En varm og gripende roman - noen mener den er altfor nådeløs og "dyneløftende", men Linn Ullmann sier selv den er skrevet i kjærlighet til foreldrene og i respekt for dem. Mer om denne i bloggen

En veldig søt, artig og lettlest bok, men for meg ble den ikke så mye mer enn det.

Jeg har omtalt tre av han i bloggen. Gater i mørke synes jeg var den beste av de tre. Min omtale

Enig med Ajiniakra og deg, Jostein. Et sånt opplegg tror jeg kan være greit for flere (?)

Dette ser lovende ut! Takk for tips! Jeg elsker podcast. Og når de handler om litteratur - desto bedre :-)

Vet ikke hvor du bor jeg, men jeg klikket den opp på mitt lokale bibliotek, og der var alle i serien "ledig"

Så bra at du nevnte bokprogrammet. - Da skal jeg sjekke ut boka der også :-)

Jeg er bare på kap 7, men er fornøyd og optimistisk mtp ønske om å lese hele boka. Jeg hører den på engelsk lydbok (audible) og synes oppleseren gjør en god jobb. Egentlig var jeg kommet på kap 9 eller 10, men sovnet fra det hele og våknet innimellom og hørte videre i halvvåken tilstand. Det hele ble derfor noe surrealistisk og uten sammenheng :-) På vei til jobb i morges gjenopptok jeg fra kap 6 og er spent på fortsettelsen! Flere som hører den fra audible?

Takk for tips! Leste også omtalen din av Håndbok for vaskedamer og ble veldig nysgjerrig! - Bra omtale, forresten :-) Dette virker som om det er bra forfatter-stoff :-)

Takk for en spennende omtale! Dette må sjekkes ut :-)

Takk for tipset, nå har jeg reservert hennes novellesamling på biblioteket.

Skulle likt å vite HVORFOR du mener det er en dårlig roman(?)

Hm.. vi har satt av 4 uker til denne boka (fra 13.1), eller har jeg misforstått? :-)

Første bind i Knausgårds encyklopedi

Karl Ove Knausgård (f. 1968) er i gang med et nytt bokprosjekt; en personlig encyklopedi om den nære virkeligheten i fire bind - med navn etter de fire årstidene. "Om høsten" er den første boka i serien. Den andre heter "Om vinteren". De to neste - "Om våren" og "Om sommeren" kommer ut senere i år. Selv begynte jeg med "Om vinteren" først, og denne har jeg omtalt her på bloggen for kort tid siden (linken går til bloggomtalen min). Hver av bøkene er illustrert av spesielt utvalgte kunstnere. Mens "Om vinteren" er illustrert med vinterbilder av Lars Lerin, er "Om høsten" illustrert med høstmotiver av Vanessa Baird.

Siden hver av bøkene dekker en fjerdedel av et år, er det naturlig at hver av dem er delt inn i tre - en del for hver måned. Hver av delene i "Om høsten" har i tillegg overskriften "Brev til en ufødt datter". Det er til denne ufødte datteren fortelleren henvender seg - i den grad han henvender seg til andre enn oss lesere. Etter å ha lest halvparten av bøkene som inngår i encyklopedien, har jeg dannet meg et inntrykk av at hele kroppen skal beskrives. Mens nesen, ørene og hjernen blir utførlig beskrevet i "Om vinteren", er det munn, fingre, kjønnslepper, ansikter og øyne - i tillegg til kroppsvæsker som piss og blod - som beskrives i "Om høsten". Og når det gjelder dyrene, får vi her høre om frosker, veps, niser, huggormer, maneter, grevlinger, lus, fluer og rovfugl. Det aner meg at disse temaene vil bli ytterligere supplert i de kommende bøkene i serien.

Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen: få kan som Knausgård beskrive hva det skulle være, og ikke bare få dette til å høres interessant ut. I tillegg blir det stor litteratur av det. Og så er det atter slik at det er når han beskriver det universelt menneskelige at han er aller best. Eller når han skriver om litteratur.

I kapittelet om ensomhet skriver han om sin far, og for alle oss som har lest Min kamp-bøkene, gir dette sterk gjenkjennelse. Faren som ikke hadde venner, bare kollegaer. Faren som skydde det sosialt intime ...Var han noen gang ensom?

"Dette la jeg ikke merke til den gangen. Først da han døde og vi fant dagboken hans, kunne jeg se livet hans i det lyset. Han var opptatt av ensomhet, han hadde tenkt mye på det. "Jeg har bestandig kunnet gjenkjenne de ensomme", skrev han i dagboken. "De går ikke på samme måte som andre. Det er som om de ikke bærer noen glede, noen gnist i seg, enten de nå er kvinner eller menn." Et annet sted skrev han: "Jeg leter etter et ord for det motsatte av ensomhet. Jeg skulle gjerne finne et annet ord enn kjærlighet som er altfor utskjemt og utilstrekkelig. Ømhet, fred i sjel og sinn, felleskap?" Fellesskap var et godt ord for det. Det er det motsatte av ensomhet. Hvorfor han ikke kjente det, vet jeg ikke. Det er en av de gode følelsene i livet, kanskje den beste. Likevel gjør jeg ofte som ham, lukker døren bak meg og er alene. Jeg vet hvorfor jeg gjør det, det er godt å være alene, for noen timer å stå helt utenfor alle de kompliserte båndene, alle de små og store konfliktene, alle krav og forventninger, alle viljer og ønsker som bygger seg opp mellom mennesker, og som allerede etter kort tid blir så tett sammenvevd at både handlings- og refleksrommet innskrenkes." (side 142)

Og så skriver han sterkt og engasjert om Flaubert.

"Madame Bovary er verdens beste roman, om det er jeg ikke i tvil; det finnes en skarphet i den, en krystallklar følelse av rom og materialitet, som ingen annen roman hverken før eller siden har vært i nærheten av. Flauberts setninger er som en klut som dras over et vindu gjengrodd av eksos og skit, som du lenge har vent deg til å se verden gjennom. Følelsen du får da, når verden for første gang på lenge igjen lyser klart." (side 191)

Kan det vakrere sies? Er ikke dette i grunnen essensen i all god litteratur, der det graves dypere og bak fine fasader, og hvor ingenting er slik det tilsynelatende fremstår som? De fleste ønsker nemlig å fremstille seg i et bedre lys enn de kanskje strengt tatt fortjener, og må kompromisse for å få kart og terreng til å stemme. Men når en skarp observatør begynner å gå de vedtatte sannheter etter i sømmene, kan det dukke opp svært mye ubehagelig som mange kvier seg for å bli konfrontert med ... Dette gjør vel også noe med lesernes opplevelse av hva som er god og dårlig litteratur. Det som gjør vondt å lese, kjennes mer ekte enn det som er overfladisk og morsomt.

Det er utrolig mye nostalgisk gjenkjennelse i en del av tekstene i denne boka. Som når Knausgård skriver om morens knappeskrin. Alle mammaer på den tiden hadde et knappeskrin som barna opplevde som det reneste eventyr å få leke med. Det hadde i alle fall min mamma. Han skriver om telefoner, om oppkast, om termosen i ulike kontekster og på måter som jeg egentlig aldri har tenkt på før, om det skamfulle ved å være en lusebefengt familie og om tilgivelse ... Det er ikke et eneste aspekt som unngår forfatterens oppmerksomhet, og jeg kan ikke annet enn å beundre hans prosjekt. Dette er og blir spennende lesning!

"Det kan hende at du fester deg ved det, det kan hende du ikke gjør det, i løpet av et liv ser vi inn i tusenvis av øyne, de fleste glir ubemerket forbi, men så er det plutselig noe der, i akkurat disse øynene, som du vil ha, og som du vil gjøre nesten hva som helst for å være i nærheten av. Hva er det? Ja, ikke er det pupillene du ser da, ikke er det irisene eller de hvite legemene. Det er sjelen, det er dens arkaiske lys øynene fylles av, og det, å se inn i øynene til den du elsker, når kjærligheten er på sitt sterkeste, tilhører den høyeste lykken." (side 236)

Det er en fest når det kommer ut en ny bok av Karl Ove Knausgård - verken mer eller mindre! Denne boka er - sammen med "Om vinteren" - blant de beste norske bøkene som ble utgitt i 2015!

"Is it old-fashioned to think that the purpose of literature is to educate us about life?"

Les Susan Sontags svar her:

http://www.theparisreview.org/blog/2014/01/16/a-creator-of-inwardness/

I dag var det for øvrig Susan Sontags bursdag.

Ikke ta dette alt for personlig. Men jeg har lest innleggene dine over tid og får som regel ikke så mye ut av dem da de ofte er unødvendig lange og ganske så tåkete med tanke på innhold/formidling. Det er stadig vanskelig å få tak i hva som er det egentlige temaet, og du sporer av til stadighet. Det er antageligvis en tilsiktet stil fra din sine som du synes er festlig og morsom. Det er sikkert noen som liker den, men den er ikke noe for meg. Med denne stilen gjør du det (med vilje?) vanskelig for andre (ihvertfall meg) å kommunisere med deg, synes jeg. Det er heller ikke greit at du for eksempel hinter til at jeg mobber i og med linken du nettopp la ut "oppøver Holdninger". Hvem er det egentlig som trenger å "oppøve Holdninger"? - Ikke bare jeg da, tydeligvis...
Dette blir trolig den eneste (og kun andre) gangen jeg responderer på det du legger ut. Lykke til videre.

Joda. Sikkert artig for noen at dette skjedde. Men enda morsommere blir det om du klarer å relatere dette direkte til bokelskere.no og at dette er et nettsted for diskusjon av bøker.

"En bok som garantert vil gi deg glede" kan jo f.eks. være en hobbybok? Strikking, matlaging eller andre hobbyer?

Repeterte nylig denne - leste den for lenge siden. Wonderboy var fascinerende - og morsomt at den/han fikk en oppfølger. (Jeg skal også repetere Fyrsten nå) - Omtalte Wonderboy endelig i bloggen

En stor kunstner og artist. Må si jeg fikk tårer i øynene på jobb i dag da jeg hørte om dette.
Og de tårene satt i øyekrokene lenge, ja. Er sikker på at han hadde hatt en god del mer kunstnerisk materiale å komme med om han hadde fått lov.

Trist.