Karina Hillestad siterer Når jeg drikker av Martin Svedman (side 13)
07:39, 4. april 2023 Ingen har det som favoritt.
har
en begavelse
for ekstase
ingar h som svar til Ajiniakra :
23:35, 3. april 2023 Diskusjon: Ajiniakra om Dune av Frank Herbert av Frank Herbert
Jeg leste denne i fjor etter å ha sett filmen, så jeg står over felleslesinga. Men følger med på hva dere får ut av dette, ut over det reine eventyret.
Jeg likte både film og bok.
McHempett siterer Anna Karenina av Lev Tolstoj (side 280)
21:05, 2. januar 2023 Ingen har det som favoritt.
Hvor mye Stepan Arkadjitsj enn anstrengte seg for å være en omsorgsfull far og ektemann, var det umulig for ham å huske at han hadde kone og barn.
McHempett som svar til Ntothea :
22:23, 18. november 2022 Diskusjon: Hvor mange bøker leser du samtidig?
Eg liker å lese mange bøker samtidig. Blir fort 4 stk.
Ein klassikar som eg (ofte) les over litt tid (gjerne 2-4 månadar), ei sakprosabok, ein roman frå samtida. Og så ei essaybok - helst om litteratur.
Det er forskjell på kva eg les på senga og kva eg les i godstolen på biblioteket mitt med eit glas vin til. Forskjellig stemning gjer at eg har lyst å lese forskjellige bøker.
ingar h som svar til Merethe Solstad :
20:35, 14. november 2022 Diskusjon: Lars Myttings bøker; Søsterklokkene, Hekneveven - bok tre
Det ser ut til at Skæbnens blå tråde er den danske versjonen av Hekneveven. Omtale fra Gyldendal.
McHempett siterer Anna Karenina av Lev Tolstoj (side 24)
10:37, 10. november 2022 Ingen har det som favoritt.
Han var dus med alle han hadde drukket champagne med, og champagne hadde han drukket med alle.
Husk dette:
which is probably why I love authors such as Murakami, too, who says
he writes in the early mornings before he's fully awake because that's
when his subconscious is still tossing up interesting ideas (that's my
paraphrasing, not what he actually said).
Eg tilrår sterkt å lese Odysseen saman med Daniel Mendelsohn si glimrande bok «En odysse». Det ligg så mykje i Odysseen av Homer som ein ikkje får tak i utan kommentarar frå dei som har studert teksten nøye.
Alltid fristende med en Stephen King-roman. Med unntak av denne, kanskje - mest på grunn av den kjedelige tittelen; "22.11.63". Jeg trodde alltid at boka var en dokuroman over 900 side om drapet på JFK og det hørtes dørgende kjedelig ut. Vi vet jo hvordan det gikk liksom. Men her en dag skjønte jeg at tidsreiser var med i bildet i romanen, og vips ble det straks mer interessant!
Jake Epping i Maine drar tilbake i tid for å avverge drapet på JFK. Jeg så mulighetene åpne seg og boka fikk bli med hjem fra biblioteket.
De første 300 sidene er en fullendt roman i seg selv, og for et driv! Dette er Stephen King på sitt beste. Deretter følger 200 sider med skildringer fra slutten av 50-tallet - men spenningen flater ut. King skriver godt, men er det nødvendig med en kjærlighetsaffære oppi dette? Lee Harvey Osvald rasler med sablene i kulissene, men jeg får mindre og mindre lyst til å bli kjent med den fyren. Så jeg begynte å skumlese. Jeg skumleste de 200 siste sidene også. Biblioteket ville absolutt ha boka tilbake på hylla si. Oppsummert: etter 800 sider er jeg utålmodig og VIL VITE HVORDAN DET GÅR! Boka er for lang!
Jeg kan ikke gi romanen en 6-er slik Adresseavisa har gjort. Det blir en sterk firer. Men jeg tror at den som er glad i chrime noir/skurkeromaner kan ha en bedre opplevelse enn meg. King forsøker å favne tematisk bredt i denne romanen; antagelig for bredt, synes jeg. Er det en dokumentar, en kjærlighetshistorie, en sci fi med tidsreiseparadokser, en krim, en oppvekstskildring/ung voksen? Litt av alt, vil jeg si.
Ellers var det interessant å følge med på alle referansene til Kings tidligere romaner i denne boka, for det er elementer av dem overalt! Voldelige fedre (The Shining), sterke mageproblemer i gjerningsøyeblikket (Dreamcatcher), direkte referanse til klovnen i IT, sengeliggende forfatter (Misery) osv.
: et lite hus som ville ha vært ganske pent pent om det ikke hadde vært for at det er helt skjevt, noe som får det til å se ut som om det prøver å stikke av, murstein for murstein.
ingar h siterer Sea of Tranquility av Emily St. John Mandel (side 165)
16:52, 4. mai 2022 Ingen har det som favoritt.
"- and my point is, there's always something. I think, as a species, we have a desire to believe that we're living at the climax of the story. It's a kind of narcissism. We want to believe that we're uniquely important, that we're living at the end of the history, that now, after all these millenia offalse alarms, now is finally the worst that it's ever been, that finally we have reached the end of the world."
ingar h siterer Det åttende livet (til Brilka) av Nino Haratischwili (side 822)
16:45, 4. mai 2022 Ingen har det som favoritt.
Han malte opp verdenen for meg. En verden jeg var sykelig opptatt av. Og det var ikke den samme snevre verdenen jeg møtte på skolen, eller Kostjas tydelig strukturerte verden, ikke mammas og Alekos bekymringstyngede hverdagsverden, ikke Darias rosa eller Stasias primale og eteriske verden. Det var en verden følte meg hjemme i. Det var en stor, uutgrunnelig verden der det ikke fantes svar på alle spørsmål. Og fremfor alt en verden der ingenting var normalt.
ingar h som svar til Randi :
19:01, 7. april 2022 Diskusjon: Diskusjonstråd / Felleslesing av "Mitt liv som rotte" - Lesesirkelen (Nv13)
Som deg satt jeg igjen med et "men". Boka er egentlig godt skrevet om et interessant tema, men av en eller annen grunn satt jeg likevel ikke igjen med den helt store leseopplevelsen. Jeg klarer ikke helt å sette fingeren på hvorfor. Violet si utvikling etter at hun "sladra", og både hennes og resten av familien sin reaksjon lenge etterpå virker troverdig.
Skremmende å se holdningene i det hvite samfunnet. Boka er fra 90-tallet, men virker dessverre aktuell også i dag. Jf. rettsaken for ikke lenge sia mot noen som skjøt ned en svart jogger i nabolaget sitt.
Koriander som svar til Rufsetufsa :
21:59, 6. mars 2022 Diskusjon: Rufsetufsa om Wide Sargasso Sea (Penguin Modern Classics) av Jean Rhys av Jean Rhys
Finn tre feil. Selvfølgelig må du lese Jan Eyre!! Det er dannelseslitteratur. Den var nok banebrytende for sin tid; Jane Eyre ønsket å bli sett og respektert som et menneske, og ikke stuet i en bås som kvinne, uten meninger - men i dag er den ikke spesielt feministisk. Jeg vil heller si den er litt pietistisk. Med fantastiske gotiske virkemidler.
Karin Berg siterer Papirgutten av Kristina Ohlsson
08:45, 28. februar 2022 Ingen har det som favoritt.
Snøen faller fra den mørke himmelen og legger seg som frossen englegråt på skuldrene og hodet hennes.
Koriander siterer Fru Inger til Østråt av Henrik Ibsen (side 37)
20:40, 26. februar 2022 Ingen har det som favoritt.
En god samvittighet er den beste hodepute
Koriander siterer Fru Inger til Østråt av Henrik Ibsen
20:23, 26. februar 2022 Ingen har det som favoritt.
D e t står skrevet hist oppe i stjernene at jeg skal bryte den ene grønne gren efter den annen, inntil stammen står bladløs tilbake.
Lite visste jeg at Ibsen skrev "Game of Thrones" for 160 år siden! Eller er det snarere GRR Martin som har lest sin Ibsen! Sikkert er det, tenker jeg, at Austråt og Fru Inger kan være inspirasjonen bak både Winterfell og Catelyn Stark/Cersei Lannister. På 100 knappe sider ruller Ibsen ut en fortettet maktkamp der både liv og kongemakt står på spill.
Vi befinner oss - for å sitere Ibsen selv - "en stormfull aften" på Austråt i Trøndelag i det Herrens år 1528. I gravkjelleren på Austråt hviler en elsket søster som døde alt for ung, og i riddersalen kjemper Fru Inger hvileløst mot skyggene av gjenferd og en dyster spådom. Samtidig vekkes bøndene til opprør mot den danske krone. En fremmed kommer til gards. Det blir skjebnesvangert. En viktig brikke i spillet er en fostersønn som vokser opp uten å vite at han er den rettmessige tronarving.
Alt er kjent stoff fra "Game of Thrones" (GoT). Jeg har googlet, både på norsk og engelsk, men ikke funnet referanser til at GoT skal være inspirert av Ibsens "Fru Inger til Austråt". Jeg noterer meg imidlertid at Knut Nærum har trukket paralleller fra Ibsens Kongs-emnene til GoT. Jeg må innrømme at jeg aldri kom meg gjennom alle GoT-bøkene. Men det gjør jo ingenting - jeg skjønner jo nå at det er Ibsen jeg skal lese!
ingar h som svar til Randi :
18:58, 15. februar 2022 Diskusjon: Diskusjonstråd Felleslesing av "De" av Helle Helle - Lesesirkelen av 2021 (Nn13)
Jeg så også i en eller annen omtale denne forklaringa på presensbruken, og det gir mening?
Langt inn i boka var den uvant å lese, svært sjelden at så mye er utelatt, slik at du sjøl mer eller mindre må fylle "hullene". Men når jeg etter hvert kom inn i det så likte jeg det godt. I en annen omtale er det antyda at en bør lese boka på nytt, andre gangs lesing kan gi en enda bedre opplevelse enn den første. Så langt tror jeg ikke jeg går, har for mange andre bøker som jeg har lyst til å lese. Men kan tenke meg å lese andre bøker av Helle Helle en gang, kanskje Bob, eller den med de som treffes på joggeturer i skogen, den ville passe bra med mine fritidsinteresser!
GARTNERLØS
Hun var ikke en vanlig baby hun var
buttet
Gummibuksene syntes under den korte
kjolen. Under overallen syntes de ikke,
men de lekket og svidde.
Hun var en baby men det gjorde ikke
noe. Hun kunne både se og høre. Det
finnes mennesker uten ansikt, uten
ansiktsmimikk, men er de ansiktsløse?
På den tomme gartnerløse hageskorpen
skulle hun vokse.
Hun fikk en liten bøtte med dyrebilder på
og en liten spade.
Jorden var steinhard og det var
mye å ta fatt på.
Husmuren var hvitkalket og det
lyste fra vinduene et sterkt gult lys.
Det var gress her og der. Naturen vil
også gjerne ha noe på kroppen.
I den gartnerløse haven var det små stener
som kunne være brød hvis der var sult
og vann hvis der var tørst
og en stenmur til å steke brød i eller
gjemme dødehavsruller og gresset ble
veiet og lekt pyntelig butikk med.
Muren kunne hoppes fra men det turte
hun ikke
og hadde det gartnerløse barnet noen å
leke med?
Ja visst kom noen inn i haven, de
stampet sølepytten til en flat dissende
jord glattet geléaktig mudder der
illusjoner oppsto der kunne man
glemme forhandlinger der var det de
små sveitserknuivene og tolleknivene
som tegnet grensene.
Til slutt sto hun på tå i et bittelite
land som var hennes. Hun sto der og
var dronning til hun ble kappet og
skubbet ut over verdens kant.
Sist sett
