Bokelskere.no

Stemningsfull og fin roman. En vakker bok. Godt å lese slikt en gang i blant.

Jeg har hatt denne boken liggende lenge, men har ikke vært motivert til å lese den. Men nå ville jeg ha noe lett og koselig, dels fordi jeg nettopp hadde lest om tsjetsjenske tragedier og dels fordi jeg skal reise. Jeg fikk tragediene på avstand, men jeg ble ferdig med boken i går og jeg reiser i dag...

Boken var helt enkelt mye hyggeligere lesning enn jeg hadde trodd, mye herlig humor og sjarmerende personer. Stor litteratur er det vel ikke, men slike bøker har også sin misjon av og til. Jeg ble i godt humør helt enkelt og selv om det ikke er så voldsomt mye action så måtte jeg finne ut hvordan det gikk til slutt.

Søtt, lett og sjarmerende, og ikke minst mange herlige beskrivelser av italienske landskap. Helt grei å lese når man vil koble av fra tyngre litteratur, synes jeg.

Jeg leste den i sommerferien for et par-tre år siden. Har reist endel i Italia og er generelt stor fan av landet, så for meg var dette rent godteri. Sjarmerende, hyggelig og den ultimate feel-good boka.

Dette er en helt herlig Italia-feel-good-bok! Helt på høyde med "Postmannen" og "Cinema Paradiso" (sistnevnte har jeg riktignok kun sett som film)!

"Cinema Paradiso" er yndlingsfilmen min, vet ikke hvor mange ganger jeg har sett den. Er det en bok også?

Ups ... nei, jeg tror ikke det ... Dette er også en av mine yndlingsfilmer - i tillegg til "Postmannen" og "Kaptein Corellis mandolin". Jeg elsker i det hele tatt det meste som har med Italia å gjøre. ;-)

Nydlig språk og mange flotte flimer, det skal de ha. Også den hovedstaden da.... Og for å holde meg til trådens egentlige tema: Jeg syns "Miraklene" er helt over stokk og stein morsom, langt uti det parodiske, og det er topp med sånt lesestoff innimellom.

Ja, slik "feel-good-reading" må man ha med seg innimellom.

Jeg likte denne boka og humret godt av humoren i den. En meget fornøyelig og herlig historie, fin å koble av med, - og blott til lyst. :)

Varm, søt og deilig.Skikkelig kosebok, i samsvar med mitt naive og romantiske bilde av gammeldags, italiensk landsbykultur. Hærlig:)

Eg tykkjer den vart litt for enkel, og banal. Språket var flatt og utan liv, og alt går så raskt at du får ikkje noko inntrykk av personane. I alle fall ikkje nok til å vite om du skal like dei eller ikkje. Leo står fram som ein sjarmerende slask, men så er han visst ikkje det likevel osv. Nei, då tykkjer eg betre om slasken Harry Hole:) Alt i alt tykte eg faktisk boka vart litt keisam og sjarmlaus. Veit eg sei imot mange no, men det er no berre mi meining.

Avbrøt boka etter 100 sider - syntes den aldri kom i gang og det jeg leste var heller kjedelig. Var ikke akkurat dårlig skrevet, men ser heller frem til neste bok som kan gi meg noe (mer)...

Ja, så forskjellig opplever man bøker, og det er jo halve moroa. Jeg moret meg kongelig over denne, og ble positivt overrasket, for jeg hadde ikke hørt om den før jeg leste den og hadde en mistanke om at det var noe heller traurig. "Mirakler" - ha-ha....

Kunne ikke vært mer enig med deg. Sjarmløst, innholdsløst og banalt.

Jeg er glad for at det endelig er noen som synes det samme som meg! Boka er enkel og overfladisk, og totalt uengasjerende. Jeg opplever heller ikke at personene på noe vis er "ekte" eller troverdige. Personlighetstrekkene som blir gitt dem er bare påstander.

Den har jeg også lest. En utrolig fin bok!

Jeg hadde den lenge liggende før jeg leste den. Trodde den skulle være kjedelig.. Men, så feil kan man ta!

Helt enig. En vakker og nydelig bok som gjør at man sitter igjen med en god følelse. En av mine favoritter :)

Fantastisk bok - en av mine absolutte favoritter! husker at jeg kom for sent i et selskap jeg var invitert i, fordi jeg bare måtte lese den ferdig... Fikke veldig lyst til å reise til Italia etterpå.

Før jeg ble medlem her spurte jeg, på statusen min, på facebook om noen hadde lest Miraklene i Santo Fico og om noen ville anbefale den. Fikk en lunken tilbakemelding. Av den grunn la jeg den nederst i bunken, men etter å ha lest alle deres anbefalinger tror jeg nok den skal frem igjen. Ser ut til å være akkurat en sånn type bok jeg ville like. Litt rar og koselig.

Nå er den ferdiglest og jeg har kost meg med denne herlige feelgood-perlen. Jeg har en drøm om å reise til Toscana og oppleve dette varme, temperamentsfulle lynne til toscanerne, og landskapet med vinmarker og vingårder.

Det blir litt av en overgang å lese Postcards killers..

Denne boka hadde jeg stor glede av, med et innhold som jeg husker godt selv om det er ei god stund siden og mange bøker siden jeg leste. En herlig, underholdene og lettlest bok med et snev av alvor i seg.

Dette var absolutt en "feel good" bok, som var en fornøyelse å høre på som lydbok.

Ja, nettopp..det er rette betegnelsen. Man trenger en slik "feel good" innimellom mye hard realisme i dagens samfunn og litteratur.

Ingen andre som har lest denne da?

Jeg leste den for en stund siden, og sitter igjen med en god følese av å lest en deilig bok :)

Har lest den for en del årsiden, husker at jeg bare elsket boken, karakterene. Fikk bare lyst til å flytte til Italia.. drømte meg skikkelig bort under den lesningen. anbefales!

Jeg har også lest denne for et par år siden. Herlig bok - ga meg samme godfølelse som filmene "Il postino", "Sjokolade" og "Cinema Paradiso". Les den om vinteren, og/eller hvis du trenger en pause fra mer krevende bøker.

I samme sjanger anbefaler jeg "Como aqua para chocolate" av Laura Esquivel (husker ikke den norske tittelen her og nå...)

Jeg leste den boken for en del år siden, og stor koste meg med den, har nå lånt den som lydbok og gleder meg til å få en "ny" opplevelse av boken....

Jeg synes også denne var herlig å lese. Jeg venter bare på at noen skal filme den, og da helst på italiensk selvfølgelig. Den hadde også blitt hylende morsom...

Jeg har ikke lest denne ennå. Den har vært i salg i noen år, men fortsatt har den sitt publikum. Men denne har jeg hjemme og tenker det er på tide å få lest.

Jada, kan anbefale den..litt annerledes enn dagens harde realisme, en fin historie om et lite, intimt samfunn. "Ufarlig" lesing. Minnet meg litt om bøker jeg leste i ten-årene om Don Camillos Lille verden (Giovanni Guarechi). Godt å slappe av med slike bøker innimellom synes jeg...

Eg vart glad av å lese den, det er ei skikkeleg feel-good bok spør du meg. Eg drar på smilebandet berre eg tenker på ho. Anbefalast!

Nøt denne boken - i Cinema Paradisoaktig miljø. Munter fortelling - som appellerer til alle sansene.

Jeg leste Miraklene i Santo Fico for flere år siden, men den sitter fremdeles godt fast i hjernebarken til tross for at den kanskje kan kalles en "feel good" bok, den er i allefall ikke særlig "farlig".

Jeg må visst prøve igjen. Prøvde meg på lydbokversjonen, men oppleseren var usigelig kjedelig. Jeg hadde en mistanke om at det ikke var boka sin skyld, men oppleseren. Og når jeg leser alle disse flotte kommentarene, så må jeg vel prøve igjen..

Jeg er litt over halvveis i lydbokutgaven nå. Selvom jeg egentlig liker historien, så må jeg innrømme at jeg kjeder meg til tider. Mulig det skyldes lydbokversjonen, eller at jeg har lest så mye spennede krim i det siste slik at jeg har vendt meg til mere driv i en fortelling.

Nei, det er ikke så mye action i denne boka. Det handler mest om stemninger. Dessuten opplevde jeg mye humor! Tror det gjelder å være i det rette moduset (med ro!) for å få fullt utbytte av denne nokså stillferdige boka. ;-) Jeg elsker Italia, så for meg var denne boka nesten som poesi.

Jeg har hørt på den i bilen, med dunkingen fra ungenes Ipoder i bakgrunn, samtidig som jeg strevde med å finne veien til hytta vi hadde leid. Så det var nok kanskje ikke det rette tidspunktet for akkurat denne boka, nei ;-)

Det høres ikke sånn ut, nei. ;-) Denne historien krever nok mer ro.