Jeg er også en av de som har varslet for jeg vil ikke finne meg i å bli uthengt her inne og at andre medbokelskere blir sjikanert. Like viktig er det at André får innsikt i hva som skjer, derfor trykket jeg på varslerflagget slik at han ser hva som står der. Har også sendt han melding.
Vi får avvente å se hva han vil foreta seg, tror jeg.

Endelig fikk jeg les ei bok av Torgrim Eggen, og det var ikke så vanskelig å plukke ut boka, jeg tok den på tittelen "Den nye Dylan".
Her møter vi en sliten og alkoholisert middelaldrene musiker som sliter, om platebransjen og livet som rockemusiker.
Kommer også litt bak kulissene og hører oppdiktet sladder om andre navngitte kjente personligheter i underholdningsbransjen.
Det er Sæverud vi følger store deler av boka, og jeg synes Eggen tegner et godt og troverdig bilde av denne musikeren. Boka er til tider både underholdene og har gode miljøskildringer. Må si jeg ble positivt overrasket over både tema og fortellingen om en fallende stjerne.

Jeg tenkte på bøkene til Georges Simenon om detektiven Maigret. Kan godt huske den som fredagskrim på tv i hine hårde dager. Vet ikke om det passer til det du ønsker, men du kan jo undersøke litt..Her f.eks Store Norske leksikon

MÅKENE

«Jeg hater måker….»
Ikke hele tiden, naturligvis. Når de flagrer på
himmelen som hvitt papir,
eller flyter stille på det blanke vann og likner
vakre badedyr av plastic,
da er de en naturlig del av sommerens bilde og
man tenker ikke mye på dem,
hverken med hat eller kjærlighet,
men når de åpner kjeften og
skriker som syke sjeler kan du se helt ned i deres
blodige, skamløse innvoller.
Hvis en måke har fått tak på et fiskehode eller
en tarm eller noe
annet svineri og flyr av gårde med dette i
nebbet, da kaster de andre
måkene seg over henne og skal ha
skal ha skal ha skal ha
og resultatet blir jo at gørret detter i vannet
og synker og ingen av dem
får noen glede av griseriet
Måker eier ikke samfunnsånd
skal ha skal ha skal ha
jeg tør ikke tenke på hvilket parti de ville ha
stemt på hvis de hadde hatt stemmerett.

Under sånne forhold sier jeg til meg selv:
«Jeg er glad jeg ikke kjenner en
måke personlig
sånn at jeg måtte oppføre meg noenlunde
høflig mot vedkommende.»
Jeg ville ikke hatt en måke om du ga meg en.
Hvis jeg skulle velge en fugl ville jeg sagt

Gi meg en kelner som kvidrer med glassene

som svever mellom bordene eller kommer
tassende
mot meg

Måker er jo kjent for å holde sammen i par.
Visstnok hele livet. De er
kjent for å være trofaste mot sin partner.
Og det syns vi jo er sympatisk.
Men jeg vet ikke jeg. Hvis jeg hadde vært gift
med en skrikende
skal ha skal ha skal ha
en skrikende, innvollsetende, fiskeluktende
partner, uansett hvor trofast
hun hadde vært, da hadde jeg kanskje tenkt at
det var like bra hun fant
en annen
nei

Gi meg en kone som smiler med tennene
som står på stasjonen og glad kommer
rennende
mot meg
jeg mener: Som står på stasjonen og venter når
jeg kommer med toget
fra Oslo eller hvor jeg har vært.
Jeg har sett, en søndag i Lillesand havn,
så jeg en gang to måker
som forsøkte å voldta en flytende plastkanne
ute mellom bryggene
midt i kirketiden, med barn til stede
Måker oppfører seg som dyr noen ganger
som sagt: Ganske ofte hater jeg måker
nei

Gi meg en due som kurrer mot maken sin,
som åpner sitt hjerte med ømhet og
nakent sinn

jeg hater måker. Men det er mange ting
jeg elsker.
Lenge hadde jeg det sånn at når jeg møtte folk
som, fremgikk det, ikke hatet
eller elsket, det samme som meg, da tenkte jeg
at de måtte være gærne.
Jeg tror at mange har det sånn ennå.
Ikkerøykere f. eks. som oppdrar sine barn til
ekle små tyggegummiluktende moralister som går
gjennom den eneste røykekupeen på toget
og sier "æsj. Det lukter røyk her.
Røyk er farlig for kreften."
Som sagt: Jeg hater måker, av ovennevnte
grunner, men hvis jeg
møter en som elsker måker og sier det, eller hvis
jeg møter en ikkerøyker som mener at røykere
ikke burde ha adgang til offentlige sykehus
eller offentlig jernbane men løpe etter
f. eks. Vestfoldbanen,
da skal jeg forsøke å se på vedkommende med
forståelse.
Men lett blir det ikke.
nei

Gi meg en due som kurrer mot maken sin
som åpner sitt hjerte med ømhet og
nakent sinn

Gi meg en kelner som kvidrer med glassene
som flyr mellom bordene og kommer tassende

Gi meg en kone som smiler med tennene
som står på stasjonen og glad kommer
rennende
mot meg.

Forfatter: Odd Børretzen
Utgitt: fra Odd Børretzen/Lars Martin Myhre: «Noen ganger er det all right» Tylden & co 1995

Vi trenger deg og dine kunnskaper om litteratur Rolf. Ble beroliget og glad nå, ta du deg en velfortjent sommerferie, så "snakkes vi".

Å nei, Lillevi

Herlig begynnelse på boka og nå føler jeg med Rosa der hun er på vei til sitt ny hjem sammen med Bjartur, til Sumarhûs.
Overtro var en del av dagliglivet på den tiden, og her får vi et eksempel når nygifte Rosa ikke får lov av ektemannen Bjartur å gå av hesten for å kaste stein på Gunnvör sin grav fordi hun tror det bringer lykke.
Livet på Sumarhüs blir nok ikke så lett for Rosa som er både engstelig og redd.

Satte min fetter på saken for han har bodd og studert i Russland, og kan språket..
Han skriver bl.a ...at han fikk stalinprisen er litt uklart. De fleste steder er han ikke nevnt blant prisvinnerne. Men på ukrainsk wikipedia står navnet hans blant vinnerne i 1949. Var også en annen side hvor han ble kalt sovjetisk prisvinner.
Ok, da fikk han nok prisen men den hang vel ikke så høyt, han gikk ikke rundt å blafra med den som annelingua så treffende sa.

Jeg er nå i full gang med å lese Sin egen herre av Halldor Laxness sammen med flere andre her inne. Fortellingen bygges sakte opp og er en typisk Laxnessbok synes jeg, ettersom jeg har lest flere av hans bøker. Gode beskrivelser av miljø og mennesker, som alltid. Gleder meg til fortsettelsen.
Men jeg holder på med en helt annen bok, en helt annen sjanger, for jeg leser nemlig Den nye Dyland av Torgrim Eggen, artig bok må jeg si.

Jeg fant denne siden, en interessant liste må jeg si. Lenins fredspris-Stalins fredspris. Jeg har vært inne på flere sider og der står det at han fikk Stalinprisen i 1949.
Stalin-prisen her er en annen side.
Det ser kanskje ikke ut som det blir nevnt på alle nettstedene, ser ut til at Store norske leksikon har utelatt det, merkelig.

En interessant artikkel fra Klassekampen - Å skrive etter Laxness der Einar Már Gudmundsson forteller om Laxness og hans forfatterskap. Gudmundsson ble tildelt Nordisk Råds litteraturpris for boka Universets engler (Englar alheimsins). Har lest den, det er en bok jeg hadde stor glede av å lese, den anbefales
Boka som vi skal lese heter Sjálfstætt fólk (Frie menn)1934–36 "Sin egen herre" er en nyere tittel på boka.
Laxness ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1955. I tillegg var han den første mottageren av Stalinprisen i 1949.
.

Til dig

Til dig, du kjæreste, kun dig,
min deilige vaar, min ungdom,
mit følge paa somrens vei -!

Husker du foraarets tid dér,
hvor veien kom gjennem parken
under de solblaa trær?

Det bugned og sprak i ru mark,
og stammerne drak av solen
gjennem den brustne bark!

Du bar med et trodsigt og blankt smil
din herlige dronningkappe,
overgydt av April!

Dit haar var en skinnende ung fest,
hvor blomsterne slang og svinget
slig som de kunde det best — —

Da syntes vi begge, vor blaa vaar
burde jo ha som sommer
alle de kommende aar!

Forfatter: Olaf Bull
Utgitt: Samlede digte, Oslo : Gyldendal, 1934

Jeg tror der er mye C-vit i nye gransskudd & furuskudd. Granskuddgele

Granskuddsirup
Granskuddsirup kan brukes på is, til pannekaker, over bær, til alt av vilt
og spekemat, som tilbehør til ost eller i bakst.
Vanskelighetsgrad: Enkel
OM OPPSKRIFTEN
Type: Tilbehør
Hovedingrediens: Frukt
INGREDIENSER
lubne, myke og lysegrønne granskudd, rene og pene
vann
sukker
SLIK GJØR DU
Legg granskuddene i en kasserolle, og dekk med vann. Ikke bruk mer vann en nødvendig.
Kok opp, og la granskuddene koke under lokk ved middels varme i en snau halvtime.
Sil bort granskuddene, og mål opp væsken. Som utgangspunkt kan du bruke 3 deler væske
og 2 deler sukker. For eksempel: Har du 15 dl væske, bruker du 10 dl sukker.
Ha alt tilbake i kasserollen og la det koke opp over middels varme. Kok videre til væsken har
tyknet og fått sirupskonsistens. Dette tar litt tid, men glem ikke at sirupen vil tykne
ytterligere når den blir avkjølt. Bruk en liten øse og fjern hvit skum som danner seg langs
kanten av kjelen underveis i kokingen.
Sirupen skifter farge til rosa, og etter hvert blir den mørkere rød, helt av seg selv!
Hell den ferdige sirupen over på rene flasker eller glass.

Hva med granskuddsirup til å ha på isen?

Denne boka gleder jeg meg til å lese. Har lest flere av Laxness sine bøker men ikke denne, så det passet bra. Han skriver godt, skriver om det harde livet på Island, om menneskene og livet.. Så dette blir bra, gleder meg.