Bokelskere.no

Jeg liker også William Faulkner, men han er ikke lett å lese.

Sofie Oksanen står på min leseliste, og finnes i huset. Så det burde være lett. Før det skal jeg lese ferdig "Bradshaw-variasjonene" av Rachel Cusk, som er fin så langt. I tillegg leser jeg "En delt verden. Hvorfor vi lever i murenes tid." Forfattet, og det godt, av Tim Marshall. Jeg leser ikke så mye som jeg gjerne ville, men i dag har "The Legends of King Arthur and his knights" vært med i hagearbeidet. Skrevet, eller lest av Sir James Knowles, det kommer ikke helt klart frem. Men fornøyelig er det. Underveis forsto jeg hva hva James Lee Burke og John Steinbeck mente da de skrev at dette var en urhistorie som mange forfattere står i gjeld til. Det er lett å se hos Steinbeck, men ikke like åpenbart hos Lee Burke. Det er noe annet enn det nordiske krimforfattere gjør, eller kanskje ikke. Personer vandrer ut og inn av historiene, og dermed blir litteraturen mer som livet. King Arthur er ikke ofte inne i historien, men fungerer som kontekst. Ridderne slåss, møter og redder damer i nød, som uansett synes å klare seg godt på egen hånd. Jeg er glad for at jeg endelig går inn i denne berømte historien som det finnes så mange referanser til.

Jeg leser Papa Hemingway for tiden og koser meg med at så mange kjente skikkelser dukker opp - han hadde litt av en bekjentskapskrets! Jeg har fortsatt et par uleste bøker av Hemingway i hylla og det er vel naturlig å lese dem etter at jeg er ferdig med biografien. Men så ser jeg at Steinar Sæter synes William Faulkner er bedre. Jeg skammer meg fortsatt litt fordi jeg avbrøt Absalom, Absalom! fordi jeg synes den var så forferdelig tung å lese. Det aller helligste ligger også på lur og jeg kan kanskje forsøke meg på den?

Etter å ha sett Romeo og Julie på teater har jeg tatt Shakespeare-pause. Johan Falkbergets Plogjernet ligger klar på nattbordet og jeg er spent på hvordan det går med An-Magritt og de andre. På øret er jeg på slutten av Yrsa Sigurdsdottirs Det tredje tegnet og synes det er helt grei krim. Jeg tror neste lydbok blir første bok i Sagaen fra Valhall, en action-saga om vikingtidens dronninger. Jeg forsøker å sette meg i eventyrmodus og håper å bli positivt overasket.

Takk for interessant innlegg.
Siden boka ikke fenget like mye hele veien, har jeg kanskje lest den litt overfladisk av og til.
Ser at du har fått med deg mye som ikke jeg festet meg så mye ved.

Og gå ikke i takt!

Boken er ferdig lest.
Ikke uvanlig, så sliter jeg med å være enig med flertallet. Jeg har forsøkt å få boken kjedelig, men klarer det ikke. Jeg synes historien om rebellen er god og likte både historiske fakta, geografi og handling. Nå har jeg en forkjærlighet for bøker om mennesker som gjør, fremfor bøker om mennesker som tenker og føler. Jeg foretrekker vel egentlig at det er jeg som skal gjøre det, basert på handlingen.

Det kan hende jeg har en vel livlig fantasi, men jeg synes det blir laget et godt bilde av Rasmus. En stor og sterk mann som får lære mye, som får sett seg om i verden og som evner å skape verdier. Denne mannen sparker oppover, både på foreldre, godseier og fut, men har et stort hjerte for de svake og alltid noen slanter eller en matbit til overs for de trengende. Som far og fosterfar viderefører han sine kunnskaper. Som nabo og sambygding sprer han av sin visdom. Han viser også noen mindre gode menneskelige trekk ved å bli for engasjert og høyrøstet, ikke klare å begrense inntaket av brennevin og havne til køys med andre enn kona.

For meg har boken vært lærerik. Mine kunnskaper om inndriving av skatter på 1600-tallet var minimale. Jeg har derfor hatt stort utbytte av å lese om det. I tillegg har jeg lest om alle øyene på Møre, da jeg kjenner folk som har bodd og bor der eller som har navnet sitt derfra. Jeg har også googlet en del historiske navn, sett på bilder og kart og hatt det svært så hyggelig.

Jeg har altså ikke klart å kjede meg. Underveis har jeg fått mange levende bilder i hodet. For eksempel setningen: ”Vendeli vert trilla på ei kjerre til lyskona på Røsok.” Jeg ser for meg en liten, sped kjerring, forkrøplet av gikt, full av syner, lallende og litt smådrita bak på ei kjerre i ulendt terreng mot kveldshimmelen. Den som kunne tegne dette bildet! Jeg får assosiasjoner til amerikanske Hillbillys.

Ganske tidlig i boken begynte jeg å fundere over om uttrykket "Sunnmøringene er gjerrige" kunne stamme fra den tiden de nektet å betale skatt? Det ble på ingen måte bekreftet, så da har det vel oppstått senere.

Takk for følget denne gangen også! Så kan vi jo håpe at jeg klarer å gå i takt neste gang ☺

Den beste i klimakvartetten hittil. Kryper under huden... fargerikt miljø fra dyrehage i St Petersburg til øde sletter i Mongolia og Görings Carinhall under annen verdenskrig. Tett på mennesker som gjennomlever sine personlige drama og setter alt på spill for å redde den utdøende hesterasen.

Smart, morsom og etterhvert ganske så uhyggelig. Ravatn på sitt beste!

Mandag 23. september 2019

Har lest ut boka.
Ikke så mye å skrive om den.
Godt språk, men stilen falt ikke i smak hos meg. For mange opplysninger om historiske hendelser og for lite om personenes tanker og adferd.

Rasmus Rebellen hører nok til kategorien/sjangeren "historisk roman", men jeg oppfatter den også som vel mye dokumentarisk. Og noen (Lillevi?) nevnte også "sakprosa".

Interessent å lese om kommunikasjonene på 1600-tallet, spesielt fordi det nye Nasjonalt jektefartmuseum (med jekta "Anna Karoline") ligger mindre enn 1 km fra her jeg bor.
Og Knut Hamsun skriver mye om jektefart (*Landstrykere", "Benoni")

Fredag kveld og vi har lagt alle oppgaver til side for å slappe av. Fant frem de to bøkene jeg leser, og det er "Heftige bånd" av Vivian Gornick og "En delikat sannhet" av John le Carre. Begge litt over middels likt av meg. Det betyr at de ligger på nattbordet og at det er litt tilfeldig hvilken bok jeg leser ti sider i før jeg sovner. De hadde fortjent bedre. Gornick skriver om et mor-datterforhold som hadde trengt litt videre utsyn, og le Carre om en departementalt (?) ansatt som er like tvisynt og rettskaffen som hans hovedpersoner pleier å være. Jeg har forresten mye godt å si om den siste TV-versjonen av "Little Drummer Girl", som kanskje er bedre enn boka. Kanskje. God helg til alle som leser, og det er nok mange på en slik regnværskveld.

Ja, det ble svært mange "historiske hendelser" etter hvert.
Skal lese ut boka de neste få dagene. Kanskje helhetsinntrykket blir bedre enn forventet.

Ok,
Velkommen tilbake når det passer.

Livet består omtrent av ritualer og vaner, men hva gjør man når man føler seg opprådd?

En splittet familie med mange utfordringer
Ally, Harriet og Viktor er en familie på tre, eller de var en familie for lenge siden, helt til Viktor ble sammen med en annen kvinne. Nå har han en tenåringssønn med henne. Han prøver å holde kontakt med datteren, men det er vanskelig med tanke på at hun reiser mye på grunn av jobben, og helt siden han fikk en ny kvinne i livet, har ikke han og datteren hatt det samme far og datter forholdet som før. Alt føles anstrengt og fremmed. Det samme føler hun med sin mor. Hun får vite at moren skal selge Allys barndomshjem av en eller annen grunn, og Ally har nettopp funnet ut at hun er gravid, men vet ikke om hun skal si det eller ikke, fordi hun har ikke bestemt seg for om hun skal beholde det eller ikke. Faren hennes sliter også fordi han har nettopp sagt opp jobben på grunn av noe han var uenig i, men holder det for seg selv, foreløpig, og han og hans nye kvinne, som han allerede har vært mange år sammen med, begynner å halte. Vil det noensinne bli bedre?

Ritualer er en roman om mye filosofering, og en splittet familie som på en eller annen måte fremdeles er linket til hverandre, selv om båndet ikke er like sterkt som tidligere. Det er en roman om å finne seg selv, forsøke å gjøre det rette, og samtidig ikke miste seg selv på veien. Alle gjør en feil, og er det for sent å rette på det?

Noe stillegående underveis
Kristin Hauge skriver godt, men det blir kanskje litt for mye filosofering med tanke på at dette er en kort bok, og dermed føles det som om persongalleriet blir en slags skygge av seg selv istedet for å stå i sentrum. Det blir mye om mangt, men lite fremdrift. Jeg liker å lese filosofi, men ønsket samtidig å bli bedre kjent med persongalleriet. Viktor er kanskje ikke den mest eksemplariske i boka, men han var mest spennende å lese om, og som hadde mest å by på. Boka veklser hele veien mellom Ally, Harriet og Viktors perspektiv,og forfatteren gjør det på en ryddig og oversiktelig måte ved å bruke navnene deres som tittel i hver kapittel.

Dette kunne ha blitt en sterk roman, noe på den måte er, men den nådde dessverre ikke helt opp. I midtpartiet er det lett å kjede seg, for da er det ikke mye som skjer, og det er veldig mye snakk om følelser. Interessant filosofering om mange forskjellige temaer, men alt i alt en tungtrødd roman om smått og stort.

Fra min blogg: I Bokhylla

Tja, de kapitlene som heter "Grenseland" er datert 1. og 2. oktober 1658, så på den tiden var det kanskje et grenseland der handlingen foregår, men handlingen foregår jo over lengre tid (en slags utviklingsroman, i alle fall når det gjelder Rasmus).
Hmmm?

Min utgave:
Samlaget, 2013

Har nettopp lest kapittelet med tittelen LEIRENGLAR. Neste heter ROP (side 100).

Etter å ha lest en tredjedel av boka, har jeg fått en slags forståelse av hva dette går ut på. Rasmus Engelbrektsson er nok hoved- og tittelperson, men han er foreløpig ikke benevnt som "Rebellen". Han har allerede opplevd mye, og jeg føler at jeg er blitt godt kjent med både ham og de andre personene under lesinga. Gleder meg til fortsettelsen.

Romanen har en litt spesiell oppbygging. Fortelleren er Aslak frå Bust. Han forteller Rasmus' historie til Ragnhild, Store-Rasmus' sønnedatter (jfr. slektstavle side 302).

Rasmus Rebellen gir et besnærende tidsbilde (1600-tallet) og en fin miljø- og landskapsskildring fra Sunnmøre. Kartet foran i boka viser riksgrensa mot Sverige nordfor Bust.
Var det slik på den tida?

Og hva er meningen med de sju kapitlene med tittelen "Grenseland", datert 1. og 2. oktober 1658?

Leste alle tre bøkene ("Byens spor") på to uker. Kjempebra!
Rasmus Rebellen blir nok noe annet og en kontrast. Tror jeg.

Snart klar til å begynne å lese Rasmus Rebellen.

Håper den faller i smak.
Har ikke hørt om Øystein Orten før nå.
Spennende å oppdage nye forfattere. Har googlet.

Har lest ferdig Gråt, side 25
Dette virker lovende! Nok en bok det blir vanskelig å porsjonere ut. Denne fortellerstemmen liker jeg veldig godt. Gleder meg til resten!

Torsdag 12. september 2019

Ny tråd:
Felleslesing av "Rasmus Rebellen"

Velkommen til felleslesing av og diskusjon om
Rasmus Rebellen av Øystein Orten.

Leseperiode:
Torsdag 12. september - søndag 6. oktober.

Når dere skriver innlegg, er det fint om dere angir i starten (bl.a. for å unngå spoilere) av innlegget hvor langt dere er kommet i boka (kapittel, side i hvilken utgave)

Lesesirkelens hovedtråd finner dere her.

Kjør debatt!

Søndag 8. september 2019, kl.18.05

Valg av Nn9 er avsluttet, og vinner ble (med 8 stemmer):

Rasmus Rebellen av Øystein Orten

Gratulerer!

På de neste plassene fulgte (antall stemmer i parentes):

Så mye hadde jeg (6)

Hadde du bodd her hadde du vært hjemme nå (5)

Henrik Falk (5)

Gratis og uforpliktende verdivurdering (4)

Bli Björk (3)

Leseren (3)

Nattsvermer (3)

Tre vegar til havet (3)

Jeg skal lage ny diskusjonstråd for Rasmus Rebellen om en ukes tid.