;-D Jaha, kontekst og sammenheng henger ikke sammen? Det kan diskuteres.

Det er trist at du kaller meg feig fordi jeg svarte på et innlegg her. Du så sikkert smilefjeset mitt etter det med steinalderen? - Den avslutningen var ment som humor!

At du mistet leselysten på skolen er ikke sikkert at lar seg sammenligne på alle måter med artikkelen, dagens skole og mitt svar på artikkelen.

Heldigvis er skolen en annen nå enn da du gikk på skolen. Det sier jeg ikke for å mobbe eller kritisere deg.

Alt vel til deg. Og les det jeg skrev med en positiv brille, hvis du kan :-)

Hørte nettopp Hoem på radio - intervjuet av Nyhetene på Nrk (P1 tror jeg).

Ble svært lite imponert over det han ytret. Han avsluttet med å si at fremtidige læreverk burde inneholde en advarsel: "ord og begreper som ikke er egnet for denne aldersgruppen". Som jeg nevnte i ovenstående innspill, så mener jeg at han misforstår, ikke evner å se hele bildet og gjør den tabben å sammenligne dagens læreverk og, ikke minst, læreplan med den gangen han var ung.

Og, LOL - han kunne (i tråd med det jeg skrev at han avsluttet intervjuet med) startet intervjuet med å advare lytterne utenfor Bergenstraktene (dvs de fleste) med å si: "ordet jeg nå bruker for å beskrive min reaksjon på læreverket egner seg ikke for disse lytterne). - Han startet nemlig intervjuet med å si at han var "månebedotten". Da lo jeg høyt. Det er sikkert et bra uttrykk, men, trolig mot sin vilje, brukte han språk få forstår. Akkurat det var jo en del av innvendingen hans til læreverket..

Godt poeng! :-D
Heldigvis omhandler norskfaget også runer :-)

Jeg har noe kjennskap til læreverket det refereres til. Synes Hoem er unødig kritisk når han mener at det er så ille at en lærebok heter Kontekst. Skrift og litteratur skjer da i en kontekst. Og konteksten kan ha noe å si både for hvordan vi bruker språket og hvordan vi oppfatter innholdet. Dette læreverket skal tross alt trene elevene til å forholde seg til mange ulike teksttyper utover skjønnlitteratur (f.eks. reklame, fagtekster, kåseri, språk i sønader, nyhetsspråk og mer). At noen kan være uinteressert i å lære mer om enkelte teksttyper får så være. Men nyttig er det som en forberedelse til voksen- og yrkeslivet.

Og, ja. det holder mange ganger å skumlese for å finne ut om en tekst er av interesse; skulle jeg finlest alt når jeg søkte på diverse tekster på nettet ville jeg ikke hatt tid til å leve livet mitt!
I flere og flere yrker er det viktig å kunne nettopp avpasse lesehastigheten. Derfor er det på sin plass å forklare og vise elevene hvordan og hvorfor den ferdigheten bør trenes på.

At artikkelforfatteren også kritiserer begrepet læringsmål, sier kanskje mer om at han ikke har fulgt med på målene for sønnens opplæring. Elever flest er fortrolige med læringsmål allerede fra grunntrinnet; det er avgjørende at elevene gjøres kjent med HVORFOR og HVORDAN de skal lære noe - noe bl.a den såkalte superlæreren Håvard Tjora nok skriver under på. Lærerne er faktisk pålagt å gjøre elevene kjent med læringsmål. Ville ikke du også vite vitsen med det du må lære, hva du må lære og hvorfor du må lære det i den jobbe du er i?

Jeg tenker faktisk litt med grøss tilbake på egen egen ungdomsskoletid fordi jeg ser at elevene har mulighet til å lære MYE mer i dag! Ikke bare mye mer, men mye mer spennende og interessant stoff også. Jeg skulle ønske vi hadde hatt mange av de læringsmålene som dagens elever har! Det Hoem skriver de gjorde da han gikk på ungdomsskolen er faktisk ikke tilstrekkelig i dag - det må mer til. At han sier læreverket har kansellistil er å underkjenne elevenes intelligens, mener jeg. Han nevner fremmedspråkliges eventuelle vansker ift læreverkets språk: det ER faktisk en omfattende jobb å bli god i et fremmedspråk (her: norsk). Læreverk legges naturligvis opp etter landets målform og ikke etter prosent innvandrere i landet. En del av lærerjobben er å gjøre stoffet tilgjengelig og avpasse etter nivå. Siden Hoem skrev at læreren er flink, så burde det altså la seg gjøre å tilrettelegge for de fleste.

Til slutt: Hoem klager over at "elevene skal bli foredragsholdere". Jeg tror han misforstår litt. Elevene trenes i å tilegne seg stoff, vurdere det, stille seg kritisk, problematisere, sammenfatte, argumentere og presentere. Å øves i disse tingene er ypperlig trening for videre opplæring og studier. Og er det noe som trengs på mange fremtidige arbeidsplasser, så er det folk som evner nettopp dette.

Nei, Knut Hoem kan grave seg ned i steinrøysa - gjerne tilbake til steinalderen for min del! :-D

To søstre av Åsne Seierstad - En bok til å dra lærdom av. Velskrevet, systematisk og klar. Spennende, men også skremmende og sjokkerende - den reiser mange spørsmål, spørsmål som det er viktig at man prøver å finne svar på - det norske samfunn ønsker ikke at ungdommer skal ta katastrofale valg og forlate et trygt og godt samfunn for å dø for voldelige, ekstreme organisasjoner.
En viktig bok som flest mulig bør lese eller lytte til.
Mer i Reading Randi

En forfatters jakt på sine røtter

Ivo de Figueiredo (f. 1966) er norsk historiker, biograf og kritiker. Han er født i Langesund, og er sønn av en norsk mor og en indisk far. Figueiredo debuterte som forfatter i 1999, og har til sammen utgitt ni bøker, inklusive den siste boka "En fremmed ved mitt bord". Han mottok Brageprisen for biografien om høyesterettsadvokat Johan Bernhard Hjort i 2002, og han mottok i 2016 Språkrådets pris for fremragende bruk av norsk i sakprosa.

Farens familie kom opprinnelig fra Goa, en liten delstat i India som frem til 1961 var en portugisisk koloni. I og med at koloniherredømmet varte i om lag 450 år, var menneskene som bodde der sterkt influert av europeisk kultur og religion (katolisisme). Ivo de Figueiredos far ble født på Zanzibar, en liten øy like utenfor Tanzanias kyst. Øya var et britisk protektorat fra 1890 til 1964. Siden reiste familien til Kenya, hvor de bosatte seg i Nairobi. Da koloniherredømmet brøt sammen, fikk dette store konsekvenser for inderne som hadde jobbet for britene. Hvor skulle inderne til slutt gjøre av seg? De var i grunnen uønsket i Afrika. For de aller fleste var det uaktuelt å flytte tilbake til Goa, og det var ikke uten videre kurrant å få opphold i Storbritannia. De tidligere så lojale tjenerne var plutselig statsløse.

Forfatteren har tatt for seg samtlige steder hvor hans farsslekt slo seg ned i årene etter at de forlot Goa, og frem til i dag.

I sin jakt på familierøttene innvier Ivo de Figueiredo oss i sin families bakgrunnshistorie. Hvordan har det vært å vokse opp i en multi-etnisk familie i Norge, der faren etter hvert forsvant ut i periferien? På hvilken måte har farsslektens historie påvirket farens skjebne, der rotløshet går igjen som en rød tråd gjennom hele hans liv? Mens andre forfattere står åpent frem og bretter ut hver minste detalj om familiehemmeligheter, gjør andre forfattere det de kan for å insistere på at de skriver fiksjon. Ivo de Figueiredo gjør noe midt i mellom. Han har skrevet en familiefortelling, men han dekker til de mest intime detaljene. Vi kommer hit, men ikke lenger ... F.eks. skriver han seg rundt faren og hans alkoholproblem, og sparer oss for de verste detaljene. Jeg synes det er like greit, og følte meg på ingen måte snytt som leser. Man trenger nemlig ikke all verdens fantasi for å skjønne at rus er ekstremt ødeleggende i en familie. Eller for å skjønne at farens stolthet ofte kom i veien for konstruktiv dialog. I den grad at det ble familievold av dette, noe som til slutt førte til nok en familie på skilsmissestatistikken ...

Jeg kjente meg sterkt berørt underveis. Figueiredo skriver lett og ledig, og med sitt presise språk treffer han godt når han beskriver mellommenneskelige relasjoner. I tillegg til at hans familiehistorie i seg selv er svært interessant, får vi også et innblikk i migrasjonens og eksilets pris. Vi tror at folk uten videre synes det er greit å forlate sine hjemland for å få en bedre fremtid for eksempel i Norge, men vi må nok innse at så enkelt er det ikke. Røtter er viktig for mennesker, enten de kommer fra India eller en liten by i Nord-Norge. De sier noe om hvem vi er og hva vi er laget av, men de sier selvsagt ikke alt. I "En fremmed ved mitt bord" blir vi med på en reise som mange mennesker har foretatt før oss, og vi kommer dermed i berøring med noe dypt eksistensielt.

Jeg anbefaler denne boka varmt!

Her er linken til resten av min bokanmeldelse.

Kanskje det blir til at vi ser Tante Pose med barna før jul :-) Den ligger på youtube. Den eldste på 10 mener at filmen kanskje er kjedelig siden den er så gammel at den er i sort-hvitt, he-he.

Velkommen til den siste lesehelgen i november, bokelskere!

Mørketiden er over oss og jeg gleder meg over hvert glimt vi får av sola. I dag så jeg en virkelig flott solnedgang - sånt varmer. Jeg har begynt å glede meg til at sola "snur" - ganske nøyaktig fra den 21. desember 2016, klokka 11:44. Fra da av går vi lysere tider i møte ! :-)

Lesemessig har jeg flere bøker som jeg gjerne kan lese ferdig - en lydbok og et par papirbøker (bl.a Marit Eikemos Samtidsruinar). Dersom jeg skulle finne på å snuse på ny lektyre i helgen måtte det bli en gratis roman-smakebit fra Kindle. Har ellers tenkt å stikke innom New York Times og oppdatere meg på noen artikler der.

Jeg lurer på om mørketiden er bedre, eller like så godt, egnet for "påskekrim" enn påsken? I påsken er jeg inne i det mentale modus "lysere tider" - mens nå i november passer det bedre med skumle saker. Uansett, her er linken til podcasten Criminal - i tilfelle noen har lyst til å høre kriminelt relaterte historier fra det virkelige liv i årests mørkeste dager:
http://thisiscriminal.com/

God helg til alle - med og uten bok!

Så bra at lydbok fungerer sånn for deg! :-) Jeg blir litt inspirert til å høre lydbok igjen mens jeg er ute og går når jeg leser det du skriver. Samtidig trenger jeg å "nulle ut" hjernen og hverken lytte eller tenke av og til. Jeg er for øvrig en real podcast-tiljhenger og har hittil opplevd at podcast funker bra når jeg går tur eller skal sove,

Tidligere har jeg også hatt gode erfaringer med lydbok når jeg utfører praktiske gjøremål, Kanskje jeg skal vurdere lydbok igjen mens jeg lager mat osv - alt som hører til et hushold med to små og to voksne.

En naturlig del av lytteinteressen er, for meg, å finne gode hodetelefoner eller øreplugger. Slike er forbruksvare her i huset! :-)

:-) Den godeste Rupert leser oppfølgeren Dance dance dance også. Jeg måtte høre den like etter å ha blitt ferdig med A Wild Sheep Chase. Han leser enda en Murakami - nemlig The Wind-Up Bird Chronicle (denne leser jeg i papirutgave, er i midt i, og har hatt en laaang pause).
Så god rutine du ser ut til å ha på lesingen på kveldstid. Jeg lar meg jevnlig friste til å se serier på HBO og Netflix. Det er klart jeg ville fått lest mer dersom jeg kuttet noe av det. Jeg kan nok med fordel høre mer lydbok på jobbreisen, men opplever at av og til er det godt å gjøre "ingenting" når man reiser og la tankene sveve fritt :-)

A Wild Sheep Chase var min første Murakami og den falt virkelig i smak. Jeg hørte den på lydbok via Audible. oppleseren der het Rupert Degas og han gjorde en svært god jobb. Når han for eksempel leste om "rottemannen", så kunne jeg virkelig se det for meg :-) Er det samme oppleser på Storytel?
The Hitchkiker's--- har stått i hylla ulest (papireksemplar) i mange år - synd og skam! Men når du nevner Fry, så vet jeg jo at han er dyktig som oppleser, så der ga du meg en ide :-)
Sannelig er du en effektiv leser! Å lese så mange bøker i året kan jeg, i alle fall innen overskuelig, bare drømme om :-) En ting er at jeg overhodet ikke har tid, og en annen at jeg kan ha tendens til å bruke litt tid på bøkene. Heldigvis tror jeg at jeg stadig blir bedre på å sile og bare plukke ut "gode" bøker.

En av høstens sterkeste bøker?

Vigdis Hjorth (f. 1959) debuterte som forfatter i 1983 og har siden utgitt ytterligere 33 bøker - fortrinnsvis innenfor romansjangeren. Jeg har tidligere omtalt fem av hennes bøker på bloggen min. I årenes løp har hun blitt en forfatter jeg regner med.

Hjorths siste roman "Arv og miljø" ankom heimen før debatten om etikken i litteraturen (utløst av spørsmålet om utlevering av familiemedlemmer) nådde avisspaltene for alvor. En stund ble jeg sittende litt på gjerdet i forhold til egen lesning av boka, men kanskje handlet det aller mest om altfor lite tid til å lese når jeg tenker nøyere etter. I en av mine boksirkler ble det for knapt en ukes tid siden bestemt at vi skulle samlese denne boka. Boka ble utlest i løpet av få dager. For maken til bok! Jeg kan uten videre slutte meg til alle som mener at dette må være Vigdis Hjorths aller beste bok hittil!

Det er klart at en bok som dette går rett hjem hos de aller fleste lesere! Og det handler ikke om at man må ha vært utsatt for incest for å få glede av en bok som "Arv og miljø". De fleste familier har et eller annet ved seg ("selv i de beste familier"), og jeg tenker at mekanismene er de samme overalt. Ja, mekanismene er også universelle i enhver konflikt. Hvem vinner kampen om sannheten? Dersom drittsekkene klarer å få ofrene til å fremstå som de egentlig skyldige, slipper de selv å stå til ansvar for det de har gjort. Ikke bare det: de vinner også all sympatien fra omgivelsene, mens det stakkars offeret blir dobbelt-taper. Og de som går lengst i dette spillet, kommer lengst fordi de kun har fokus på egne behov og mangler evnen til å ta andres perspektiv. Formelen er en klassiker. Sånn sett kunne denne boka handlet om alt annet enn incest, men nettopp fordi den handler om incest, blir historien selvsagt ekstraordinært sterk.

Vigdis Hjorth er en fantastisk forfatter, som går så dypt, så dypt inn i psyken til Bergljot, og som i et skarpt og presist språk setter fingeren på alle vondtene i en dysfunksjonell familie. Boka har allerede rukket å vinne Bokhandlerprisen, og hun er nominert til P2-lytternes romanpris. Jeg tipper at hun kommer til å gjøre det skarpt i flere konkurranser, og det i en bokhøst med et mangfold av sterke norske bokutgivelser!

Jeg anbefaler denne romanen sterkt! Dersom du er glad i å lese, kommer du ganske enkelt ikke utenom denne boka!

Her er linken til resten av min bokanmeldelse.

Lesehelgen er i gang!

Dagene gikk så fort denne uka at det allerede er lørdag før jeg får startet tråden. Jeg håper dere har funnet frem til lektyre som frister i helgen. Selv holder jeg fremdeles på med lydboka Maura's Game (M. Cole). Denne andre romanen om en mafia-lignende London-familie er hittil god underholdning og oppleseren gjør en god jobb.

I disse sjakk-dager, med selveste Magnus Carlsen i VM, vurderer jeg å lese en klassiker som lenge har stått på vent - nemlig Sjakknovelle av Stefan Zweig.

"[---] chess is attractive to writers as it mirrors the very act of writing itself. Planning ahead, tactics, manipulation are both part of fiction's palate as well as chess's." skrives det i denne artikkelen i The Guardian: https://www.theguardian.com/books/booksblog/2009/aug/28/chess-perfect-fiction

Skulle dere få lyst til å finne mer ut om sjakk i skjønnlitteraturen, så finnes det en god del anerkjente romaner med sjakk som bakteppe eller ingrediens. Her er to lister med tips:
http://www.mark-weeks.com/aboutcom/aa07c24f.htm
https://www.amazon.com/gp/richpub/listmania/fullview/271RCLMWB1FP0

En riktig god helg ønskes til alle lesende!

Nyt livet og litteraturen :-)

Deilig å lese om den engelske overklassen i ekte Downton Abbey-stil, men jeg tok meg i å kjede meg litt gjennom boken, så noen favoritt hos meg ble ikke dette.

Lenge siden jeg har lest denne, jeg har vel tolket det litt fritt da - stort sett konstatert at han har løselig brukt fra byens person-galleri på den tiden. Noen bruker han faktisk rett navn på også, for eksempel Gerhard Schønning og veimester Krogh.

Dette er stor litteratur! Her er det bare å nyte språket. Et mektig verk om kjærlighet, død, om å leve og overleve. Her er det ikke handlingen som er viktig, men språket og stemningene det fremkaller.

Det er lenge siden jeg har lest denne nå, men slik jeg husker å ha oppfattet det, satte Brekke handlingen i en tidsepoke i Trondheim, og brukte litt av byens persongalleri på en fri måte. Thomas Angell ble til Thomas Egeland og slik satte forfatteren det hele også litt forankret i nåtid - gjerne med tanke på navnet til forfatteren Egeland også. (Bloggomtalen min finnes her: Reading Randi )

Hvilken leseutfordring for 2016 har du? - Noen spesiell liste/krav? Du sier jo at du har hatt stor nytte av utfordringen; har du lyst til å fortelle oss bokelskere hvorfor du gir deg selv en sånn utfordring (igjen)?

Tusen takk for ros :-) Jeg har dessverre ikke mye tid til å lese og skrive innlegg på Bokelskere; fredags-lesehelg-innlegget mitt må vanligvis tas på sparket. Jeg håper at bokelskerne opplever at den tråden er samlende, inkluderende, raus, informerende og, ikke minst, oppmuntrende.

:-)

William Wistings første etterforsknings-sak. Grundig etterforskningsarbeid og solid krim av Jørn Lier Horst igjen. Dette er den ellevte boken i serien - Noen vil kanskje synes det er litt lite action i denne? Interessant med gamle saker i hvert fall. Mer om denne i Reading Randi

Så er det lesehelg!

De siste dager har budt på mer spenning og overraskelse enn mange hadde forventet; amerikanerne har gjort sitt valg. Til tross for at Clinton fikk flest stemmer, så bidrar det gamle valgsystemet til at hun likevel ikke blir USA's neste president. Det gjenstår å se om Donald kan blåse liv i den amerikanske drømmen, og at den blir noe mer enn bare en drøm.

I følge The Economist, Washington Post og Jens Stoltenberg m.fl. så er det i Norge vi finner virkelighetsversjonen av den amerikanske drømmen - noe også journalisten Ann Jones skriver om her: http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Etter-at-jeg-bodde-i-Norge_-foltes-USA-som-bakvendtland-Her-er-grunnen--Journalist-Ann-Jones-9872b.html.

Blir det for mye for amerikanerne, så kan de eventuelt emigrere til Ringerike: http://www.emigrateme.com/. Eller de kan trøste seg med å lese om den amerikanske drømmen i skjønnlitteraturen: https://www.goodreads.com/shelf/show/american-dream

Lesemessig er jeg i innspurten på lydbokversjonen av Dangerous Lady (M. Cole) og har blitt godt underholdt av sagaen om en mafiøs London-families liv og levnet. Det spørs om jeg så går i gang med å lytte til oppfølgeren, Maura's Game. Jeg har så vidt begynt på Marit Eikemos Samtidsruinar; det er på tide å lese god norsk samtidslitteratur igjen.

Riktig god helg til alle bokelskere! :-)