Bokelskere.no

Takk for tipset, fikk den i Podcast på iTunes også, nå fikk jeg et nytt podcast ab.

Takk for interessante betraktninger...tenkte jeg ikke skulle lese det i og med at jeg bare er på slutten av bok 2 foreløpig, og har bok 3 liggende klar..men så falt jeg for fristelsen. Skal lese 3 også, men slik du ser det, høres din kritikk logisk ut. Bok 1 og 2 blir jo ganske kronologisk i tid, og det syntes jeg var greit... Man føler kanskje man vil "komme litt videre" da, og slik blir man vel litt skuffet når man må tilbake igjen i barndommen med bok 3. Men lese den, (dvs. lytte for jeg har lydbok) skal jeg i alle fall gjøre. Min foreløpige bedømmelse er nok at jeg holder en knapp på bok en...noe strammere i strukturen enn bok 2 den, og ikke så mange, lange "på kanten av" kjedelige passasjer. Må likevel innrømme at skildringen rundt fødselen til det første barnet, er noe av det beste jeg har lest av fødselskildringer; detaljert her også, men det gjorde ikke noe...man følte at man var mer enn en tilskuer her. Det ble veldig realistisk.

Leste denne ved en tilfeldighet, mens jeg ventet på Min kamp 2 fra biblioteket. Interessant å få litt innblikk i den ungdomskulturen når man er en årgang eldre. Mye bra i den, litt ujevn kanskje og litt vel mye "preik" innimellom....men den fantastisk vakre avslutningen veide opp for det som ellers var å "trekke". Har ikke lest andre bøker av forfatteren, men konstaterte at skriveferdigheter det har han...og jeg skal nok lese de andre bøkene om Jarle også. Her berørtes mange viktige temaer av interesse for en gammel pedagog. God bok...og jeg vil prøve å få sett filmen om den kommer i reprise også.

Ja, den er helt herlig...og morsomt med all den fine litteraturen som er flettet inn.

Ja, nettopp..det er rette betegnelsen. Man trenger en slik "feel good" innimellom mye hard realisme i dagens samfunn og litteratur.

Jeg er med i tre lesegrupper, to "live" og en jeg har laget i et forum på nett. (Noen ganske få med der). Og i Forumgruppen foreslår vi alle noen bøker, for hver leseperiode, så setter jeg opp en liste og vi stemmer over hvilken bok vi skal begynne på. Jeg legger inn litt om forfatter og bok, så diskutererr vi under-veis, uten å røpe for mye, vi setter en dato når lesingen bør være ferdig og tar en slutt-diskusjon, og evaluering ...det hender jeg setter opp en del sentrale spørsmål som vi kan konsentrere diskusjonen rundt. Akkurat nå avrunder vi "Pinnsvinets eleganse", og er klar for nye bokforslag...tror jeg vil foreslå Knausgård pluss et par andre.. (I de to andre lesegruppene foregår det helt uformelt i den ene, der bestemmer vi selv hva vi vil lese,vi leser ofte det samme og diskuterer uformelt. I den andre "live" har vi en "leder" som velger bok, og det går på turnus hvem som skal holde et innlegg om boken, og alle deltar i påfølgende diskusjon. (Den ene live holder vi på en intim kafé, den andre hjemme hos hverandre.) RandiA

Debatt har han i hvert fall greid å skape...morsomt. (Så nettopp innslaget på nyhetene NRK nå).

Ja, jeg synes Summen av dagene var en intens og vakker roman, den skiller seg ut blant andre mer "moderne" selverkjennende, avslørende romaner, ikke så "grotesk" avslørende kanskje, men menneskelig og gripende...så slik er den en god roman, men jeg er litt nølende med å sette den på øverste hylle når det gjelder litterære kvaliteter...på det jevne...på det jevne, og god lesing.

For mange år siden gikk jeg igjennom en del av mine bokhyller og "ryddet", tok av alle omslagene og kastet de. I ettertid har jeg faktisk angret, det så penere ut i hyllene, det må jeg innrømme, men jeg mistet en god del informasjon med kasting av omslag. (Om boken, om forfatter, andre av forfatterens bøker, og en del årstall etc.) Vel, det meste finner jeg jo på nett, men det var greit å ha det der til en rask titt om nødvendig..

Endelig var turen kommet til denne romanen også da, kanskje rett og slett av nysgjerrighet nå, fordi den har vært så mye omtalt..og jeg er sterkt av den oppfatning at man ikke skal tilkjennegi meninger om litteratur som man overhode ikke har "tittet inn i" selv. Førsteinntrykket hekter jeg meg på: "Varierer mellom utrolig bra og gudsjammerlig kjedelig", jeg legger til - Glitrende språklig og visualiserende, men må det være med så mye (unødvendige?) detaljer?..er det dette som gjør det så spesielt? Så visuelt?

Synes ikke det sviktet med realismen der,det er mange 80-åringer som er ganske oppegående i våre dager.

Nå er jeg ferdig med boken, og selv om jeg har vært noe ambivalent til den, så må jeg nå i etterkant innrømme at det er en roman man husker..og det vakre forholdet mellom de to kvinnene med så ulik alder, fikk jo en utrolig vakker samstemighet. De har begge opplevd relasjoner i livet som har satt spor, og som rører den andre. I vemod og tristhet blir jo slutten av romanen ganske lys og optimistisk likevel. Et vakkert poeng er det også med denne romanen knyttet opp til Karin Boyes dikt...(Med bokens tittel La meg synge deg stille sanger, hentet fra Boyes diktsamling "Min stackars unge". ..dette i seg selv er jo et viktig tema i romanen.)

Er nesten ferdig med denne nå, og har noe ambivalente følelser for den. Ser noen sammeligner med Saman er ein mindre aleine...men den var da langt bedre. Linda Olsson har fått frem noen fine og stemningsfulle scener i romanen, men jeg synes ikke hun helt når opp til sine intensjoner. Det blir til tider noe i overkant dvelende ved det sentimentale..potensialet i denne romanen er ikke utnyttet til fulle. (Den samme følelsen, uten sammenligning forøvrig, satt jeg med da jeg leste Øya av Victoria Hislop...en roman som hadde potensialer i setting, handling, tema m.m uten at det ble utnyttet særlig positivt). I midlertid fant jeg et bra "sitat" i romanen...(nevner det i en annen tråd)

Fin-fin bok for barn og voksne i alle aldre. Om at vi er oss selv nærmest - og at hjertene våre kan åpne seg. Uklissete og forunderlig.

Takk for fin påminnelse! Denne kan du sikkert ta med til Knausgård-trådene også :-)

Akkurat ferdig med denne. Fikk ikke helt taket på den i starten..men så skjedde det noe etter hvert, spesielt med den første middagen Reneé opplever sammen Ozu, og den nye verdenen som åpner seg for henne. En vakker roman både når det gjelder språk og handling...

Og jeg tror dette er for snevert lest, og denne tolkningen gjør det samme som Kjærstad kan spørres om: Hvordan kan du vite?

Jeg bare MÅ lese før jeg sovner - uansett tidspunkt :-)

Både på min iPod, og iPhone kan jeg stille lesefarten. Men den "normale" posisjonen er akkurat passe for meg. Foretrekker headsetet for iPhone for der trykker jeg bare på "mikrofontasten" for å stoppe lyden midlertidig, slipper i lommen og slå av...det hender jo man møter noen på veien, eller må konsentrere seg om noe annet, da er det lurt å stoppe lyden så man ikke går glipp av noe.. RandiA