er. Jeg avslutter aldri bøker før de er ferdig-lest/lyttet...men dette holder hardt. Etter mitt syn: Helt blottet for litterære kvaliteter...med setninger som omtrent denne:"han spilte/sang bare for meg og det fikk meg til å føle at jeg var pen likevel", og masse lignende banalt...Men det er OK at vi kan mene litt forskjellig om litteratur, som vi også gjør om malerkunst for eksempel. Pris har hun jo også fått. Men da vil jeg heller forholde meg til overskriften i denne bokanmeldelsen. ...og så nyter jeg samtidig (i bok-form) en annen spansk forfatter Camilo José Cela..(uten at det har noe med mannlige ELLER kvinnelige forfattere å gjøre.)

(Men i all rettferdighets navn tilføyer jeg at jeg finner stoffet om revolusjonen og "flukten" til USA, begynnelsen på en eksil-cubansk tid som "høydepunkter" i romanen, noe mer interessant å forholde seg til og jeg sammenlignet beretningen med det jeg visste fra mine historie studier. Flukten fra Cuba i den lille båten ga jo også litt spenning i romanen...og bedre enn Señor Peregrino var nok denne....)

Kom på én til: Min fars kjole er rød som reven av Unni Lindell (dikt).

(For øvrig synes jeg hun bør holde seg til krimsjangeren og la diktene ligge i nattbordskuffen)

Getting things done: Jeg kom bare halvveis i denne boka. Det må bety at boka lover mer enn den kan holde?