You can buy a Plume Blanche diamond-encrusted sofa for close to two hundred thousand dollars. It's also possible to hire one person to kill another person for five hundred dollars. Remember that next time you hear someone ramble on about how the market decides what things are worth.
Tross politisk uenighet om det meste har har Carl I. Hagen og jeg alltid hatt en respektfull tone. Det samme kan jeg si om Siv Jensen. Så det var ikke meningsforskjellene som skapte den lille frysningen av ubehag den dagen Sylvi Listhaug dukket opp på min radar
Så gir 23. desember oss juling, pappa og meg, slår oss taust i sinne med et vakkert juletre, vi begynner begge å blø av det, det stikker oss hver gang vi nærmer oss med pynten, og om natten holder fingrene meg våken med all hulkingen sin.
Livet gir seg ikke så lett, det er derfor det er liv
Som en kollega lakonisk bemerket: Hjernen er ikke utviklet for å forstå seg selv.
Hva har det med saken å gjøre at historielæreren du kjenner, som likte boka, var homofil?
"Livet" ble aldri oppdaget eller tenkt ut som et ferdig objekt for enkelte vitenskaper. Det er snarere slik at biologien, på samme måte som kjemien og fysikken, selv stiller de metafysiske spørsmålene som vi anser dem som svar på.
Når det bryter ut krig, sier folk: "Den varer ikke lenge, det er for dumt." En krig er nok antakelig for dumt, men det forhindrer den ikke i å vare. Dumskapen gir seg ikke, det ville man skjønt om man så lenger enn seg selv. På dette området var medborgerne våre som alle andre, de tenkte på seg selv, de var med andre ord humanister: De trodde ikke på katastrofer. En katastrofe er ikke av menneskelige dimensjoner, derfor tenker man at en katastrofe ikke er virkelig, det er en vond drøm som snart går over. Men den går ikke over, og fra vond drøm til vond drøm er det mennesker som dør, og humanistene er blant de første fordi de ikke har tatt noen forhåndsregler. Våre medborgere var i så måte ikke verre enn andre, de glemte bare å være beskjedne, rett og slett, og tenkte at alt fremdeles var mulig for dem, noe som innebar at katastrofer var umulige. De fortsatte å gjøre forretninger, de forberedte reiser og de hadde sine meninger. Hvordan skulle de kunne forestille seg en pest som avlyste fremtiden, reisene og diskusjonene? De betraktet seg selv som fri, og så lenge det fins katastrofer vil ingen noen gang være fri.
It’s not what you give, it’s how you give it, as my mother used to say, and she never gave anyone anything.
Books should not be loved selfishly. (...) To learn to share our toys, that is perhaps the most important lesson to remember in this life...
To cultivate a love of reading in children, you have to read to them aloud.
When people are always cutting you down, you don’t get a chance to grow.
It’s exhausting always having to watch life without a decoder (...).
Omtale fra forlaget:
Janakippo lämnar Smalånger för att delta i en utställning i Stockholm. Där kommer hennes förflutna åter en gång i kapp henne, samtidigt som nya möjligheter öppnar sig. Kanske innebär det en chans till ett värdigt liv. Med kärleken och konsten som kraft. Om det inte vore för john bror diana och de andra som kallar från norr. Med sina två första böcker om janakippo, Jag for ner till bror och Vi for upp med mor, etablerade sig Karin Smirnoff som en berättare av rang hyllad för sin särpräglade stil och djupt uppskattad för sin känsla för det mänskliga. Sen for jag hem är den dramatiska tredje romanen om janakippo som fullbordar trilogin.
Overraskende vittig. Tok meg sjøl i å le høyt flere ganger. Samtidig en god historie som spiller på mange strenger.
For meg ble denne for stillestående og langdryg, særlig i første halvdel. Vurderte sterkt å droppe lesingen og bare se den på Netflix, men noe fikk meg til å fortsette - den har jo fått så bra score, den er nødt for å ta seg opp. Og det gjorde den. Når den først kom ordentlig i gang ble den ganske så bra både i handling og med lettere språk. Klarer likevel ikke gi den så høyt terningkast, så lander den litt under middels.
Deler av denne er utrolig velskrevet og fengslende, og jeg tar meg selv i å tenke at dette må være det beste Knausgård har skrevet. Mens i andre deler av boken klarer jeg såvidt å holde interessen oppe nok til å fortsette å lese.
Jeg liker måten vi kommer under huden på noen av karakterene på. Deres skamfulle og pinlige sider utleveres i detalj. Gjennom dette fokuseres det på viktige temaer som utroskap, fyllekjøring, pillemisbruk, psykisk helse og selvmord - iblandet magi - for å nevne noe.
Kred til deg for bra insj, Randi :) For en anledning til å løfte frem ukjente perler!
Jeg har en forkjærlighet for sammenvevde historier hvor vi hører ulike fortellerstemmer og perspektiver - og gjerne et snev av magi. Fikk alt dette og mer til i Den hellige kilden av Maeve Binchy. Den har få følgere og terningkast, og jeg håper flere kan få glede av den. Den ga meg noe av det samme som Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede av Jan Wiese og Miraklene i Santo Fico av D. L. Smith, som også er store favoritter for meg.
Har så mange bøker jeg ønsker å lese at jeg ikke pleier å ta meg tid til å lese samme bok to ganger, men her kommer jeg til å gjøre et unntak. Så mange detaljer som virket underordnede i tidligere kapitler dukker opp igjen senere i boken av andre fortellerstemmer, og med en annen og dypere mening. Jeg elsket det.
Ønsker alle en god lesejul!
Det er litt med døden som med forholdet til Gud, bare omvendt: intellektuelt sett forstår jeg at Gud og det guddommelige ikke finnes, men jeg tror likevel at det gjør det. Med andre ord: jeg tror at jeg ikke skal dø, og at Gud finnes, samtidig som jeg vet at det motsatte er tilfellet
Hva er det å vite?
Hva er det å tro?