DET FINNES IKKE

Det finnes ikke
det som kom med regnet
det som kom med vindene
det som kom med sneen
en sovende fugls
bevisstløse klage har sagt det:
Det finnes ikke!

Forfatter: Gunvor Hofmo
Utgitt: Samlede dikt, Gyldendal 2010

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Jeg vil også være med.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Mitt forslag denne gangen er Det store veiskillet av Kåre Holt. Boka kom ut første gang i 1949, og Bokklubben utga den i 1988.Denne boka ble hans store gjennombrudd som forfatter. Han har skrevet flere bøker og tre ganger ble han nominert til Nordisk Råds litteraturpris,
Boka er ikke så tykk, og det er kanskje ikke så dumt nå som det er siste bok ut før sommeren, min er på 225 sider med etterord av Haagen Ringnes

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Mine kunder, sa grossisten fra Storelvdal og drepte illustrerende en Prince Mild i tyttebærsorbeten, - Mine kunder sneiper sigaretten i kassetspilleren og putter kassetten i askebegeret. De gir vel faen i om det er hyssing på de jævla spolene.

Jeg leser Den nye Dyland av Torgrim Eggen

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Der ligger et land

Der ligger et land mod den evige sne,
i revnerne kun er der vårliv at se.
Men havet går til med historie-døn,
og elsket er landet som mor af søn.

Hun tog os i fanget, dengang vi var små,
og gav os sin saga med billeder på.
Vi læste, så øjet blev stort og vådt;
da smilte den gamle og nikked blot.

Vi sprang ned til fjorden, vi stirrede mod
den askegrå bauta, hvor gammel den stod;
hun stod der end ældre, sa' ingen ting;
men stensatte hauger lå rundt i ring.

Hun tog os ved hånden, og følge hun gav
bort derfra til kirken så stille og lav,
hvor fædrene ydmygt har bøjet knæ,
og mild'lig hun sagde: gør I som de!

Hun strødde sin sne over fjældbratte li,
bød så sine gutter at stå den på ski.
Hun knuste med stormhånd det nordhavs spejl,
bød så sine gutter at hejse sejl.

Hun satte de vakreste jenter i rad
at følge vor idræt med smil og med kvad,
og selv sad hun højt i sin sagastol
og måneskinskåben opunder pol.

Da lød der et fremad! et fremad endnu
på fædrene-mål og med fædrene-hu
for frihed, for norskhed, for Norge hurra!
og fjældene selv roper langt hurra.

Da løsned' begejstringens rullende fån,
da døbtes vi af hendes mægtige ånd,
da stod over fjældet et syn i glød,

Forfatter: Bjørnstjerne Bjørnson
Utgitt: Digte og sange, København : Gyldendal, 1870

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Til Norge!

Held dig Norge, vort Fædreland!
Din Ære er vor,
din Ret vore Sønners til seneste Aar.
Held dig Norge, vort Fædreland!

Held dig Norge, vort Fædreland!
Her gror dig en Arv
af sterkere Viljer og sundere Marv.
Held dig Norge, vort Fædreland!

Held dig Norge, vort Fædreland!
Her gryr mod en Dag,
da Nordmænd ei skilles ved Norriges Flag.
Held dig Norge, vort Fædreland!

Held dig Norge, vort Fædreland!
Ved Ord og ved Daad
du æret skal bænkes i Folkenes Raad.
Held dig Norge, vort Fædreland!
kateori:norge

av Per Sivle

Gratulerer med dagen!

Godt sagt! (6) Varsle Svar

hehe hvem har sagt at livet er rettferdig!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Steinalder

Hva gjør vi nå? sa du.
Jeg tror ikke jeg svarte,
veit ikke om det var fordi jeg ikke visste hva jeg skulle si
eller fordi jeg plutselig helt manglet bokstaver.
Men jeg husker hvordan jeg følte meg.
Det var akkurat som den gangen mamma skulle på misjonsmøte
og satte igjen en hjemmelaget pizza til pappa og meg.
Vi ble bare stående og se på den
visste ikke om ovnen skulle forvarmes
eller hvilken rist vi skulle bruke.
Visste ikke hvor mange grader som skulle til
for at osten skulle smelte
og bunnen bli sprø.
Slik følte jeg meg den første dagen vi bar babybagen inn
satte den ned på den slitte parketten
i den gamle husmannsstua vi leide
og så ble vi bare sittende der
som to steinaldermennesker rundt det første bålet.
Siden har vi fortsatt å spørre hverandre:
Hva gjør vi nå?

Forfatter: Levi Henriksen
Utgitt: Kjære deg, min kjære. Gyldendal 2010

Godt sagt! (8) Varsle Svar

Var det da etter wwii?

Godt sagt! (2) Varsle Svar

De fleste bøkene jeg har barndomsminner om er allerede nevnt, men jeg vil veldig gjerne få anbefale Maria Parr sine bøker, Vaffelhjarte og Tonje Glimmerdal. Disse har jeg lest i voksen alder og jeg simpelthen elsker dem!

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Ditt liv kan du ikke flykte fra, selv ikke fra de verste stundene.

Godt sagt! (8) Varsle Svar

FIN MOTSTAND

Det er noe urovekkende
ved å huske et varmt minne
og føle seg fullstendig kald
Vi hadde gjort en tabbe
Jeg sverget at jeg skulle ta boten
med anger og renter
Hun kommer før eller siden til å velge en annen
men i mellomtiden
slo hun tiden i hjel
med beretningen om de lumre
Barndomsminnene mine
Jeg likte ikke smilet hennes
men dagene vi delte
ga en fin motstand

Forfatter: Lenin & McCarthy, a.k.a Ingvar Ambjørnsen & Tom Stalsberg
Utgitt: Postkort fra kirkegården, CappellenDamm, 2015

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Har akkurat lest ferdig denne perlen av en bok, ahh er aldeles betatt av hele boka! Hva synes du om slutten? Den var litt tvetydig synes jeg. Eller er det jeg som legger for mye i det?

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg er helt enig i det du skriver om boka.
En kom så nær personene, i arbeidslivet og privat. Her får Solstad med seg mye interessant over få sider, meget bra.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Hun lot den hengslete kroppen synke ned i søkket i sofaen, med et glass whisky i den ene hånden og i den andre en sigarett hvor den lange asken klamret seg til tuppen som om den samlet mot til å foreta et sprang.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Blaaveis

Jeg slentrer opover bakken. Sneen skyder funker rent.
Se, det kommer en liten jentunge. Hvor hun labber
ivei paa de smaa ben.
Hvad er det hun har? Blaaveis?
Blaaveis? Saa tidlig. Februar, skispor, lodne frøkener.
Jo, saa min sandten er det blaaveis! En stor, svær buket
enddatil.
Nu har jeg hende. Ni aar. Lokker.
- Hvor har du gjort af blaaveisen?
- Blaaveis! Jeg har ingen blaaveis.
- Jovist har du saa. Jeg så det jo med mine egne øine. Og
en stor, svær
buket endatil.
Men hun har ingen blaaveisbuket.
Blot to store barneøine har hun, jentungen,
blot to barneøine, som staar
og smiler og lyser og sender et helt stjerneregn af
blinkende blaaveis.

Forfatter: Sigbjørn Obstfelder
Utgitt: Efterladte Arbejder, København : Gyldendal, 1903

Godt sagt! (5) Varsle Svar

I dag har jeg pølse på maten min, skreik en dreier, som het Bjørn Olsen. Alle strakte hals for å se mirakelet på Bjørn Olsens matpakke. Bjørn Olsen pakka langsomt opp, med andakt. Han åpna brødstykkene. Der var ingen ting. Tørt brød. - Pølse. hmhmhm, sa Bjørn Olsen og tok et digert jafs. Alle kunne se på ansiktet hans at han faktisk satt og gumla brød med pølse på, det lyste fornøyd av det, det skinte av det. De lo så de skreik.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Med denne boken tok Bjørneboe et nådeløst oppgjør med landsviksoppgjøret, der han setter et alvorlig problem under debatt, og det klarte han med denne romanen da den kom ut i 1957.

Vi møter en major og hans to barn samt vennen Jan. Da krigen er slutt får dette tøffe konsekvenser for majoren og familien hans, de får hard medfart for sine valg under krigen. Men etter krigen ble de til dels mishandla av rettsvesenet og i fengslet.
Få ville høre, eller var interessert i å høre kritikk om landsvikoppgjøret, og pressen var ganske så ensrettet i sine artikler.
I etterordet skriver Bjørneboe bl.a.
Et siste synspunkt som må nevnes er
at min undersøkelse av
landsvikoppgjørets dokumenter var det
første som vakte min mistanke overfor
norsk rettsvesen.
Lover med tilbakevirkende kraft, dødstraffens gjeninnførelse, ”de generalpreventive hensyn”, er de slagord under hvilke de store reaksjonære synspunkter ble gjeninnført i efterkrigstidens strafferettspleie her i landet.»

Bjørneboe’s analyse er like gyldig i dag. Den går ikke ut på dato, fra Riks-avisen.no

Jens Bjørneboe fikk nok av drapstrusler etter utgivelsen, og reiste til Italia.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg vil gjøre det jeg har lyst, når jeg har lyst, og på min måte. Får jeg lov til det, yter jeg mer enn de fleste andre

Godt sagt! (10) Varsle Svar

Med denne boken tok Bjørneboe et nådeløst oppgjør med landsviksoppgjøret, der han setter et alvorlig problem under debatt, og det klarte han med denne romanen da den kom ut i 1957.

Vi møter en major og hans to barn samt vennen Jan. Da krigen er slutt får dette tøffe konsekvenser for majoren og familien hans, de får hard medfart for sine valg under krigen. Men etter krigen ble de til dels mishandla av rettsvesenet og i fengslet.
Få ville høre, eller var interessert i å høre kritikk om landsvikoppgjøret, og pressen var ganske så ensrettet i sine artikler.
I etterordet skriver Bjørneboe bl.a.
Et siste synspunkt som må nevnes er
at min undersøkelse av
landsvikoppgjørets dokumenter var det
første som vakte min mistanke overfor
norsk rettsvesen
.
Jens Bjørneboe fikk nok av drapstrusler etter utgivelsen, og reiste til Italia.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Sist sett

Anniken RøilIna Elisabeth Bøgh VigreLinda RastenRoger MartinsenHarald KTonje-Elisabeth StørkersenAlice NordliElisabeth SveeStig TEivind  VaksvikTovesveinKorianderTone SundlandSigrid NygaardTonje SivertsenTorTone Maria Jonassenanniken sandvikHilde H HelsethLars MæhlumMarit AamdalTanteMamiePiippokattaReidun VærnesSilje HvalstadFrisk NordvestBente NogvaMorten MüllerTor-Arne JensenKirsten LundDemeterSynnøve H HoelBjørg L.BenteNicolai Alexander StyvemarvikkiskntschjrldBeathe SolbergJulie Stenseth