Bokelskere.no

At no other time in history have private corporation of unprecedented wealth and power enjoyed the free exercise of economies of action supported by a pervasive global architecture of ubiquitous computational knowledge and control constructed and maintained by all the advanced scientific know-how that money can buy.

I motsetning til andre nyfødte hun hadde vasket og stelt i sin tid på Bulovka,festet denne gutten blikket. De vidåpne øynene lyste mot henne,kalde og blekblå,som skaresnø i måneskinn.

De skulle altså ha hans tidligere elskerinne og Sebastian Bergman på middag.
Det fantes ting han hadde sett mer frem til.
En rotfylling, for eksempel.

Én ting skal du være klar over, det er at hvis du hadde vært i Belgia eller Nederland og hadde bedt om aktiv dødshjelp, med den depresjonen du sleper på ville du ha fått det uten problemer.

Vi var ikke lenger i de tider da mødrene hilste sine sønners homoseksualitet velkommen med lettelse, de flytter sammen som par i våre dager, de små homsene, og unnslipper mødrenes dominans like godt som andre.

På det først bildet er ansiktet opplyst av et strålende smil, hun formelig eksploderer av lykke – og det forekommer meg i dag avsindig å si at kilden til hennes lykke, det er meg.

«Hva skal du gjøre i jula?», spurte han litt senere. «Vær forsiktig med jul og nyttår, for depressive kan det ofte bli fatalt, jeg har hatt en drøss pasienter som jeg trodde var stabilisert og så plaff! Nyttårsaften skyter de seg, alltid utpå kvelden den 31., går det over midnatt er du reddet.»

Da året var omme hadde jeg lært meg å kjenne igjen de forskjellige vekstformasjonene som fins i Frankrike, jeg kunne si hvor de ville dukke opp ut fra et geologisk kart og data om lokale meteorologiske forhold, og det var omtrent det hele, selv om det kom til nytte senere for å stoppe kjeften på de Grønne hver gang samtalen kom inn på de reelle konsekvensene av klimaendringene.

Fra rommet mitt så jeg rett bort på hotell Novotel som lå et lite steinkast unna, og bortenfor det lå størstedelen av Paris, men den utsikten interesserte meg ikke, jeg hadde alltid trukket dobbeltgardinene for, jeg avskydde ikke bare Beaugrenelle, men jeg avskydde Paris, denne byen som er gjennominfisert av det økologisk ansvarsfulle borgerskap bød meg sterkt imot, jeg tilhørte kanskje borgerskapet jeg også, men økologisk ansvarsfull var jeg ikke, jeg kjørte rundt i en dieseldrevet SUV – jeg kommer kanskje ikke til å ha gjort mye godt i livet, men i det miste vil jeg ha bidratt til å ødelegge planeten – og jeg saboterte systematisk kildesorteringen som styrelederen i tårnet hadde iverksatt ved å slenge tomflasker i papirkonteinerne og restavfallet i glassdunken.

Vi vet aldri hvilke liv vi påvirker, eller når, eller hvorfor. Ikke før fremtiden spiser opp nåtiden, i hvert fall. Vi vet det først når det er for sent.