Bokelskere.no

Tar opp igjen denne gamle tråden nå - Jeg blogget litt forsinket på Jeg forbanner tidens elv idag. Per Petterson anser jeg for en av de beste norske forfatterne vi har i dag, og jeg har lest de fleste av romanene hans, og det rare er, når jeg sammenligner de tre "store" så har de en kvalitetsstigning for meg. Ulike er de: Ut og stjæle hester var "Meget bra", Jeg forbanner tidens elv var "Fantastisk god", Jeg nekter - topper - utrolig bra.
Jeg forbanner tidens elv

En interessant og viktig roman, den spenner over veldig mye, den ga meg ny innsikt og forståelse..... men jeg synes den siste delen av boken var unødig dratt ut og noe ustrukturert.....og avslutningen på "historien" er man kanskje ikke helt fornøyd med, selv om den er en tankevekker. (Terningkast 4,5 ville jeg gi denne alt i alt)

Jeg foretrekker lydbøker nå...ofte kan det være greit å ha papir-utgaven i tillegg, slik at man kan sjekke navn, sitater man vil bruke osv. Men for meg er lydbøkene blitt en tidsbesparelse. Jeg bruker den når jeg går eller sykler...da slår jeg flere fluer i en smekk som det heter: Får "lest" en del, kommer dit jeg skal, får trening hver dag.....(og sovner ikke i en stol med boken i fanget...faktisk så holder jeg meg våken mens jeg går, en fordel det). Jeg skrev noe om Lydbok i bloggen min for en tid tilbake. Kunne vel ha føyd til en gode del til der...

Da har jeg hatt en morsom hyggestund i ettermiddag: Frekke Frida forelsker seg, vi gjenkjenner alle den irriterende , surrende frekke fluen her. Boken har også en god del morsom action for barn, fine illustrasjoner også.
Jeg har omtalt den i Reading Randi

Takk skal du ha, Lillevi...det er en link der i min siste entry.

Hvis du vil ha en forklaring på hva som skjedde videre med livene til de hovedpersonene, så kan vel ingen gi en forklaring på det. (Jeg svarer deg det samme som på det spørsmålet du la inn i bloggen min - egentlig på feil sted, men det er ikke så farlig):
Det var vel ikke så mye å forstå, veien man må gå for å "kjøre sitt sorgløp" er tung og vanskelig....og den tar tid,og kanskje er det viktig å kjenne på sorgen, leve seg gjennom den, ikke fornekte den. Slik forstod jeg det.
Gjennom natten

Dette ble min andre bok av Jørn Lier Horst. Den hadde en crescendo avslutning.....mye interessant, spesielt om forholdet til pressen..og "hjemmekoselig" med samarbeidet far-datter. Den var OK, men på langt nær så god som Jakthundene.

Dette var virkelig boken for meg. Jeg har hatt noen hygge-timer i ettermiddag med denne. Og den vil nok bli tatt frem igjen og igjen. Ikke bare Street Art som fascinerer her.... den hadde jo også mye interessant tekst. Jeg har omtalt den i Reading Randi

Jeg synes det var en vakker roman jeg - litt "stillfarende", men det passet jo godt til temaet, filmen er heller ikke så dum. Har omtalt den i bloggen.

Da har jeg lyttet denne... fin oppleser....dette er vel så nært 6'ern man kan komme i velskrevet krim. Bra at det stort sett konsentrerte seg om ett tema også, og jeg likte veldig godt avslutningen - slik kan det virkelig være ja. Ikke noe i denne var utroverdig. Kommer til å lese mer av denne krim-forfatteren.
Jeg har noen betraktninger i bloggen om denne.

For et sammentreff - i det jeg drar Kafka på stranden ut av bokhyllen, ser jeg din lille omtale. Gleder meg enda mer nå!

Cornelia flytter i fosterhjem av Ritva Fyhn-Pettersen er en pedagogisk og fin bok som er nyttig både for barn og voksne.Den har "positive og glade" illustrasjoner laget av Mette Fyhn.
Mer om denne i Reading Randi

Jeg synes forfatter av denne barneboken har maktet å tilrettelegge stoffet for yngre barn samtidig som hun klart viser "respekt for barnas forstand":
Litt om det Ritva Fyhn-Pettersen formidler på disse 30 sidene:
Cornelia er i sentrum, 41/2 år, bor sammen en mamma som er "fraværende" og sover mye - Cornelia er overlatt til seg selv - hva vi voksne vil kalle et forsømt barn - for selv når mamma er våken må hun passe på ikke å forstyrre henne, for mamma er så trist og lei seg.
Så en dag kommer barnevernet i form av den blide Tina. Cornelia får høre at hun må bo et annet sted - "fosterhjem" blir behørig forklart og ufarliggjort - likeså "fosterforeldre" og nye "søsken". Når Cornelia stiller spørmål om "hvorfor ikke mamma mer", blir hun forklart på enkel måte at mamma er syk i "følelsene sine" og må sove mye og da kan hun ikke passe på Cornelia så godt. Her fremstiller boken dette på en trygg måte, alt foregår i rolig tempo - Cornelia får vite det hun trenger om sitt nye hjem, foreldre og søsken - og det er sikkert fint å høre at hennes nye familie er spente på å møte henne. På denne måten skapes forventninger og nysgjerrighet hos Cornelia; selv om alt er "litt skummelt" - så blir hun ikke redd og utrygg - spesielt når hun forstår at hennes egentlige hjem og gamle venner fortsatt skal være i hennes liv.
Forfatteren introduserer de nye foreldrene på en forsiktig og gradvis måte - Cornelias genanse går fort over , og at familien har katter, gjør også det hele lettere for Cornelia.
Hun finner alt som venter på henne i det nye hjemmet - rommet med den rosa sengen - Lisa, Morten og kattene. Boken lar oss vite at ingenting skjer brått og skremmende - Cornelia lærer den nye familien å kjenne gradvis før hun flytter helt. Hun blir trygg på at hun ikke skal miste noen av de hun er glad i fra før - og et "glad-bilde" av mamma følger med til det nye rommet hennes.
Mamma er med i overgangsfasen, Cornelia blir gradvis ført inn i sin nye tilværelse - her ser vi at forfatteren legger stor vekt på tidsfaktoren. Og det skinner igjennom at Cornelias mor fortsatt skal ha en sentral plass.
Cornelia opplever at ingen har løyet for henne og at hun kan stole på det de voksne sier - også et viktig moment for å gi barn trygghet.
Konklusjon:
En fin og positiv, og ikke minst nyttig liten bok som fikk sagt det riktige med velvalgte ord og enkle illustrasjoner - jeg ble smittet av den gode stemningen i boken - og jeg tror barn vil føle en trygg atmosfære når de leser denne sammen en voksen-person. Boken vil gi en positiv opplevelse uansett hva slags hjemmeforhold de måtte leve i.
Boken er anbefalelsesverdig
Terningkast: 5
Mer om denne i Reading Randi

Jeg synes ogs N.F. Dahl er en god forfatter..solid og "kvalitets-bevisst"; egentlig litt undervurdert....jeg likte også den siste diktsamlingen hans.

Et gjensyn med Doris Lessing - repeterte denne nå nettopp.
Romanen gjorde enda sterkere inntrykk på meg i dag,
enn da jeg leste den første gang for mange, mange år siden.
En forfatter som fortjener sin plass på Nobel-pris-vinner-listen.Som du sier, Rose-Marie - "det er mange lag i historien", ja, hun tar opp mange temaer her.....og mye har fortsatt sin aktualitet.
(Blogget litt på den)

Det er ikke så ofte vi vurderer så forskjellig, Rose-Marie...denne synes jeg var en vakker og sår og viktig roman.Jeg har faktisk vurdert den til terningkast 6. Den har en stram komposisjon og tar opp et viktig tema.....bare tittelen er kjempegod...hvem vil ikke kunne si "På vei til en venn"...og dette var viktig for gutten i boken..et ensomt menneske som søkte oppmerksomhet og kjærlighet, så gikk det som det gikk...den boken gikk virkelig under huden på meg. Vakkert skrevet.

Den tar opp et viktig tema og har et godt poeng...ikke så verst filmatiseringen heller....men romanen bør i alle fall leses først.

Ja, denne synes jeg også var dårlig...nå er jeg ikke helt "i kjemi med" Coelho, men har lest flere av han...og den jeg likte (best) var Veronika vil dø.

Takk for tipset, Marit...jeg tok den frem igjen..og den er enda "vakrere" enn jeg husker den. The Grass is Singing...bare tittelen sier jo fantastisk mye. Melankolsk og klok roman. Lessing fortjener all den berømmelse hun har fått. Og dette er til og med debut-romanen.

Nei, den var i ekleste laget ja.....(Da kan man foretrekke pen og pyntelig klassisk krim som Lahlums Menneskefluene....)