Ho heldt ikkje ut fem minutt i same rom som ein glad person før ho begynte å justere stemninga ned dit ho ville ha henne.
Det at artar døyr ut, er jo ein heilt naturleg prosess, det er noko som har skjedd sidan livet oppstod, og det er noko som vil skje så lenge det er liv på planeten. Men det er to ting som er heilt spesielt med den tida vi er inne i. Det første er at artar døyr ut fleire hundre gongar fortare enn det som er naturleg. Etter at dei første landplantane dukka opp for 450 millionar år sidan, har det vore berre fem masseutryddingar på jorda. Og no er vi inne i den sjette. Dette skjer mens vi sitt her og snakkar, rett utanfor vindauget her, i og rett utanfor byen vår, i Bymarka, langsmed Ladestien og i Tronheimsfjorden, folk er berre ikkje klar over det. Det andre som er spesielt, er årsaka til utryddinga. Det at det ikkje er verken supervulkanar eller meteorittar, men ein av artane sjølv, altså vi, menneskedyret, som står bak katastrofen. Og så må vi naturlegvis spørje oss kvifor vi gjer det, kvifor øydelegg vi det vi veit at vi ikkje kan leve utan? Og hva slags rett har vi til å gjere det?
Helt objektivt: jeg likte den godt. Dette er jo også ganske allmenn-gyldig historie, du nevner mye ute i samfunnet som opptok folk i kollektivet der - og billedmaterialet taler for seg selv - (Morsomt at hun "TV-Linda" også har vært innom kollektivet)
Ha-ha, Kurt ruler! :-D Leste de to første Kurt-bøkene med barna da de var så små at de nok har glede av å lese selv og utvide bekjentskapet samt reflektere over samfunnsmessige aspekter som berøres i Kurt-bøkene. Så kan barna og jeg evt diskutere grepene forfatteren gjør for å lage morsomme og spennende historier :-)
Usj. leie greier - jeg kjenner igjen symptomene. Hadde selv en periode på noen år da jeg jevnlig fikk noen fæle, lammende hodepiner med smerte bl.a. fra øynene. Dette kunne vare i dager og rett og rett og slett være funksjonshemmende. Jeg kunne ikke lese og. på det verste, ikke gjøre noenting. Løsningen, for min del, så ut til å ligge i nakken. Fikk bl.a. hjelp av kiropraktor og lærte meg etter hvert selv å håndtere problemet i tide - før hodepinen kom. Derfor er det mange år siden jeg opplevde det. - Heldigvis! For hodepine er pyton. Rett og slett. Ønsker deg rask bedring!
Amal Aden har bein i nesa - det har hun tydelig vist. Muleum står på vent her også. Erlend Loe er en forfatter jeg må innom med noen års mellomrom. Hver roman blir sittende i hjernebarken lenge etterpå. Jeg husker godt stemningen jeg fikk da jeg leste Fvonk eller Doppler enda det er år siden jeg leste dem. Har også lest Tatt av kvinnen og Naiv. Super. Mollstemningen iblandet underfundig humor er noe av det som gjør at Loe er en forfatter jeg gjerne følger med på.
Sånne luksusproblemer kan vi like! - Så lenge valgets kvaler kan leses som/betyr muligheter :-)
God bedring!
PS: Har du sjekket om det er synet/lesingen som gir deg hodepine? Har du sjekket om du trenger lesebrille? Bare tipser i og med at det virker som om du leser mye :-)
Hvaaaaaaaaaa; lesehelg allerede?
Hvor ble denne uken av? Hvor forsvant syv døgn? Og alle timene? Svosj, borte vekk! Skrev ikke jeg akkurat en lesehelgtråd? Var det ikke akkurat helg? Sånn føles det. Men, hurra, det er frihelg for min del: her skal det leses og daffes. Sofa skal slites med god samvittighet og god bok :-) Imidlertid påregnes noe bevegelse utendørs; finværet er i gang og får frem smilet (selv om høstregn også er fint). At det bør ryddes og fikses - se den tanken har jeg behendig ryddet bort (så effektiv jeg var der)! Rotet fikses siden mens jeg kanskje har satt på en rydde-inspirasjonsvideo på youtube. Jeg mistenker at underbevisstheten min tror at det blir ryddig bare fordi jeg setter på ryddevideoen, he-he. Når det gjelder rydding er jeg redd visjon og virkelighet er litt på kollisjonskurs om dagen. Men i bokhyllene er det ikke så verst. Hovedproblemet nå er at det snart ikke er mer plass til bokhyller. DET er er problem.
The Nix av Nathan Hill er avsluttet denne uken. Denne romanen tror jeg at jeg kommer til å lese igjen om en del år. Det indikerer vel at jeg satte pris på den. Oppleseren på Audible hadde en suveren måte å lese romanen på. Slike opplesere bør berømmes. Nå er jeg igang med A Little Life av Hanya Yanagihara. Denne mursteinen var shortlisted for The Man Booker Prize i 2015. Det er det jo grunner til. Og de grunnene har jeg lyst til å finne ut av. Ny runde med veksling mellom lydbok og papir. Jeg kommer meg raskere gjennom lange romaner på den måten.
Nobel 2017! Mange her på bokelskere har nok lest Kazuo Ishiguro sine romaner. Noen har kanskje sett filmer basert på hans romaner. Den dystopiske lesesirkelen her på bokelskere leste for en tid siden Never Let Me Go. For min del var det et interessant bekjentskap med denne britiske forfatteren. Jeg kommer høyst trolig til å lese flere av romanene - f. eks. Remains of the Day som vant The Man Booker Prize i 1989. Fortell gjerne om dere har lest noe av vinneren eller hvorfor dere har planer om å bli kjent med forfatterskapet.
Nyt helgen, høsten livet og litteraturen, folkens!
Lev vel og god helg.
Da har jeg fått lest boken, Lillevi - imponerende arbeid, morsom lesing - lærerikt også - det blir jo dokumentasjon av en tidsepoke. Mange flotte bilder. (Jeg la til et etterord på min blogg-reportasje fra boklanseringen)
Takk for det, Karen! Sånn har jeg det også! Noen bokomtaler trigger - andre ikke. Jeg har ikke skrevet noe om Nobelprisvinneren, men jeg har lest et par av hans mest kjente bøker tidligere, og har også sett filmatiseringene. De er helt uforglemmelige! Nå må jeg grave frem bøkene igjen, og forhåpentligvis lese noen flere av ham!
En stor takk til deg og alle dere andre som har engasjert dere i denne diskusjonen! Det har betydd mye for meg!
Jeg er veldig klar over at ikke alle applauderer alt jeg gjør. Jeg skriver heller ikke for alle og har aldri hatt som intensjon at jeg skal "please" alle. I og med at jeg skriver som jeg gjør, har jeg alltid tenkt at jeg skriver for de spesielt interesserte. Noen ganger røper jeg for mye av innholdet i bøkene jeg skriver om, og en del har meninger om dette. Det prøver jeg å gjøre noe med, med mindre jeg kommer til at det er vanskelig å skrive noe vettugt om boka uten å knytte det opp til handlingen. Her kan jeg sikkert bli flinkere til å advare mot at nå kommer det en spoiler.
Konstruktiv kritikk er helt greit. Men når det utarter seg til angrep på person, synes jeg ikke det er greit. Noen "nett-troll" må man imidlertid leve med. Da er det å håpe på at "indrejustisen" på aktuelle nettsted fungerer. Og det gjør det heldigvis på Bokelskere! Min glede ved å være medlem av dette nettstedet er dermed intakt! Tusen takk, alle sammen!
Jeg har i grunnen gitt opp å gjette på vinnere, for jeg er så milevis unna å treffe hvert eneste år at det kan være det samme. Men det er jo likevel lov til å håpe ... Mitt inntrykk er at den svenske nobelpriskomiteen elsker å kåre vinnere som er relativt lite kjent, slik at prisen som sådan skal løfte forfatterskapene og føre til at flere får kjennskap til dem. Svært mange av navnene på odds-listen er godt kjent hos de fleste lesere som følger litt med. Men det er en forfatter som muligens skiller seg ut (men her er det godt mulig at jeg tar feil), og det er Javier Marias. Han er spansk, og bøkene hans er stort sett oversatt til engelsk (tror jeg). Kun en av hans bøker er så langt oversatt til norsk, og det er "Forelskelsene". En fantastisk bok på alle måter! I høst kommer forlaget Press ut med en ny bok av ham - "Det onde er begynt". En Nobelpris til ham vil føre til at bøkene hans vil bli oversatt til enda flere språk, og det ville ha vært moro! Så jeg stemmer på ham!
Jeg har lest ditt svar flere ganger, og jeg kan virkelig ikke med min beste vilje finne noen kime til konstruktiv kritikk i det du skriver. Det er mer enn overtydelig at dersom jeg (eller "man") ikke skulle være enig med deg, så får jeg/vi tildelt diagnoser. Du er opptatt av å få frem at du er et oppegående menneske. Jeg brenner etter å si: men så oppfør deg som et oppegående menneske, da!
Bokelskere er et sted for bokelskere, og alle som trives med å være her, oppfatter dette som "sitt" nettsted. Ikke i eksluderende forstand, men fordi man ønsker å møte likesinnede. Her er det meningen at man skal diskutere bøker, ikke enkeltpersoner. Det fine med dette nettstedet er at det er rom for mangfold. Av og til dukker det opp sure "nett-troll" som fratar noen hver lysten til å være her, men de fleste lever godt med uenighet på faglig nivå.
For noen år siden la eierne av Bokelskere om strukturen på sidene, og etter dette ble bokomtaler mer gjemt bort. De tok altså mer plass tidligere enn hva de gjør nå. Det er ikke bokomtalene som høster flest stjerner - det er diskusjonene. Jeg tror heller ikke du har forstått dette med "stjernene" her inne på dette nettstedet. Dette er noe folk - andre enn den som har skrevet et innlegg - bestemmer seg for om de vil gi eller ikke gi. Det er ikke noe skribenten selv bestemmer. Brorparten av mine stjerner fikk jeg i de årene da jeg deltok aktivt i diskusjonene på dette nettstedet. I flere år har jeg kun postet bokomtaler, og det er nokså beskjedent hvor mange stjerner slike innlegg eskalerer. Dersom det var stjernene som motiverte meg til å poste innlegg på Bokelskere, måtte jeg altså ha lagt om strategien min.
"Skal jeg ta så mye plass her inne at andre ikke får plass?" Du verden, hvilken betydning du tillegger meg! Denne uttalelsen kan jeg bare ikke ta alvorlig.
Jeg tror du skal ta inn over deg at når du ikke får stjerner på dine innlegg i denne diskusjonen, så er dette fordi det så langt ikke har vært noen som er enig med deg. Dette kan selvsagt endre seg - slikt vet man aldri på dette nettstedet. Men det er dog et signal ... så langt.
Jeg kommer til å fortsette å poste mine bokomtaler på dette nettstedet - inntil det evt. måtte være så mange som er forbannet over det jeg gjør at jeg mister gleden ved det. Da skal jeg alvorlig vurdere å gi meg. Men jeg tåler godt at du ikke liker mine innlegg, og mener at mine postinger 1-2 ganger pr. uke tar all plassen her, stikker av med alle stjernene og egentlig handler om min narsisiske og selvopptatte natur (som jeg går ut fra at du vil mene nå som det er åpenbart at jeg ikke er enig med deg).
Fint at du gjorde det, Tone!
Jeg har også oppfattet at det er rom for mangfold, men at de fleste som har engasjert seg i denne type diskusjoner tidligere, mener at innleggene bør inneholde noe mer enn en link dersom de skal være interessante. Og så må jo folk gjerne bare legge igjen link, men da kan man kanskje ikke regne med å bli lest. Og er det noe vi ønsker, er det vel å bli lest?
At det jeg skriver oppfattes som "respektløst" fordi det er for langt og tar for mye plass, slik at leseren tvinges til å bla litt ekstra for å komme til neste innlegg ... Den var ny! Dette har jeg ikke hørt før fra noen. Og jeg har vært medlem på dette nettstedet i noen år, og absolutt fått brynt meg i noen diskusjoner. Bør jeg ta et slikt signal alvorlig?
Mormor danset i regnet er både opplysende og spennende lesing. Roman og dokumentar i samme bok. Jeg leste denne i 2015, men nå tok jeg den frem og repeterte den - for jeg syntes den fortjente en plass i bloggen min. Mer i Reading Randi
Da anbefaler jeg deg å lese de andres bokomtaler/bokanmeldelser. Min stil passer tydeligvis ikke deg, og det er helt greit. Du har andre preferanser enn meg, og de som liker det jeg skriver.
(Du har tidligere uttalt i en Facebook-gruppe at jeg "alltid" skriver så lange omtaler og at jeg røper for mye, og at du derfor har sluttet å lese mine omtaler. Ut fra dette var det naturlig å utlede at du hadde lest mer enn bare et par av mine omtaler. Du har også uttalt deg om mine omtaler flere ganger.)
Ja, Trude Teige skriver krim med mening. Jeg repeterte denne nå nylig, leste den for 7 år siden, men fant ut at den fortjente en omtale. (Hennes siste, Pasienten, er faktisk enda bedre)
Jeg har omtalt Noen vet i bloggen
Ja, bøkene henger sammen. I mitt hode tenker jeg at det uansett er uaktuelt å lese en bokanmeldelse på tredjeboka dersom man ikke har lest de to første. Når jeg skriver bokanmeldelser om slike serier, pleier jeg alltid å skrive om de to foregående.
Men denne damen liker ikke det jeg skriver. Hun kommenterer mine skriverier i flere ulike medier. Og selv skjønner jeg ikke at hun gidder å lese det jeg skriver når det åpenbart er så irriterende.
Jeg skjønner at du er fryktelig irritert over det meste jeg skriver om bøker. Jeg har for lengst fått med meg at du ikke liker det jeg skriver. Kan du ikke la være å lese mine omtaler, dersom det er så fryktelig irriterende. Det er høyst frivillig å lese dem.
Fanfiction er et felt jeg ikke skal påberope meg nevneverdig befaring med. Men at det er et vidt felt med mange muligheter ser jeg jo. Noen spes retning du går for? Ellers ser jeg at din øvrige lektyre fanger essensielle næringsmidler :-D