Bokelskere.no

Har du prøvd å google et dikt eller deler av teksten til Curt Sandberg? Mange tekster ligger ute på nettet. Jeg fant igjen et dikt og forfatteren av det for noen år siden på dansk google med denne fremgangsmåten. Uansett, lykke til med jakten!

DEN BORTKOMNE sønnen vender hjem
han har vært og oppdaget vinland
han forteller om reisen
med bragder i kroppen

Foreldrene rister på hodet
låser sønnens fortelling ned i en skuff
og ber ham grave peisen frem fra skapet

Mørkekvelden er lepper
og fuktige tunger
i stilletiende
kamp

-Stig Sæterbakken

Diktet er hentet fra Stig Sæterbakken - Dikt & fortellinger, Cappelen Damm 2012

Pastor Gregorius er helt der oppe i toppen av skurkelista i svensk skjønnlitteratur, sammen med Ridder Kato, Tengil og Frøken Prysselius.

Pastoren er den ene siden av trekantdramaet i klassikeren Doktor Glas av Hjalmar Söderberg. Hovedpersonen i den romanen er doktoren, som går rundt og drømmer om å sette noen skikkelige spor etter seg her på kloden.

Romanen fra 1905 oppleves like frisk i dag, og skapte skandale da den ble utgitt. Historien fortelles i dagbokform. Gradvis overbeviser doktor Glas seg selv om at ugjerningene han har tenkt å begå, er på sin plass. I Söderbergs bok fra 1905 er pastor Gregorius en hundre prosent forkastelig fyr. All vår sympati går til den stakkars kona hans og litt til legen Glas.

99 år etter at Doktor Glas ble utgitt, kom Bengt Ohlssons "mot-bok", Gregorius (2004). Der fortelles historien fra prestens side. Doktor Glas har bare en liten rolle i denne romanen. Det meste handler om forholdet mellom pastoren og den unge kona hans, Helga. På mange måter kan boka minne om Madame Bovary av Gustave Flaubert, i måten den skildrer et skakt ekteskap hvor en uelsket mann nekter å innse realitetene og katastrofen siger på.

Gregorius er altså en slags "origin story", som Hollywood elsker å lage nå for tida. Den er absolutt ikke forsvarsskrift for presten Gregorius. Han er en selvgod overgriper i Ohlssons roman. Han er også full av tvil, beslutningsvegring, selvrettferdighet og komplekser. Etter 427 sider med Ohlssons presise prosa fortalt fra prestens synsvinkel, framstår pastoren som en mann det er ubehagelig lett å kjenne seg igjen i. Han ser verden gjennom et slør av tvil og tristesse, men depresjonen er så godt formulert av sidene fyker av gårde:

"I det siste har jeg begynt å undre på om det er mulig å leve et helt liv uten å ta del i det. Og livet ditt står der, som et par sko i hallen, og blir aldri brukt til noe. […] Gud har satt frem skoene til meg. Tålmodig, år etter år, hele tiden i en ny størrelse, slik at jeg bekvemt skal kunne sette føttene i dem og gå ut i verden og møte menneskene der. Men føttene mine vil absolutt ikke ned i de skoene. Jeg forstår ikke hvorfor."

Hvis du har lest Doktor Glas, kommer ikke slutten som en overraskelse. Du bør lese begge bøkene, en gammel og en moderne klassiker. Inntrykket jeg satt igjen med etter at jeg hadde lest de to bøkene, var at presten og legen var mindre ulike enn romanfigurene kan forestille seg: To menn som lengter etter sannhet, og etter et annet liv. Akk.

Puh. Virginia Woolfs essays ligner lite på romankunsten hennes i Til fyret. Der sistnevnte er drømmeaktig og hypnotisk, er denne boka hardtslående sakprosa. Det vil si, Woolfs setningskunst er også her av den typen som krever at du leser sakte. Det engelske uttrykket "an iron fist in a velvet glove" kan passe på stilen, budskapet er elegant formulert, men ikke til å misforstå.

Et eget rom og Tre guineas ble skrevet med ni års mellomrom, men det er ikke helt unaturlig at de utgis mellom samme permer på norsk. Begge handler om kvinners posisjon i Vesten, både historisk og i samtiden.

Et eget rom er utvilsomt den mest kjente og den mest tilgjengelige av de to. Boktittelen blir stadig vekk sitert, for det er nettopp dette rommet (og økonomisk frihet) som er nødvendig for at kvinner skal kunne skrive god skjønnlitteratur. Eller annet arbeid som krever ro og konsentrasjon. At kvinner før henne hadde skrevet stor litteratur (Jane Austen, Brontë-søstrene og flere) uten disse vilkårene, er noe Woolf kommer inn på, og omtaler prestasjonene deres med stor ømhet. Som alle gode essaysamlinger gir Et eget rom deg mange tips til videre lesning.

Tre guineas utforsker videre patriarkatets grep om kvinner gjennom tidene. Det er en tyngre og mindre inviterende tekst enn Et eget rom. Boka kom i 1938, og de mørke skyene over Europa er sterkt til stede i tekstene. Boka er utformet som tre brev, som handler om kvinners rett til utdanning og lønnet arbeid, og om hvordan krig kan stanses. Les den, og les den sakte.

I min svenske utgave står det:

När Doktor Glas kom ut 1905 orsakade den moralpanik i Sverige, romanen ansågs som ”anfrätt”, ”maskstungen” och ”farlig”. Albert Engström formulerade stämningarna i en skämtsam parodi i tidningen Strix: ”Nu kommer alla Stockholmsläkare att bli överlupna av damer som vill bli av med sina män på ett lättvindigt sätt."

Kornlandet

Javisst kan far alt.
Far kan følge bokstav-veiene dypt inn i bøker
til land langt borte
- solland, gode kornland
- og løfte dem hit.
Hvis bjørner kommer, jager han dem vekk.
Han er svær som et tre.

Alt er hjemme hos ham -
den fine kniven på søndagsturene
og hammeren når han slår lokket på kasser.

Alt kan far.
Men når mørket tier om natten
bøyer han seg mot din søvns
lek i kornlandet -
lik en som er altfor liten
til å få være med.

- Kolbein Falkeid
Diktet er hentet fra Samlede Dikt utgitt på Cappelen Damm i 2016

"Litteraturens kraft" kan noen ganger trigge helt konkrete lengsler.

Gå. Eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv

Denne boka ga meg sterk lyst til å kjøpe stripete dress, italienske fjellstøvler, intelligente bøker i paperback og store mengder vin og sigaretter.

Turistforeningens pakkeliste inneholder ikke alt dette, men turene til Tomas Espedal høres gøyere ut enn dem med 100% fornuftsscore.

Tomas Espedals bok Gå handler om hans vandringer i Norge og utlandet, blant ordknappe nordmenn, boksende munker, selvgode grekere og tyrkiske undergrunnsguider.

Smittende, intelligent, litt poserende og mest av alt velskrevet. Etter at du har lest denne boka, kommer du til å tenke på den daglige og banale gleden det er å ha føtter og evnen til å bruke dem, og lunger til å frakte deg langt av gårde.

Lunch-kontoret er nå blitt så stort at Børge Lund ikke lenger trenger å lene seg så tungt på Kjell. Har Kjell blitt rundere i kantene med årene, eller er det bare jeg som har blitt mer og mer vant til ham? Usikker. Jeg tror psykopat-Kjell er borte. (Historien for noen år siden da han tok kollegene med på fiskebåt, var et høydepunkt i så måte.)

Min favoritt er siv.ing-Terje som nekter å godta at verden ikke lever opp til realfagenes udiskutable sannheter. Han får heldigvis lov å skinne en god del i denne samlingen, det samme gjør resepsjonistene Bodil og Gunn.

Etter alle disse årene klarer Børge Lund fortsatt å holde personene i bevegelse, og det skal bare små skifter i jobbmiljøet til før han klarer å trylle mange striper ut av det. Kjells smak av coaching-livet og lederporsjon er bokas høydepunkt, og bærer over mange sider. Ikke alle langhistoriene gjør det, for eksempel et seigt kontormysterium og en ditto julefortelling.

Men på sitt beste er Lunch en presis dissekering av det norske kontorlivet anno 2021. Om mange år kommer vi fortsatt til å le av folkene, og si til hverandre: "Husker dere da LinkedIn fortsatt var en greie?".

Jeg er ikke i tvil om at forfatter Melkior Pedersen (virkelig navn: Willy Dahl) frydet seg da han skrev denne romanen. Den er en miks av science fiction, kontrafaktisk historieskriving og litteraturvitenskap-nerding. Smitter engasjementet over på leseren? Tja. Av og til. Jeg har ikke lest de to forrige bøkene i denne serien, men kom over denne tittelen da jeg leste Morten Hammerborgs fabelaktige bok Bergenseren.

Det er summen av alle påfunnene som gjør at denne boka aldri tar av. Det var virkelig store opptøyer da myndighetene foreslo å skifte Bergen ut med Bjørgvin som navn på byen på 1920-tallet, og det er i skildringen av dette at boka er på sitt beste.

Men snart sendes hovedpersonen Knut Grip tilbake i tid, hvor han møter flere Ibsen- og Bjørnson-figurer (Synnøve Solbakken og Byggmester Solness), Hans Jæger, Gustave Eiffel, så oppstår nyromantikken, det has en hel del sex, teksten veksler mellom nynorsk og bokmål og ...ja, det blir for mye av alt.

KJENSGJERNINGER

Å ligge tett inntil et hjerte
men med den tynne sommergardinen av hud mellom
er å være utestengt.

Å lete innover øyne
er å høre ekkoet fra den andre siden av en
uoverstigelig ensomhet.

Å være glad i
er å legge grunnsteinen
til et savn.

• Kollbein Falkeid

Diktet er hentet fra Samlede dikt utgitt på Cappelen Damm i 2016

Last ned den digitalpolitisk korrekte utgaven av denne boken gratis fra Standards Ebooks Project: https://standardebooks.org/ebooks/jane-austen/sense-and-sensibility

ANTISELVHJELP: Burkeman har skrevet en underfundig og humoristisk bruksanvisning til livet. Skrot alle selvhjelpsbøker og produktivitetsguider, er hans oppfordring. Innse at livet er kort og endelig, og at det er klare grenser for hva du faktisk kan få til. Tør du å erkjenne det, så blir livet rikere, saftigere og gir mer mening - og kanskje får du gjort mer og.

DU ER TID: 4000 uker blander praktiske råd og hverdagsrefleksjoner med noen hugg i filosofihistorien. Det gir dybde til teksten og mer å tygge på. Særlig Heidegger er sentral med sitt utsagn om at tid er ikke noe du har eller noe du forvalter. Tid er noe du er. Du kan derfor ikke stå utenfor deg selv, men må gripe øyeblikkene i det de kommer.

GJØR INGENTING: Boka avsluttes litt overpedagogisk med 10 råd hvor det siste er det beste: Øv deg på å gjøre ingenting. Det er overraskende ubehagelig, men besnærende når du får det til. Hvis ikke, gjør det som er nestbest: Les en bok - og hvorfor ikke 4000 uker?

Så enkelt og effektivt: Dette er et 100 siders rasende essay om svake ledere og medløpende industriherrer som hjalp Adolf Hitler på 1930-tallet. Det begynner med et møte mellom industriledere som i 1933 trår til for å hjelpe nazistene med finanser på et kritisk tidspunkt. Du har kanskje hørt om disse bedriftene: Siemens, Opel, BMW og flere.

En stor del av teksten handler om Anschluss, den tyske annekteringen av Østerrike i 1938. Vuillard viser hvordan vårt visuelle bilde av nazismens framvekst og krigens første fase fortsatt er styrt av propagandaminister Joseph Goebbels. Det var nazistene som filmet det som i stor grad var regisserte tablåer.

Derfor er også bildet av Anschluss, med folkemasser som jubler ved synet av den perfekte tyske krigsmaskinens ankomst, falskt. I virkeligheten var ikke den tyske armeen på dette tidspunkt spesielt solid, og i Østerrike var alle motstandere kneblet i det filmkameraene begynte å ta opp.

Les denne boka i ett jafs, gjerne i en lesesirkel. For du kommer til å ville snakke om den etterpå.

427 sider? Det er for mye for en bok hvor det er relativt lite ytre handling, og hvor jeg ikke synes personene utviklet seg noe særlig fra første til siste side. Denne boka burde vært skrudd strammere til.

"Det er mye smerte i det norske folk", sa min tidligere kollega Aud Jorunn en gang hun skulle oppsummere nyere norsk skjønnlitteratur. Det er presist sagt. Av bøkene som skrives skulle ingen tro at vi bor i verdens beste land, det er lidelse av alle typer, side opp og side ned i bøkene som skrives her til lands.

Det er derfor Gunnhild Øyehaug trengs. Jeg plukka med meg denne boka fra Narvik bibliotek rett før jeg skulle ta flyet til Oslo, og var innstilt på å sovne et sted over Dovre. Det gjorde jeg ikke. I stedet ble jeg sittende og fnise bak munnbindet, over Øyehaugs grenseløse prosa. Der størsteparten av norske forfattere står og depper over en øl på kjøkkenet, danser Øyehaug salsa på verandaen mens hun skyter opp fyrverkeri med begge hendene.

Drøm og virkelighet, tekster som refererer til hverandre, folk som oppdager døde menn som flyter motstrøms, en alternativ beskrivelse av Norden, problemet med do-fasilitetene hvis man besøker Virginia Woolfs hus og så videre. Det er alt her i denne boka på 100 sider.