Mange ganger hadde han sett døden i øynene. Ventet på det hinsidige - ikke som en uvelkommen gjest, men som en nødvendighet av sitt levnetsløp. Han hadde tidlig gjort opp sin mening. Det var ikke spørsmål om hvor lenge man lever, men hvordan man lever.
Kan du huske at barn aldri tror på døden? De legger en død spurvunge under ovnen og sitter på huk og venter på at den skal våkne, enda du sier til dem gang på gang at den er død og våkner ikke mer. Ingenting dør for dem, alt skal leve bestandig og bare sove litt iblant. Selv steinen får liv i hendene på et barn.
Du sletter alt dersom du sletter profilen. Du kan ta kontakt med André Nesse dersom du angrer deg, men det du sjekke om det stemmer. Ellers må du legge inn alle bøkene på nytt.
Høres intressant. Søkte på bok og fant boken på tilbud hos Ark til NOK 169 (førpris 449)
I denne boka finst alle bestemødre i verden som bur i leiligheit i forstaden til ein mellomstor by. Alle bestemødre som er fødde før krigen finst i Else på 76, som utan å vita det blir vinduet mot den verda statskanalen ikkje opnar for. Farmor har kabel-tv!
Og i kameraten til hovudpersonen finst alle kameratar som ikkje har så mykje familie å skryta av. Ein kamerat utan skammevit som òg vil kalla henne farmor. Skal kameraten vera storsinna og dela farmor med han?
Farmor har kabel-tv er ujålete og dialogane er truverdige, som alltid med Renberg. Det finst også stor filosofi inni mellom. For når barnebarnet gjenoppdagar farmor, oppdagar ho at notida finst!
Det blir ein sekser fordi eg blir så hisides rørt. Ja, eg er lærar sjølv, så det er jo litt "biased". Men det er eit så fint portrett av forholdet elev/lærar. Den viktigaste relasjonen til ein vasken etter mor og far. Det er også eit fint portrett av ein ungdomskultur med mange sjuke trekk, men også med svært mykje glede og varme.
Det var opplyst her at kjøp av bøker fra Amazon ikke var stort nok/tilfredsstillende.
Ved videre søken fant jeg denne forklaringen;
an affirmative answer of a yes/no question; originating in Southern US shortened version of "yes, ma'am". Synes oversettelsen må være deretter. Oversettelsen skal jo speile atmosfæren eller tonen i fortellingen.
Hvis du prøver her på Bokelskere så er søkemonitoren til Amason borte/fjernet.
Jeg google Yessum og fikk opp dette skriv bildebeskrivelse her
Vi holder livet
Vi holder livet i en knyttet hånd
Vårt hjerte må bestandig ha det sånn.
Det tåler gjerne spott og overlast
når bare det får holde noe fast.
En mann, et barn, en drøm skal være vår
og evigheten måles ut i år.
For i vår gåtefulle, blinde angst
blir alle ting erobring eller fangst.
Vi bærer skrekken med oss natt og dag,
den bleke skrekk for hjertets nederlag.
Forfatter: Inger Hagerup
Fra diktsamlingen; Den syvende natt fra 1947
"Sakprosa er "virkelighetens tekster", tekster, illustrasjoner, bilder og annen informasjon som beskriver tilsynelatende og erkjentlig virkelighet og fakta."
Det kommer vel an på vilken sakprosa det er snakk om. Gamle fag sakprosa er nok utdaterte, derfor makulerer Høgskoler & Universiteter "gamle bøker" (trenger bare være noen få år gamle) for å gjøre rom for oppdaterte bøker. Men bøkene kan og leve videre i Antikvariater. Jeg ville nok ikke kjøpe disse bøkene med mindre de er av historisk interesse.
Men for all del gamle biografier kan være av interesse. Man leser gjennom med datidens øyner. Det kan også være at en eldre biografi er kun tilgjengelig om en person og ingen senere. Slike kommer man bare over ved en tilfeldighet.
Jeg fikk tak i noen godbiter idag, som lå på bordet ved siden av Mammut-bordet. Bøkene var fra butikkens eget lager. Til svært nedsatt pris - 99 kr: Sild av Thorvald Stoltenberg, Frukt- og Grønnsaksleksikon, Bønner Erter Linser.
Ellers har jeg kjøpt mange sakprosa bøker hos Ark.
Jeg har kjøp bøker derfra mange ganger. Har også benyttet bookfinder.com og funnet nye/brukte bøker til en rimeligere penge enn Amazon.
En ny bok om Eilert Sundt kommer ut 2. mai då.
Eilert Sundt-tilstanden av Espen Stueland
Når eit flyktig sinn greier å fullføre ei filosofibok er det eit teikn på kvalitet. Hverven si bok skulle vore pensum i alle filosofikurs, nettopp fordi han greier å problematisera utdatert antroposentrisme. Lesaren blir i staden ståande igjen med måter å sjå verdi i naturen. Individer og økosystemer blir tillagt ulik vektlegging blant moderne filosofar. Premissane forandrar seg i kvart kapittel, mellom anna ved at økonomifaget også får gjennomgå. Ei innføringsbok for eit av dei aller viktigaste emnene i vårt årtusen: naturfilosofi og miljøetikk.
Passer "Drømmefakultetet" inn i denne tråden? Knakende god bok.
Ja, ein får assosiasjonar til Mattis Tust, men Haugmann er ein ganske annan. Haugmann er profet for dei lågmælte og epletrea hans er terapeutar for ein superrik treklemmar. Han har nok å stri med, om han i tillegg til alt det andre skulle gå rundt med tungsinn som andre av dei innlagde. Så, håpløysa finn du ikkje i denne boka. Her er ikkje stereotypiske "gjøkeredet"-psykiatarar i frakk, men ein overlege som sjølv finn trøyst på skuldra til den utskrivne pasienten, og Poeten som gjev ut tustens songar i diktform.
Språket er vakkert. Ingenting å seie på det. Kan det bli for lyst? Kanskje? Men det hadde eg ikkje vondt av. Eg kjente lukta av sommaren ved ein trang vestlandsfjord. Og eg blei kjent med Haugmann med fjernøyret.
Djuptpløyande filosofisk eksegese, men i overkommeleg format. 170 sider med friske tankar som utfordrer utan å bli for påståeleg. Forfattaren våger å gje seg i kast med å presentera eit heilskapeleg syn på Gud, utan å sette skilje mellom Gud i GT og Jesus i NT. Les
I denne boka får dei konservative kristne gjennomgå. Og dei liberale kristne får gjennomgå. Begge har hatt tankegods og praksisar som har ført til sekularisering. Noko av det gjevaste er Malm sin evne til å avkle både den overrasjonelle kristne og den overandelege. På individnivå skjer sekularisering når trua blir holdt adskilt frå livet og verda ellers.
Her finns refleksjonar kring det å tolerere. At toleranse krev at folk tek stilling. Først då får me noko å tolerere.
Her finns refleksjonar kring prestar som byrja å føre timelister, og kva konsekvenser det fekk for tenesta. Om postmodernismens krig mot aboluttar. Om behovet for sanning, heller enn lukke.
Absolutt verd å lesa. Eg vil lesa ein gong til.