Bokelskere.no

Bok nr. 3 i den dystopiske boksirkelen blir Menneskebarnet / The girl with all the gifts av M.R. Carey.

Leseperiode: 13. januar- 13. februar.

Dette skal være en thrillerdystopi. Boken nfår gode anmeldelser, men mange omtaler jeg har sett er gjerne redd for å røpe for mye, så jeg vil ikke skrive noe særlig om tematikk og plot (jeg vil ikke vite det selv ;) ) Dersom du vil vite mer om boka anbefaler jeg å google den =)

Den finnes som engelsk lydbok på Audible
Ikke lydbok eller e-bok på Storytel.
Lett tilgjengelig i bokhandlere både på norsk og engelsk
Den skal være grei å få tak i i bibliotek, men den er en liten snakkis, så det kan være utlånt. Spør om fjernlån til lesesirkel i så fall =).

Denne boksirkelen er åpen for alle som vil være med. Vi leser boka samtidig over ca 4 uker, og diskuterer litt mens vi leser. Kom gjerne med forslag til hvordan vi kan diskutere bøkene.

Her er tråden hvis du har innspill om lesesirkelen, ikke om denne boken: https://bokelskere.no/tekst/288884/

God lesning!! =) =) =)

Har ennå noen få kapitler igjen, men ønsker litt liv på tråden her :-)

Jeg må si at jeg liker The Girl With All the Gifts/Menneskebarnet godt.
Jeg hører den på engelsk lydbok som jeg lastet ned hos audible. Oppleseren gjør en fin jobb - ikke noe å klage på der. Det eneste. i akkurat den forbindelsen, måtte være at jeg sovnet mange ganger mens jeg lyttet - noe som ikke pleier å være et problem (og det hadde ingenting med bokas innhold å gjøre). Denne gangen måtte jeg høre en del kapitler om igjen for at det ikke skulle bli rent ut surrealistisk.

• Settingen: Man kommer fort inn i atmosfæren, synes jeg. Beskrivelsene av livet for Melanie på "forskningsbasen" er gode.

• Relasjoner: Disse kommer fort på plass. Egentlig lurer jeg på om relasjonene faller for fort på plass? Jeg synes ikke der er nevneverdig kompleksitet i relasjonene - da de er nokså klare fra start og forblir vel mer eller mindre slik de var (NB:jeg har noen få kapitler igjen av boka!)

• Driv og språk: Ja, der er definitivt en nerve og språket er ok. Jeg ble veldig raskt interessert og spent på hva som vil skje, MEN...:

• Handling: ...etterhvert så synes jeg det stagnerer litt på den måten at det blir lengre transportetapper (bokstavelig og billedlig) hvor det for så vidt foregår en del, men jeg ventet hele tiden på mer YTRE handling. Dessuten må jeg i den forbindelse tilbake på relasjoner/karakterer:

Handlingen mellom personene er i sentrum og driver historien fremover. MEN jeg synes figurene er noe karikerte - litt "enten.eller". Enten er du kun vitenskapskvinne eller så er du human, medfølende og moralsk. Enten så er du macho mann eller så er du dame som må beskyttes (av macho mann) osv.

Jeg så for meg en slag "indre kino" med rom, landskaper, mennesker og ikke-mennesker mens jeg leste og trivdes med historien. Likevel mangler der et og annet for min del på handlingens ytre og indre plan.

Jeg vil uten tvil anbefale andre å lese boka.

Blir spennende å se hva slags kinofilm som kommer ut av The Girl With All the Gifts!

Helt enig med deg og Jostein i at boka har veldig bra driv og spenning.

Og også for meg var romanpersonene lenge temmelig sjablonaktige; den tøffe sersjanten, den kyniske forskeren og den snille læreren. Jeg begynte etter hvert nesten å tenke på dem som tegneseriefigurer, og da funket det for meg. Litt artig derfor, da jeg på siden Om forfatteren bakerst i boka, bla kunne lese at:

M.R. Carey er et pseudonym for en veletablert britisk forfatter. Han har skrevet tegneseriemanus for både DC og Marvel, herunder kritikerroste utgaver av X-Men og Fantastic Four, Marevels største superhelttitler.

Liv skal bli ...
Sjølv så hadde eg ei oppleving av at det var store svingningar i boka (og det er ikkje meint på ein negativ måte). Språkmessig, frå poetiske vendingar, til nøkterne nær-vitskaplege utgreiingar, til bannskap og rå humor. Handlingsmessig frå den varlege skildringa av Melanie sin oppfatning av verda rundt seg (dette er kanskje det eg likte aller best med boka) til dei reinaste splatter-orgiar. Aldri kjedelig, aldri monotont.

Helt enig i at det ikke var kjedelig, men jeg savner likevel litt mer handling på transport-etappen etter de forlot forskningsbasen og frem (ihvertfall) til kap 63 som jeg er ferdig med. Håper på mer liv og røre derfra og ut boka :-)
Svingningene i språket du nevner kler, i mine øyne, romanen. - Så bra at du satte fokus på disse svingningene! Jeg er enig i at Melanie sine betraktninger er gode. Jeg levde meg raskt inn i dem og ønsket egentlig å vite enda mer om hennes tilværelse.

Kommer du til å se filmen?

Enig i at transportetappen manglet et eller annet.
Jeg skulle ønske vi hadde sett enda mer av de skumle barna! De var kule. Lurer på hvordan de blir på film. Skulle gjerne observert dem mer gjennom Melanie sine øyne. Dynamikken, gruppementaliteten etc.

Nå gikk det opp for meg at noe jeg likte veldig godt ved boka er det naturfaglige/biologiske/evolusjonsmessige. (Vi kan avsløre det nå? ;) ): Soppen og hele forklaringen rundt zombiene, slike sopper finnes jo faktisk for mindre organismer enn oss. Og hvordan livet starter på nytt med disse barna. Jeg elsket å se hvordan verden tar over et problem, som menneskene er, og lager en løsning på det uten å utrydde menneskeheten. Sånn har det vært tidligere i historien, og sånn kan det bli igjen. Det synes jeg var ganske vakkert.

Jeg skrev en omtale på bloggen min, tenker at det er greit at jeg linker til den her? Er på engelsk.

Jeg likte også veldig godt smittemåten! Mye mer spennende enn virus, som ofte er forklaringen. Og det er ganske realistisk. Hadde ikke tenkt så mye på slutten, men er enig i at den egentlig var ganske bra. poetisk... :-) Takk for at du delte! :-) :-)

Det jeg likte med slutten er at det gikk veldig "full circle". Liker bøker som har parralell begynnelse og slutt. Starten på en ny menneskehet!

To dager igjen! Hvordan går det med alle sammen? :)

Har knapt 100 sider att. Skal vere brukbart i mål innan laurdagen er over.

Skyter inn her at jeg har lagt et innlegg i det andre forumet om videre bøker, se her alle sammen: https://bokelskere.no/tekst/288884/#n_298556 =) =)

Og då er eg ferdig, ein dag før tida. Den første tanken som slo meg i det eg las dei siste setningane var om denne sangen kjem til å dukke opp på lydsporet til filmen.

Apropos filmen, så blei eg skuffa over å lese at det er ei kvit, ung dame som skal spele Helen Justineau. I boka er ho vitterleg mørkebrun og noko eldre. Eg tviler ikkje på at Gemma Arterton kler rolla godt, men likevel ...

I takkeordet til slutt kjem det fram at romanen vaks ut av ei novelle, Ifigenia i Aulis, publisert i ein antologi. Det ser ut for at antologien heiter "An Apple for the Creature". Er det nokon her inne som har lest den?

Har ikke lest den.

Jeg klarer ikke å mene så mye om denne boken. Jeg skulle ønske at hovedpersonen var litt mer syr og litt mindre tilpasset. det ville vært mer realistisk. Og jeg skulle ønske de hadde dvelt litt mer ved dilemmaet rundt å ha henne der. Boka var spennende, lettlest og til tider tankevekkende.

Artig at du nevner REM, litt tidlegare i boka gjekk "The End" av The Doors på repeat i den mentale musikkavspelaren min :)

Det samme ble jeg skuffa over når jeg så rollelista. Trist at de tar gode roller fra minioritetene. Jeg så at Melanie skal spilles av denne jenta, og da tok jeg meg i å lure på om de har bytta om på dem fordi Hollywood fortsatt er skeptisk til "inter-racial" par. Sånn som Will Smith har snakket om før. Hollywood altså.

Leste den ut for nesten en måned siden, venter tålmodig på å kunne diskutere mer detaljert :D

Jeg er bare kommet til kapittel 10. Leseplanene har gått litt i vasken i det siste - noe jeg synes er litt dumt.Men nå i ettermiddag gjenopptok jeg lydboka og er ganske så keen på å fortsette :-)

Jeg er hjemme med sykt barn i dag og i morgen og får nok anledning til å lytte en god del innimellom i kveld og i morgen
.
I kapittel 9 refereres det til Dali sitt noe urovekkende maleri Automnal Cannibalism:
http://www.wikiart.org/en/salvador-dali/autumnal-cannibalism

Da har jeg kommet meg til kap. 30 og sannelig er det spennende! Liker drivet og fortellerstilens måte å mane frem bilder og plot. Oppleseren på audible gjør en fin jobb.

Jeg erfarer imidlertid at jeg muligens bør satse på å ligge litt i forkant med lesesirkelbøker fordi: Vanligvis er vi familien frisk-som-en-fisk, men de siste 14 dagene har det gått i det ene sykdomsutbruddet etter det andre :-/ Ikke at jeg skal bruke det som unnskyldning, men jeg har vært mye hjemme med syke barn (og trodd at jeg skulle rekke å lytte mye til lydboka). Nå ser det ut som om det er min tur til å knele, eller dra teppet over øynene, for en stund. Men kanskje, når jeg selv bør ligge til sengs, at jeg får hørt resten av boka? - Hell i uhell i så fall :-)

Kapittel 42:
Og når så du din far sist?
(When did you last see your father?)

Kapittel 27:
Det undrar meg at trente soldatar ikkje klarer å sjå om eit hol i jorda har vært gravd ut for få timar sidan eller ikkje.

Jeg liker boken veldig godt, men det er vanskelig å diskutere den. den er ganske lettlest og rett frem, ikke så mye å ta tak i synes jeg (ca halvveis). googlet for å finne diskusjonsspørsmål,men fant egentlig ikke noe vi kan bruke. Noen som har forslag til slike spørsmål vi kan diskutere?

Det er faktisk diskusjonsspørsmål bakerst i min versjon av boka. Kan legge ut noen av dem her. Er for lat til å oversette, håper det går bra :)

Advarsel: Litt "spoilerisk" når det kommer til hvordan boka ender, men ingen detaljer er med.

• How does the book portray the relationship between Melanie and Miss Justineau? Do you find it unsettling or reassuring? Does it change in the course of the novel?
• Do you view the ending as tragic or hopeful? And what do you think will happen next?
• "Which weighs the most, Helen? Which will do the most good in the end? Your compassion or my commitment to my work?" (spoken by Dr Caldwell to Helen Justineau) Does the book offer us an answer to this question? What does the book have to say about scientific inquiry?
• Discuss: the book ultimately portrays the future of humankind as hopeless.
• Caroline Caldwell would have been a more sympathetic and likeable character if she was a man. Do you agree with this statement? Why? Why not?
• The accepted definition of a road movie includes the idea that the journey the characters undergo changes their perspectives on their own lives and the world they live in. Is The Girl With All the Gifts a "road novel"?
• What difference, if any, does the use of the present tense for the narrative voice make to our experience in reading the novel? Why do you think the author chose it?

Takk, Anette! :-) Disse må jeg se nærmere på når det ikke er så tidlig på dagen ;-)

På grunn av sammenfall av tid, har jeg ubevisst koblet handlingen i boka med zikaviruset.
Vil helst ha fjernet det mentale bøsset der.

Fekk ei liknande krysskopling då eg skulle ete ein brødblings med m.a. alfalfa-spirar her om dagen. Måtte ta meg saman for å gløyme at desse lange, kvite trådane ikkje har noko med zombie-soppen å gjere.

Hodet gjør sine egne festlige kromspring. Takk for den tanken :-/

Jeg fikk et kort panikkanfall da tbanen kjørte inn på en stasjon og jeg så alle menneskene som stod passivt,helt stille i gruppe. grøss.... ;-) Men de viste seg å ikke være infiserte likevel. puh!

Oppfatter at forfatteren har lykkes når man lager sånne krysskoblinger.

Slutten av Kapittel 7
Er det nokon av dykk som har kjennskap til prepareing av biologiske prøver for undersøking i lys- og elektronmikroskop? Dr. Caldwell akkar seg over at ho ikkje har utstyr for å kutte prøver i tynnare skiver enn 0,1mm Er dette tynt nok til å gjere brukbare lysmikroskop-undersøkingar? Det er i alle fall alt for tjukt for transmisjons elektronmikroskop (TEM). Eg kan ikkje hugse at det var nevnt noko om kva for mikroskoperingsutstyr ho hadde til å studere prøvene sine.

Grunnen til at eg fatta spesielt interesse for dette er at eg har styrt ein del med mikroskopering av metallprøver. Og eg trudde først at ultramikrotomen som kan kutte 30 000 prøver pr millimeter, altså ca 33 nanometer tjukke, var ei overdriving. Men det stemmer visst. Informativ video om teknikken her.

Dette er jo satt i framtida, så teknologien er trolig ment å være bedre enn på tidspunktet da boka ble skrevet. Likevel kan det godt hende forfatteren ikke har hundre prosent oversikt her, og bare definerte 0,1 mm som grensa. Jeg tenkte ikke så mye over det, for å være ærlig :P MEN kan si såpass som at de kommer til en annen lab senere i boka, som har mer fancy utstyr. Da får du også en forklaring på hvorfor Caldwell ikke har hatt tilgang til det beste av det beste.

Funfact: Tittelen The girl with all the gifts er en oversettelse av navnet Pandora

Artig, det hadde eg ikkje tenkt over.

Jeg er bare på kap 7, men er fornøyd og optimistisk mtp ønske om å lese hele boka. Jeg hører den på engelsk lydbok (audible) og synes oppleseren gjør en god jobb. Egentlig var jeg kommet på kap 9 eller 10, men sovnet fra det hele og våknet innimellom og hørte videre i halvvåken tilstand. Det hele ble derfor noe surrealistisk og uten sammenheng :-) På vei til jobb i morges gjenopptok jeg fra kap 6 og er spent på fortsettelsen! Flere som hører den fra audible?

KAPITTEL 20: Må innrømme at jeg ramlet litt av i dette kapittelet fordi jeg synes uttrykk som «Bézier-kurver av blod» blir litt vel fancy. Det gir meg ingen bilder i hodet og jeg synes det bare gjør språket unødig tungt. (Dette skyldes ikke oversetteren, men forfatteren – jeg sjekket den engelske utgaven (originalen: «… Bézier curves of blood»).

Bortsett fra slike ting lar jeg meg fortsatt rive med av handlingen. Synes boka blir stadig mørkere og mer spennende, så jeg leser ufortrødent videre :-)

I går begynte trettenåringen min å smuglese i boka, og nå er han fullstendig bergtatt. Har fått et nytt syn på morens litteratursmak også

Så artig! Nå er det bare å følge opp, ikke bare da, men du skjønner.

Han slukte boka og har fått tiltro til at jeg kan velge spennende bøker, så det er artig!

Strengt tatt er vel dette en post-apokalyptisk bok og ikke en dystopi, men jeg elsker den sjangeren også så det gjør ikke meg noe. Hvor langt har dere kommet i den, er det noen som er ferdige? Selv er jeg akkurat halvveis.

Hva er forskjellen på dystopi og post-apokalyptisk? Jeg har tenkt på p.a. som en type dystopi. uten at jeg egentlig har tenkt noe særlig på det :-)

Det er jo så klart litt overlapp, og noen historier overlapper mer enn andre, men hovedforskjellen er vel at post-apokalyptisk fiksjon handler om et totalkollaps av samfunnet, som følge av naturkatastrofer, krig, virus, zombier, hva det enn måtte være. Det er ingen som styrer lenger, det er ingen regjering, ofte er det få folk igjen, osv.

Dystopisk fiksjon har fortsatt et type samfunn og regjering, ofte er det en streng diktatur som styrer med jernhånd. Det kan være mye overvåkning, forfølgelser, osv. Dette kan også ha skjedd etter en eller annen type katastrofe, men ofte er det basert på noe vi kjenner igjen fra vår hverdag som har blitt satt på spissen eller overdrevet, f.eks The Hunger Games ser for seg et samfunn i fremtiden der media, reality TV og Hollywood glamour styrer. En annen viktig forskjell (mener jeg da) er at dystopier er samfunn som ser perfekte ut fra utsiden, men fra innsiden er det noe helt annet. Post-apokalyptiske verdener er bare helt jævlige stort sett uansett hvor du ser det fra.

Håper det gav mening og at dere er enige :D Som jeg sa kan det jo være overlapp. Om du kun tenker på dystopi som en "uperfekt verden", ja da kommer vel post-apokalyptiske bøker inn under det, og det er jo greit, men jeg liker å være mer presis når det kommer til sjangre, fordi det kan jo ha noe å si for noen :)

Dette var nytt for meg også. Meg bekjent er dystopi det motsatte av utopi (det perfekte samfunn), og kategoriserer samfunn som enten har kollapset eller er mer eller mindre i forfall, der enten diktatur, anarki eller strenge hierarkier styrer. Et samfunn uten grunnleggende rettigheter og rettferdighet, som for de fleste handler om å overleve, samfunn som enten er fullstendig i kaos eller der kun deler er organisert. Det du sier om denne boka stemmer ikke helt. Det er en regjering, og et militære (som jo er åpenbart ganske tidlig i boka), og også noen byer som holder stand mot utbruddet. Det er mer snakk om enklaver av samfunn heller enn et stort samfunn.

Uansett - jeg har alltid sett på dystopier og post-apokalyptiske bøker som to sider av samme sak, har sett på dystopi som noe "bredere" og post-apokalyptiske bøker som en undersjanger.

Som jeg sier er det overlapp, men dette er slik jeg og flere andre definerer de to forskjellige sjangerne. Definisjonen din av dystopi er helt rett, jeg bare mener at denne boka er en apokalypseroman. Mange ser på det som undersjanger, slik som du gjør, og det er jo også greit. Jeg mener det er en forskjell å finne, da disse sjangrene ofte skildrer forskjellige ting og har forskjellig "alvorlighetsgrad" når det kommer til jordas, menneskets, eller livets eksistens.

Dette er vel ganske spot-on slik jeg ser de forskjellige sjangrene.

Spoilere under!
.
.
Jeg vil si meg uenig i at det er en regjering i denne boka da. Militæret klamrer seg bare fast i det siste de har, og etter første del er det vel ganske klart at militæret nå er borte. Vi vet at det er muligens noen igjen i Beacon, men det trenger ikke stemme, de kan være døde for lenge siden. For alt vi vet er disse fire menneskene, ikke inkludert Melanie, de siste menneskene i verden.

Spoiler for slutten av boka:
.
.
.
Tror ikke det er så mye "post" i denne boka egentlig da, haha. Er vel fullt og helt en apokalyptisk bok.

Joda, du har et poeng der. En av lærerne får jo til slutt nok av Melanies spørsmål og sier de er poengløse, fordi alt hun leser om og spør om uansett ikke finnes lenger. Mye av det de lærer på skolen er altså utdatert, så hvorvidt det finnes folk igjen i Beacon er ikke godt å si. Vi veit det gjorde det da prosjektet begynte - alle lærerne og forskerne ble jo flydd inn, noen år (ukjent antall) før boka starta. Da må det ha vært en by i Beacon og også en form for sentralmakt som besluttet at prosjektet skulle opprettes. Militæret og forskerne går jo ikke helt overens, Sgt. Parks gjør det flere ganger klart at han mener de bare burde kvitta seg med barna, og at forskningsprosjektet er mislykka. Likevel fortsetter det, "by orders from Beacon" (jeg leser boka på engelsk). Det betyr at det må finnes en makt utover den militære.

Jo, men personlig synes jeg ikke at de folka i Beacon har stor nok makt til å kunne kalles en regjering, det er rett å slett for få mennesker igjen og kontrollen er så som så. Og om de finnes så er de ingen trussel, slik som en regjering/maktsform i en dystopi gjerne er. Vi leser ikke boka og tenker "huff, de der folkene i Beacon altså!" Men dette er jo opp til hver enkelt å bedømme, hvor de mener grensen til de forskjellige sjangrene går og hva som kan regnes som hva.

Vet ikke hvor langt du har kommet i boka, men etterhvert får vi jo vite at Parks ikke har hørt noe fra Beacon på flere måneder, så de kan ha blitt utslettet. Han har bare fortsatt prosjektet utifra den plikten han har.

Jeg er på kapittel 54, så har lest 67% av boka ifølge Kindlen min. :) Så joda, har fått med meg såpass. Lot boka ligge i ukesvis (leste den egentlig i fjor, men begynte å lese andre ting samtidig og la den på hylla litt), så jeg har kun lest noen få kapitler i selve leseperioden, faktisk, men satser på å bli ferdig, må bare bestemme meg for å lese denne boka før jeg "får lov" til å lese noe annet :)

Takk for utfyllende informasjon! Det var veldig interessant. Jeg kan godt være enig med det. Hittil har jeg tenkt på dystopier som bøker der samfunnet har gått til *** . Pga indre eller ytre faktorer. Men jeg ser at den er for bred =)

Kap.28. Leste en bok imellom etter smuglesingen for ikke å bli ferdig før lesestart :-)

Jeg skal begynne på kap 53. Kombinasjonen lettlest og spennende gjør at det går raskt unna selv om jeg bare leser et par kapitler i strekk før jeg må henge fingrene i noe annet. Koser meg veldig med boka og vil stadig vite mer!

Hm.. vi har satt av 4 uker til denne boka (fra 13.1), eller har jeg misforstått? :-)

Fire uker ja :) Var ikke meningen å stresse folk, haha! Ville bare høre hvor langt de som har starta har kommet.

Jeg tror det er veldig forskjellig hvor langt folk har kommet. Jeg er bare på kapittel 13.

Er omtrent likt med deg. Eg satsar på å fordele lesinga nokonlunde jevnt utover i leseperioda.

Det er min plan også. Heller lese andre ting innimellom.

Kapittel 9: Høstlig kannibalisme av Salvador Dali.

Fantastisk, Jostein. Takk for at du deler!

Blir mer og mer makaber jo lenger man ser. Stilig

Og vil ein ha noko meir makabert, er det berre å lese seg opp på Ophiocordyceps unilateralis. Eller enno betre, sjå dette videoklippet med David Attenborough. Sekvensen frå 1:03 og utover fekk meg til å rygge unna PC-skjermen.

Er det rart at slike fenomen gir inspirasjon til å skrive skrekk-bøker?

Utrolig hvor mye du klarer å finne av interessante ting til de bøkene vi leser! Det er veldig kult! :) Jeg satt med en følelse av å være veldig skuffet over denne boka og synes den ga meg veldig lite, men etter å ha sett dette klippet, så følte jeg boka i alle fall ble litt mer troverdig. Fascinerende hvordan maurene oppdager at noen er angrepet av dette og faktisk fjerner de fra klanen. Naturen altså :D

Milde spoilere! Gjelder første del av boka.
.
.
.
Dette har jeg sett før, så jeg ble positivt overraska når jeg jeg leste og fant ut at dette var det som hadde skjedd. Helt siden første gang jeg så klippet så har jeg tenkt at dette måtte jo ha vært et perfekt plot til en zombie-bok, og her er den jo :D

Plutselig ferdig med 21 kapitler. Blir spennende å følge utviklingen, for nå tar spenningen seg opp!

"I love you, Miss Justineau. I'll be a god or a Titan for you, and save you." Ååååh. Elsker Melanies forelskelse.

Jeg lånte med meg boka fra biblioteket i dag, og skal se om jeg klarer å bli ferdig innen tidsfristen :) Boka ser i alle fall spennende ut!

Gled dåke, eg leste den i fjor og likte den veldig godt! Litt diskusjon hadde som nevnt lenger ned vore interessant :)

Jeg er enig. Vi hadde en relativt lang periode mellom Kallocain og denne, så det bør ikke være noe problem å diskutere etter at perioden er ferdig. Eventuelt kan man opprette en egen diskusjonstråd, selv om det er upraktisk med så mange tråder på én gang, der folk går inn på eget ansvar.

Da vi startet å lese bøker så jeg for meg at vi diskuterte etter leseperioden, sånn at spenningen ikke ble ødelagt for de som ikke leste like fort. Men det virker litt som at folk er mest interessert i å diskutere (dele inntrykk/meninger) mens de leser boka. Noen som har forslag til hvordan vi kan få en litt mer levende diskusjon? :-)

Det er nok eit vidt spekter i forventningar og tilnærmingar til ein slik diskusjonstråd. Det ville jo vere ryddig å vente med diskusjonar til alle er ferdge med å lese, men for min del ligg mykje av moroa nettopp i å dele tankar og observasjonar undervegs. Vidare meiner eg at dersom ein skal avgrense innlegg til å ikkje handle om handlinga, så stend ein att berre med litt mindre interessante meiningsutvekslingar om kor godt eller dårleg ein liker boka, språket, fargen på omslaget o.l.

Dersom alle las i same tempo ville ein sjølvsagt unngå å spoile for einannan. Men det er nok litt utopisk (motsatt av dystopisk, altså) å vente at dette skal passe for alle. Derfor har eg følgende tankar om kva ein kan gjere:

Leseperioden er på 32 dagar, Forteljinga er 390 sider lang, og inndelt i 72 kapittel av litt varierande lengde. Dette tilsvarer 12,2 sider pr dag, alternativt 2,25 kapittel pr dag. Eg vel å kalle lesing i dette tempoet for ein "lineær leseplan". Dersom ein hadde lest i eit jevnt tempo gjennom heile perioden, ville ein i dag ha lest omlag til side 79, alternativt til midtvegs i kapittel 14 som blir side 87. Inntrykket mitt er at alle les noko fortare enn dette.

Forslaget mitt er at ein tillet diskusjonar om handlinga fram til dit ein har kome i den lineære leseplanen, altså at t.d. i dag mandag 18/1 kan ein diskutere handlinga fram til ca side 79, i morgon fram til ca side 81, osv. Dersom eg har rett i antakinga mi om at alle les raskare enn den lineære planen, vil vi kunne ha detaljerte diskusjonar om handlinga undervegs utan at det blir spoiler for nokon av deltakarane.

Eg ventar ikkje at alle skal vere samde i dette. Kanskje er ingen samde? Men sjølv så er eg ganske nøgd med forslaget.

Det var fiffig,og jeg liker fiffig, men blir det litt komplisert, tro?

Dersom ein legg opp til millimetergrannsemd, slik som eg nytta i eksemplet, blir det nok i overkant komplisert, ja. Då måtte ein i såfall poste ein dag-for-dag leseplan med sidetal. Men det gjeng kanskje an å gjere det litt enklare etter same prinsippet? Eks. vent til første veke er over med å diskutere handlinga i første fjerdedel, vent til andre veke er over med å diskutere handlinga i andre fjerdedel, etc.

Enig med Ajiniakra og deg, Jostein. Et sånt opplegg tror jeg kan være greit for flere (?)

Det synes jeg er en veldig god idé! :-)

Høres greit ut :) Men kan vi fremdeles diskutere lenger fram om vi bruker "spoilerknappen" som skjuler innholdet?

For meg spelar det ingen rolle. Men eg tipper mange vil setje pris på om spoileren ikkje kjem i første setninga. Starten av innlegget visest jo på hovudsida uavhengig av om ein trykker på spoilerknapp eller ikkje.

Eg er enig med dei som seier at det er viktig å unngå å diskutere for langt framover i boka, spesielt ei som denne med fleire overraskelsar på lur! Måten dette forumet er satt opp på gjer det kanskje litt uoversiktelig å ha særlige diskusjonar underveis, men etter mitt syn er det det mest spennande med ein lesesirkel. Å merke posten tydelig øverst kva kapittel innlegget gjelder kan nok vera ei løysing!

Jeg vet om flere lesesirkeler som deler opp diskusjoner etter kapitler (Kap 1-10, Kap 10-20 osv). Slik gjør i hvertfall på Goodreads. Dette er jo litt mere kronglete å gjøre her, siden vi ikke har tilgang til egne grupper og derfor hadde kommet til å ta litt vel mye plass. Synes det er greit å gjøre som Eli og Monica sier :)

Enig med Eli Hagelund i at det er viktig å unngå spoilere.

En annen mulighet er å gjøre som Jostein har gjort lenger oppe i tråden – å innlede innegget med å skrive hvilket kapittel det omhandler. Så kan de som ikke har kommet like langt velge å droppe eller vente med å lese det.

En må i hvertfall være påpasselig med å ikke røpe eller antyde handling. Bare gi generelle inntrykk, som å si at det ikke anbefales å lese på sengen før en skal sove, som jeg var så uheldig å gjøre i går.
Går selvfølgelig an å porsjonere boken, som Jostein sier. Tror jeg skal legge den litt til side en ukes tid igjen for ikke å sluke boken som en annen sultning.

Da har jeg funnet fram Menneskebarnet og begynner så smått på den i dag. Noen av dere som har «tjuvstartet» som har fått et inntrykk av boka så langt?

Har ikkje tjuvstarta, men leste første kapitlet i stad. Strålande anslag. Tid og stad er ganske nøyaktig angitt. Byen Beacon må vel vere omlag der Brighton ligg, og bunkeren ikkje så langt unna Cambridge-traktene? Og hendingane ligg ikkje så frykteleg mange år fram i tid.

Nett no lurer eg mest på kvifor Sersjant omtalar ungane som "abortar".

Under "Abortion" i Webster's Dictionary står det " a monstrous person or thing."

Takk, då gjev det straks meining. Og med mindre det blir klart seinare i boka at "abort" har ei tilleggstyding, så kan det virke som om oversetjaren har bomma litt her.

Der er forøvrig enkelte andre ord og vendingar undervegs, kanskje spesielt vendingar, som får meg til å lure på om det er oversatt litt for direkte frå engelsk.

Jeg leste tre kapitler i går før jeg klarte å legge fra meg boka. Og ja, det var en særdeles lovende åpning. Lurer også på dette med «aborter», og hva eller hvem disse ungene er. Dette blir spennende!

Bare lest to kapitler hittil i dag, men nysgjerrigheten er vekket! Hva har skjedd og hvem er disse barna?!

Jeg leste de tre første kapitlene i går, og syntes boka var vanskelig å legge fra seg. Og det lover jo godt!

i hvertfall en påminnelse om hvor umenneskelige vi mennesker er i behandling av de individer vi anser som annenrangs i forhold til oss.Kan utvikle seg på mange måter dette. Føler jeg blir "sugd" inn i boka.

Jeg leste de tre første kapitlene i går, og skjønner godt hva du mener med at du blir «sugd» inn i boka. Dette tror jeg bli spennende.

Løfter tråden jeg, siden det nærmer seg lesestart.

Jeg har lastet ned e-boka av den norske utgaven på Kindelen, og jeg gleder meg til å lese sammen med dere:-)

Bok på plass. Smuglest noen sider - gleder meg til resten :-)

Ah! Denne har jeg lest! Likte den veldig godt. Gleder meg til å se en skikkelig diskusjon om boka!

Godt vi er flere. Boka ramlet ned i postkassa her også i dag. Fristende!

Var redd for at eg ikkje skulle få boka i tide til startdatoen, men no fekk eg melding frå den lokale bokhandelen om at dem har kome. Hurra!