It is a wet day in Dorset, and walking to a luncheon party is Sir Edward Feathers QC, followed by two elderly friends: his scruffy neighbour and sparring partner, Veneering, and Fiscal-Smith, the meanest lawyer ever to make a fortune at the Bar. Fans of Jane Gardam’s bestselling novel, OLD FILTH, will be delighted to encounter Filth, now almost ninety, making his immaculate way to Privilege Hill, named perhaps for the Prive-Lieges who arrived with the Normans, but more probably for the village privies.
Ranging from a Victorian mansion converted into a home for unmarried mothers to a wartime hospital in the middle of the Blitz, from ghost stories to brilliant observations of love and loneliness in their various manifestations – including, in ‘Pangbourne’, a woman who falls in love with a gorilla – to reflections on the haphazard nature of intellect and memories in ‘The Last Reunion’, the stories in this collection mix Jane Gardam’s trademark sardonic wit with a delicate tenderness and a touch of the surreal.
Det irriterte meg at forfatteren legger så stor vekt på negative trekk ved personene i boka, både utseendemessig (store neser, skjemmende fødselsmerker, stamming, hareskår mm) og ved deres personlighet (masete, smiske de) uten at det har betydning for historiens framdrift.
Ingvild S siterer Vi, de druknede av Carsten Jensen (side 346)
09:10, 21. mars 2019* Ingen har det som favoritt.
Så åpnet han døren og gikk ned trappen til Prinsegade, full av denne blinde triumfen som folk noen ganger føler når de har beseiret sin egen sunne fornuft.
Ingvild S siterer Serotonin av Michel Houellebecq (side 123)
08:27, 1. mars 2019 2 har det som favoritt.
Folk flest kan ikke dette med å leve, de er ikke fortrolige med livet, de føler seg aldri helt til rette med det, derfor løper de omkring etter alskens prosjekter, mer eller mindre ambisiøse eller stormannsgale, etter som, og som hovedregel mislykkes de naturligvis og ender med å slå fast at de hadde gjort klokest i rett og slett å leve, men som enda en hovedregel er det da gjerne for sent.
From the invaders of the dark ages to the aftermath of the coalition, one of Britain's most respected journalists, Simon Jenkins, weaves together a strong narrative with all the most important and interesting dates in a book that characteristically is as stylish as it is authoritative.
A Short History of England sheds light on all the key individuals and events, bringing them together in an enlightening and engaging account of the country's birth, rise to global prominence and then partial eclipse.There have been long synoptic histories of England but until now there has been no standard short work covering all significant events, themes and individuals.
This 'little history' takes on a very big subject: the glorious span of literature from Greek myth to graphic novels, from The Epic of Gilgamesh to Harry Potter. John Sutherland is perfectly suited to the task. He has researched, taught, and written on virtually every area of literature, and his infectious passion for books and reading has defined his own life. Now he guides young readers and the grown-ups in their lives on an entertaining journey 'through the wardrobe' to a greater awareness of how literature from across the world can transport us and help us to make sense of what it means to be human.
Sutherland introduces great classics in his own irresistible way, enlivening his offerings with humor as well as learning: Beowulf, Shakespeare, Don Quixote, the Romantics, Dickens, Moby Dick, The Waste Land, Woolf, 1984, and dozens of others. He adds to these a less-expected, personal selection of authors and works, including literature usually considered well below 'serious attention' - from the rude jests of Anglo-Saxon runes to The Da Vinci Code. With masterful digressions into various themes - censorship, narrative tricks, self-publishing, taste, creativity, and madness - Sutherland demonstrates the full depth and intrigue of reading. For younger readers, he offers a proper introduction to literature, promising to interest as much as instruct. For more experienced readers, he promises just the same.
Ingvild S siterer Faren ved å være Skrake av Kjell Westö (side 83)
13:01, 10. desember 2018 Ingen har det som favoritt.
Når musikken forstummer i et menneske den har tatt bolig i, er dette mennesket ille ute.
Ingvild S siterer Den svovelgule himmelen av Kjell Westö
18:32, 13. oktober 2018 Ingen har det som favoritt.
..... at det er kjærligheten som gjør at vi husker, at det er fra kjærligheten historiene kommer.
Men hva er det vi husker, og hva er det egentlig vi elsker?
Thor F. siterer Kartet og terrenget av Michel Houellebecq (side 115)
16:26, 23. juli 2018 Ingen har det som favoritt.
"Klokka er ikke seks engang," sa Jed overrasket.
"Nei, det stemmer, jeg tror ikke det åpner før halv sju. Man spiser tidlig middag i dette landet, vet du, men det blir aldri tidlig nok for meg. Nå liker jeg meg best i slutten av desember, når det blir tidlig mørkt. Så kan jeg ta på meg pysjamas, ta sovemedisinen min og gå og legge meg med en flaske vin og en bok klokka fire om ettermiddagen. Det er sånn jeg har levd de siste årene. Sola står opp klokka ni; og så, når jeg har dusjet og drukket kaffe, er den nesten blitt tolv, så jeg må klare fire timer til med lys, dét får jeg stort sett til, uten altfor mange mén. (...)"
Unn Bjørklund om A Tree Grows in Brooklyn (Perennial Classics) av Betty Smith:
12:03, 22. juli 2018 Kommentarer: 1
Jeg leste den norske utgaven. Til å begynne med opplevde jeg boka litt "stillestående", men de beskrivende skildringene var så gode at jeg hele tiden måtte lese videre. Da boka var ferdiglest, hadde jeg blitt glad i Brooklyn og ikke minst Francie og familien hennes, som forfatteren gjennom hverdagsglimt lar oss følge gjennom snaut to ti-år. En virkelig fin leseopplevelse, anbefales på det varmeste.
Ingvild S siterer Olive Kitteridge av Elizabeth Strout (side 73)
07:57, 20. juni 2018 2 har det som favoritt.
.. and that must be the way of life, to get something figured out when it was too late
Why Shakespeare? What explains our continued fascination with his poems and plays? In Shakespeare and Me, Susannah Carson invites 38 actors, directors, scholars and writers to share stories of their own personal relationship with Shakespeare.
We hear from Ralph Fiennes on interpreting Coriolanus for a modern filmic audience, James Earl Jones on reclaiming Othello as a tragic hero, Sir Ben Kingsley on communicating Shakespeare’s ideas through performance, Julie Taymor on turning Prospero into Prospera, Brian Cox on social conflict in Shakespeare’s time and ours, Germaine Greer on the playwright’s home life, Dame Harriet Walter on the complexity of his heroines, and Sir Antony Sher on feeling at home in Shakespeare’s language. Together they provide a fresh appreciation of Shakespeare’s works as a living legacy to be read, seen, performed, adapted, revised, wrestled with, and embraced.
Det finnes ikke de forhold mennesket ikke kan venne seg til, særlig hvis det ser at alle rundt omkring lever på akkurat samme måten. For tre måneder siden ville ikke Levin ha trodd at han ville kunne sovne rolig under forhold som dem han nå levet under; at han med et liv uten mål og mening, et liv som dessuten var over evne, at han efter å ha drukket seg full (annet navn hadde han ikke på det som var hendt i klubben), efter å ha sluttet et urimelig vennskap med en mann hans kone engang hadde vært forelsket i, og efter et enda mer urimelig besøk hos en kvinne som ikke kunne kalles annet enn fallen, efter at han var blitt inntatt i denne kvinnen og efter at hans kone var blitt bedrøvet - at han under slike forhold kunne sovne rolig. Men trettheten, den søvnløse natten og og vinen han hadde drukket, gjorde sin virkning, og han falt i en fast og rolig søvn.
Ingvild S siterer The Hills av Matias Faldbakken (side 111)
13:43, 31. januar 2018 2 har det som favoritt.
Vi har alle vårt, tenker jeg, nå får du se til å rette deg opp. Jeg står gjerne lut og tenker dette. Rett deg opp, tenker jeg i min luthet, om et annet menneske, bent frem uempatisk og kaldt kan jeg tenke dette, bare ved synet av et menneske som utstråler en eller annen form for stusselighet. Der kan jeg stå, helt krakelert i mitt eget indre, lut og stiv, krøket over egne brister og kutt, indre sår som aldri gror, og som pirkes opp ved den minste uregelmessighet eller påminnelse. Helt kald kan jeg stå der, og ergre meg over et stakkars medmenneske, med sine brister, sine krakeleringer og sin luthet.
The Hills er en litterær transportetappe. Så forglemmelig. Her trås vannet. Tiden er langsom. Lite/ingenting/nada skjer. Kanskje var ideen at romanen på metavis skulle gjenspeile den dørgende kjedelige tilstanden til hovedpersonen - en aldrende kelner på en ærverdig restaurant hvor alt skal være som det alltid har vært. Faldbakken klarer dessverre aldri overbevise meg om at dette er interessant. Det store ingenting-et bare glir videre, og så er det slutt og det er vanskelig å forstå hvorfor denne romanen egentlig ble skrevet.
Gjestene blir forsøkt fremstilt som eksentriske, fargerike - plutselig skal det liksom skje noe i det de inntar restauranten. Mellom linjene leser jeg: Hold deg fast nå! De både opprettholder det konservative, og truer med å slite det i stykker. The Hills er truet av sitt eget livsgrunnlag. Det skal tilsynelatende være en spenning der. For de er skikkelige karakterer, noe som understrekes av tilnavn som Grisen. Dessverre er også gjestene vi møter først og fremst kjedelige. Bildet av at The Hills representerer "det gamle Europa" under press, funker dårlig.
Når det er sagt skal ingen være i tvil om at Faldbakken virkelig kan skrive. Språket er fint, tross at konseptet denne gangen er blodløst. Vi opplever noen få minneverdige situasjoner hvor den misantropiske stemningen fra Faldbakkens tidligere trilogi viser seg. Og lille Anna er sjarmerende. Det er bare at det blir så langt mellom det interessante.
Kjære Matias - slipp deg løs og skriv flere bøker. Jeg savner overskridelsene.
In 1465, the Nevills must have thought they’d reached the pinnacle of power and influence in England. Richard Nevill was the king’s right-hand man and married to the richest woman in the kingdom; John Nevill was an accomplished soldier who’d done much to stabilise the new dynasty; and George Nevill was not only chancellor but newly enthroned as Archbishop of York. The Nevill women were as active as their male counterparts. As sisters and wives, daughters and daughters-in-laws, they had the ears of the elite in England and were not afraid of wielding their influence. And they were not always on the same side. Cracks in the stability of the most powerful family in England began to show. Rivalries led to serious conflict that worsened when King Edward IV impulsively married Elizabeth Wydeville, a choice of bride that did not please everyone. The Nevills had already lost a great deal for the Yorkist cause. Within six years, as the Wars of the Roses turned into one of the bloodiest periods of English history, they’d lose even more for the Lancastrians.
Ingvild S siterer The remains of the day av Kazuo Ishiguro
15:33, 11. november 2017 Ingen har det som favoritt.
After all, what can we ever gain in forever looking back and blaming ourselves if our lives have not turned out quite as we might have whished?
1850, and Europe’s most feared terrorist is hiding in Dean Street, Soho. Broke, restless and horny, the thirty-two-year-old revolutionary is a frothing combination of intellectual brilliance, invective, satiric wit, and child-like emotional illiteracy.
Creditors, spies, rival revolutionary factions and prospective seducers of his beautiful wife all circle like vultures. His writing blocked, his marriage dying, his friend Engels in despair at his wasted genius, his only hope is a job on the railway. But there’s still no one in the capital who can show you a better night on the piss than Karl Heinrich Marx.
A major new history of the knights Templar—holy warriors, bankers, priests, heretics—by the bestselling author of The Plantagenets
Jerusalem 1119. A small group of knights seeking a purpose in the violent aftermath of the First Crusade decides to set up a new order. These are the first Knights of Templar, a band of elite warriors prepared to give their lives to protect Christian pilgrims to the Holy Land. Over the next two hundred years, the Templars would become the most powerful religious order of the medieval world. Their legend has inspired fervent speculation ever since. But who were they really and what actually happened?
In this groundbreaking narrative history, the bestselling author of The Plantagenets for the first time in a generation tells the true story of the Templars, drawing on extensive original sources to build a gripping account of these Christian holy warriors whose heroism and depravity have so often been shrouded in myth. The Templars were protected by the pope and sworn to strict vows of celibacy. They fought the forces of Islam in hand-to-hand combat on the sun-baked hills where Jesus lived and died, finding their nemesis in Saladin, who united Syria and Egypt to drive all Christians out of the Middle East. They were experts at channeling money across borders, immune from taxation, and beyond the control of kings. They established the medieval world’s first global bank and waged private wars against anyone who threatened their interests.
Then, in 1307, bogged down in a faltering war in the Middle East, the order fell foul of the king of France. On Friday, October 13, hundreds of brothers were arrested en masse, imprisoned, tortured, and disbanded amid accusations of lurid sexual misconduct and heresy. They were tried by the Vatican in secret proceedings, but were they really heretics? Dan Jones goes back to the sources to tell their story, often in their own words. At once authoritative and compulsively readable, The Templars brings their dramatic tale, so relevant to our own times, to life.
Sist sett
