Samtidig var det noe aldersløst over deg, som om du var eldre enn meg på en ung måte som tilhørte bare deg.
Jeg visste hvor mange nuller det var i en trillion, men jeg trodde algebra levde i tjern.
Vanligvis likte hun å være våken når folk sov. De stille timene var de tryggeste. Det var for seint, og for tidlig.
Jeg reagerte når disse Bokomslagene var populære. Dette var bare noen jeg fant i farta den gang. Ganske fantasiløst spør du meg...
Han stirret på meg en stund, med virvlende løv av bekymring i de ravgule øynene.
Apeflokker som hadde samlet seg til rådslaging på veien, skvatt unna når vi nærmet oss. De jumpet bort til nærmeste kampestein eller klippe, apeindignert over å bli forstyrret.
Utenfor kjælte vinden med havdisen i brå kast, og drev over den brede veien i skimrende slør av myk fuktighet.
Book Depository selger den som CD-Audio
Jeg stirret tilbake på henne, blikket hennes var et hav som en himmel speilte seg i.
Ute på gata glødet menneskenes ansikter i den sene kveldssola, som om hele verden skamrødmet ved tanken på hva natten kunne bringe med seg.
Snøen var i ferd med å gi seg. Det var som om snøflakene var svimeslått av kulden.
Av og til kunne man få inntrykk av at noen hadde skrudd av hele Juvdal. At noen hadde røsket støpselet ut av kontakten og lagt bygda øde.
Når jeg malte, befant jeg meg i en annen verden der alle bekymringer smeltet bort.
Ein gong trefte eg
sjølvaste spikeren
på hovudet.
Meg hjelpte det
ikkje det minste.
Alle gongene eg har
halde meg langt
unna spikrane
har det gått mykje betre.
Forfatter: Einar Økland
Utgitt: Frå samlinga «Svarte norske», Samlaget 1997
Eg håper det snart
begynner å lyne og tordne
slik at du blir redd
og gøymer deg under trappa.
Då skal eg kome og halde rundt deg
og når alt er over,
og du vil ut att,
så seier eg:
Eg såg eit lyn til.
Forfatter: Ragnar Hovland
Utgitt: Frå samlinga «Katten til Ivar Aasen møter hunden frå Baskerville, Det norske Samlaget 1996
I heile verda finst det hundre tusen
millionar menneske
men ingen andre enn du og eg
ligg ute i enga
med bruspulver i navlegropa
og ventar på regnet
Forfatter: Hans Sande
Utgitt: Henta frå samlinga «Kyss ein bananfrosk», Damm 1995
etter ho hadde si glanstid i tvilsomme filmar
etter ho blei funnen død
etter overdosen av søvnmiddel
etter eg nå er blitt vaksen:
herregud så vakker ho var!
eg brydde meg ikkje om henne dengong
eg skulle ha tørre syrlege gutejenter i den tid
det eg ser nå er det eg har mist:
Marilyn –
borte for alltid – etterlet seg einast sitt bilde
eit utilbedeleg bilde – ho hadde jo tømt det sjølv
ho blei det vakraste bilde
ho blei det varigaste bilde
fanga i bildet javel
men så fanga ho også bildet
så vakker var Marilyn Monroe
Forfatter: Einar Økland
Utgitt: Frå samlinga Gull-alder, Samlaget 1972
Vi tror vi kjenner hverandre
Men plutselig og uforvarende
gjennom en dør på klem, får jeg se deg
slik du bare kjenner deg selv
Du sitter bakoverlent, sliten
med lukkede øyne, i ditt eget rom
Mens lyset siver ut av deg
Forfatter: Stein Mehren
Utgitt: Fra samlingen Ark, Aschehoug 2000
Barnet
er inga gåte.
Barnet
er enkelt
som ei grankongle.
Gje det varme
og det opnar
alle sine frø.
Forfatter: Arne Ruset
Utgitt: Frå samlinga «Hjernebløming», Samlaget 1989
Hvem er det som venter på deg
uansett hva du har gjort
uansett hva du har sagt
Mykere enn du hadde tenkt
Bedre enn du kunne huske?
Puten din
i det slitte gamle trekket
Et eneste stort kinn
av omfavnelse
Forfatter: Gro Dahle
Utgitt: Fra samlingen «Regnværsgåter», Cappelen 1994.