Her har jeg strikketøyet i fanget, fyr på peisen og Edvard Hoem på øret med Land ingen har sett. Liker at forfatteren leser selv. Lenge siden jeg leste de to første bøkene i serien, og jeg var ikke helt sikker på om jeg skulle lese videre, men tok meg i å tenke på hvordan det gikk med Hoem-slekta og livet videre i både USA og Molde. Bra bok dette også. Har ikke bestemt meg for hvilken bok jeg skal lese ellers i helgen, denne varer ikke lenger enn kvelden i kveld. Som alltid har jeg en laaang leseliste og har lyst til å lese alle på én gang :) Noen som kjenner seg igjen? Riktig god lesehelg til alle :)
Skjønner deg godt :) Er noe med å fullføre en god bok. Hører gjerne etter hvert om du synes den funket som lydbok.
Jeg leser to helt fantastiske bøker nå. Middlesex av Jeffrey Eugenides som e-bok, og Max, Mischa og Tetoffensiven av Johan Harstad som lydbok. Begge har jeg hatt lyst til å lese lenge. Sistnevnte begynte jeg på i sommer, men den var på over 1000 sider og begynnelsen ganske langdryg, så jeg måtte legge den bort. Men lysten til å lese den var der fortsatt, og når jeg nå fant den som lydbok var det løsningen. Så mye lettere å bli lest for enn å lese selv. Og den skuffer ikke, jeg er fascinert og dratt inn i livet til Max og hans oppvekst. Med Middlesex begynte det motsatt. Jeg startet med lydbok, men allerede helt fra start var det så mange detaljer at jeg måtte lese det selv. Nyte hver gode formulering. Storkoser meg med begge bøkene og vil bare lese mer, samtidig som jeg ikke vil at de skal ta slutt. Ønsker alle en god lesehelg og leseuke :)
"Dager med blå himmel" av Jennifer Niven.
For en besnærende tanke å eldes så sakte at man rekker å leve i flere hundre år. Jeg tenkte det hadde vært utrolig gøy om denne boken ble filmatisert, googlet litt og fant ut at det ER filmatisering på gang! Denne boken hadde meg fra begynnelse til slutt. Overbevisende og magisk.
Bokbeskrivelse fra biblioteket:
Högaktuella filmregissören Richard Hobert gör skönlitterär debut med romanen Fågelfångarens son om en bondefamilj på Färöarna under sent 1800-tal. En roman baserad på en verklig historia, om den lilla människans livsvillkor som med sina konsekvenser rör vid vår egen samtids komplicerade kärleks- och familjerelationer. En del karlar och kvinnor passar inte ihop på alla sätt ... Jag har en bok som en berömd doktor i Paris har skrivit ... Enligt färöisk lag förlorar fårfarmaren och fågelfångaren Esmar sitt markarrende om han inte inom ett år får en son, en arvinge. Han skulle då tillsammans med fru och barn behöva lämna hus och mark och det liv de byggt tillsammans. Johanna och Esmar som hittills bara har fått döttrar vågar inte lita till slumpen än en gång. De måste göra allt för att öka sina möjligheter. De får hjälp av den svenska värdshusvärdinnan Livia som med sina egna känslor på spel tvingas sätta ihop ett hemligt arrangemang, en sexuell förbindelse utöver äktenskapets lagar. Ingen av dem anar vilka följder deras försök till räddning kommer att få.
Denne altså. River i hjertet. Ble sittende og lese meg opp på fakta om de virkelige hendelsene som denne boka tar utgangspunkt i. Mitt hjerte blør for alle disse skjebnene. Både de virkelige og de i boka. Fantastisk vond og fin bok.
Har lenge lurt på hvordan det føles å lese en pageturner. Endelig fant jeg en jeg også. For et driv! Følte at jeg fikk akkurat det jeg ønsket meg hele tiden. Ikke ofte en bok har vært så etter mitt hode. Eller hjerte. Spennende tematikk på kanten av det aksepterte, og annerledes enn alt annet jeg har lest.
Haha, vet du hva som har skjedd, Engelin? Jeg har ved en feiltagelse klart å kjøpe en av Guillaume Mussos bøker på fransk :) Tittelen er «Central Park» både på engelsk og fransk (og mulig på andre språk også?), så jeg så ikke at det var den franske utgaven jeg bestilte i nettbutikken. Så da blir det fransklesing på meg likevel, godt oppmuntret av en kollega som har tro på at jeg klarer å lese fransk siden jeg kan spansk... Har riktignok hatt fransk C-språk på videregående, men det er ikke akkurat mye å lene seg på. Blir flittig bruk av fransk-norsk-ordboka fremover en stund skjønner jeg :)
Fantastisk skrevet, akkurat passe komplisert og krevende å henge med på skifter i fortellerstemmer og tid. Likte å bli utfordret til puslespillet det er å sette sammen historien. Til tross for tragedie på tragedie har boken en hjertevarm, fin og god stemning, med vakkert språk og en ektehet man skal lete lenge etter.
Kanskje skulle hun bli en stor oppfinner. Hun skulle finne opp bittesmå radioer på størrelse med en grønn ert, som folk kunne bære med seg og stikke i ørene. Og flyvemaskiner som folk kunne feste på ryggen som en sekk og suse over hele verden med.
Takk for anbefaling, Lillevi. Den har jeg definitiv lyst til å lese.
Denne forfatteren vil jeg lese mer av. En vàr, vakker og stillferdig roman, som jeg kommer til å ha med meg lenge. En liten bit av Island.
Fikk så lyst til å dra til Santo Fico og møte alle karakterene, leve det sakte livet sammen med dem og være en del av deres hverdag med intriger og drama. Fantastisk skrevet, underfundig, lun og vakker.
Denne boken fengslet meg fra første setning, og holdt interessen min hele veien igjennom. Godt skrevet, lag på lag av det ubehagelige avdekkes, og selv om man tror man har skjønt det, så klarer Kelly Rimmer å overraske likevel - og jeg elsker måten hun gjør det på.
«She’s just at that age where she could be anything she wanted but she could also be crushed.»
«That’s every kid in the world, Lily. They’re all fragile little eggs whose shells can be broken.»
Selve historien er utrolig sterk, men det som fascinerer meg enda mer er måten den blir fortalt på. Språket, særlig måten hovedpersonen Celie uttrykker seg på, hennes slang. At alt skjer gjennom brev, med direkte dialoger gjengitt i brevene. Karakterene, særlig Celie og hennes egenskaper. Alt det vonde, og likevel håp - og tilgivelse. Og det er ikke feil at boken tar opp viktige temaer som rasisme, kvinnesyn, vold, defekte familier, overgrep, misjonering i Afrika, slavehandelen og ikke minst kjærlighetens ulike uttrykk, samtidig som det er en positivisme gjennom hele. Et overlevelsesinstinkt. Interessant å få med på kjøpet det kulturelle i både Afrika og USA.
Føler meg beriket på mange måter etter å ha lest denne.
Har hatt en fin lesemåned i januar. Lyst til å fremheve Tobakkshandleren av Robert Seethaler, en stille og fin bok som har blitt med meg lenge. Natascha Kampuschs 3096 dager gjorde også sterkt inntrykk, helt utrolig hva den jenta har vært igjennom. Boka som fikk meg til å le høyt flere ganger er Broren til Hugo av Per Knutsen. Lite visste jeg at den skulle være morsom, en gledelig overraskelse. Koser meg med felleslesingen av Vargskinnet Guds barmhjertighet av Kerstin Ekman, og den tar jeg med meg inn i februar. Ser frem til mange fine leseopplevelser neste måned også :)
Referansen til klokke gjentar seg på side 145, om enn i en mer billedlig form. Fokuset er klokkefasongens beskyttende funksjon, og nå som jeg vet at klokke også kan være et klesplagg ga det meg en ekstra billedlig assosiasjon. Jeg gjengir ikke sitatet her siden det kan røpe noe av handlingen.
Hvis det ikke hadde vært for dette innlegget hadde jeg nok ikke dvelet ved denne formuleringen, dette er for meg en av gevinstene ved å lese sammen.
Har kommet over et svensk uttrykk jeg lurer på hva er oversatt til i den norske utgaven: stoolp. Setningen er på side 142: Edvard, din stoolp, sa hon med en sorts skratt.
Hadde bare vært moro å vite :)