Bokelskere.no

Velkommen til felleslesing av og diskusjon om
Rasmus Rebellen av Øystein Orten.

Leseperiode:
Torsdag 12. september - søndag 6. oktober.

Når dere skriver innlegg, er det fint om dere angir i starten (bl.a. for å unngå spoilere) av innlegget hvor langt dere er kommet i boka (kapittel, side i hvilken utgave)

Lesesirkelens hovedtråd finner dere her.

Kjør debatt!

Endelig ferdig. Siste halvdel har ikke ført til noen endring i min bedømmelse av boka. Positive trekk - jada, for all del. Jeg har fått mye detaljkunnskap om skattesystemet og "skatteetaten" på 1600-tallet, og burde kanskje se det som positivt at jeg også har fått rede på hvem som håndhevet dette systemet, ved navns nevnelse, som det heter. Men det blir for mye og for mange. Geografien er også beskrevet i smådetaljer som blir vanskelige å holde rede på for en som ikke er lokalkjent i Sunnmøre/Romsdal-området. For meg blir selve fortellingen om Rasmus litt borte i alle detaljene.

Språket er levende og god nynorsk, men også her legger forfatteren opp til for mye. Vanlig fortidsfortelling veksler med historisk presens, og innimellom kommer det partier med rein sagastil. Det gjør at jeg ikke helt tror på Aslak som historieforteller, bortsett fra de få tilfellene der han snakker direkte til gjesten sin, Ragnhild. Jeg greier ikke å forestille meg at hun sitter og hører på alt dette. Å sette inn en forteller er jo et smart grep, men her er det ikke gjennomført på noen særlig vellykka måte, synes jeg.

Alt i alt: Forfatteren er tydelig sterkt engasjert i forholda han skriver om, og har dermed gått i "more is less"-fella, tror jeg. Man må ha hjerte til å stramme inn en del på stoffet, uansett hvor gjerne man vil ha med så mye som mulig.

PS: Etterlysning
Forslagsstilleren har ennå ikke deltatt i denne tråden. Jostein, hvor ble du av i alt mylderet?

Er jeg en rebell når jeg har mest lyst til å droppe hele boka, og heller lese en krim? :)
Er bare kommet litt over halvveis og blir liksom ikke dradd mot boka.
Den roper ikke les meg, les meg.......

Som Kjell skriver lenger nede i tråden: Gå ikke i takt! Med andre ord, ikke fullfør en bok bare fordi andre gjør det.

Det kunne ha vært fint å høre litt mer om hvorfor du ønsker å avbryte. Jeg slet selv med boken, men er glad jeg fullførte. Syntes den ga interessant informasjon om temaer jeg ikke visste noe om. Spesielt hjalp Ingunns oppklarende innlegg – og jeg syntes faktisk boken tok seg noe opp mot slutten. Få høre hva du bestemmer deg for, da :-)

Jeg er nok ikke så veldig rebell alikevel :)
Ble til at jeg leste videre. Jeg synes boka startet så flott, men ble fort kjedelig, og jeg slet med boken. Temaet er interessant, og romanen inneholder mye viktig historisk informasjon, så jeg er enig i at det ikke er bortkastet å lese denne boken, men jeg skulle ønske at forfatteren hadde holdt samme fortellerstil som i begynnelsen av boken med poetiske virkemidler.

Boken er ferdig lest.
Ikke uvanlig, så sliter jeg med å være enig med flertallet. Jeg har forsøkt å få boken kjedelig, men klarer det ikke. Jeg synes historien om rebellen er god og likte både historiske fakta, geografi og handling. Nå har jeg en forkjærlighet for bøker om mennesker som gjør, fremfor bøker om mennesker som tenker og føler. Jeg foretrekker vel egentlig at det er jeg som skal gjøre det, basert på handlingen.

Det kan hende jeg har en vel livlig fantasi, men jeg synes det blir laget et godt bilde av Rasmus. En stor og sterk mann som får lære mye, som får sett seg om i verden og som evner å skape verdier. Denne mannen sparker oppover, både på foreldre, godseier og fut, men har et stort hjerte for de svake og alltid noen slanter eller en matbit til overs for de trengende. Som far og fosterfar viderefører han sine kunnskaper. Som nabo og sambygding sprer han av sin visdom. Han viser også noen mindre gode menneskelige trekk ved å bli for engasjert og høyrøstet, ikke klare å begrense inntaket av brennevin og havne til køys med andre enn kona.

For meg har boken vært lærerik. Mine kunnskaper om inndriving av skatter på 1600-tallet var minimale. Jeg har derfor hatt stort utbytte av å lese om det. I tillegg har jeg lest om alle øyene på Møre, da jeg kjenner folk som har bodd og bor der eller som har navnet sitt derfra. Jeg har også googlet en del historiske navn, sett på bilder og kart og hatt det svært så hyggelig.

Jeg har altså ikke klart å kjede meg. Underveis har jeg fått mange levende bilder i hodet. For eksempel setningen: ”Vendeli vert trilla på ei kjerre til lyskona på Røsok.” Jeg ser for meg en liten, sped kjerring, forkrøplet av gikt, full av syner, lallende og litt smådrita bak på ei kjerre i ulendt terreng mot kveldshimmelen. Den som kunne tegne dette bildet! Jeg får assosiasjoner til amerikanske Hillbillys.

Ganske tidlig i boken begynte jeg å fundere over om uttrykket "Sunnmøringene er gjerrige" kunne stamme fra den tiden de nektet å betale skatt? Det ble på ingen måte bekreftet, så da har det vel oppstått senere.

Takk for følget denne gangen også! Så kan vi jo håpe at jeg klarer å gå i takt neste gang ☺

Det er fint at noen kan få en svært bra leseopplevelse ut fra ei bok mange av oss synes var ganske middels!

Jeg er enig med de som synes at boka gir god historisk informasjon, men at personskildringer og selve historien og måten den blir fortalt på ikke gjør det til stor litteratur. Som en annen også er inne på, er nok boka også bedre for de som bor i disse trakter på Sunnmøre. Jeg liker i alle fall ofte bøker bedre enn de trolig fortjener når handlinga foregår i et område jeg kjenner godt.

Takk for interessant innlegg.
Siden boka ikke fenget like mye hele veien, har jeg kanskje lest den litt overfladisk av og til.
Ser at du har fått med deg mye som ikke jeg festet meg så mye ved.

Og gå ikke i takt!

Jeg er enig med både Kjell og Lillevi.
Jeg synes boka startet veldig bra. Jeg ble med i historien, og jeg likte også språket og måten han fortalte historien gjennom Aslak. Vi ble tatt med på en fortellerstund foran peisen sammen med Ragnhild. Herlig!

Etter hvert merket jeg imidlertid at historien begynte å bli litt kjedelig og jeg ramlet mer og mer av. Hadde dette vært en sakprosabok, så hadde forventningene vært annerledes, men jeg forventet kanskje flere skildringer, både av miljø og personer. Språket blir etter hvert litt for prosaisk. Det ble litt mye oppramsing (nærmest) av hendelser. Rasmus er hovedpersonen, men likevel får jeg nesten inntrykk av at det er hendelsene som er hovedpersonen, og ikke Rasmus.

Uansett er historien interessant, og jeg er glad jeg har lest boka.

Enig med siste taler. Og historien er interessant. Ikke rart det blir rebeller av slik maktbruk til egen vinning. Stakkars våre forfedre.

Mandag 23. september 2019

Har lest ut boka.
Ikke så mye å skrive om den.
Godt språk, men stilen falt ikke i smak hos meg. For mange opplysninger om historiske hendelser og for lite om personenes tanker og adferd.

Rasmus Rebellen hører nok til kategorien/sjangeren "historisk roman", men jeg oppfatter den også som vel mye dokumentarisk. Og noen (Lillevi?) nevnte også "sakprosa".

Interessent å lese om kommunikasjonene på 1600-tallet, spesielt fordi det nye Nasjonalt jektefartmuseum (med jekta "Anna Karoline") ligger mindre enn 1 km fra her jeg bor.
Og Knut Hamsun skriver mye om jektefart (*Landstrykere", "Benoni")

Jeg er ikke ferdig med boka, men sitter med samme inntrykk som flere her, interessant historie, men savner den indre spenning, altså savner å bli bedre kjent med Rasmus og hans familie.
Det er interessant å få med seg hva våre forfedre har måttet gjennomgå i fattige Norge som det var den gang - mange måtte finne seg i mye når slekt måte stå til ansvar for slektningers tilkortkommenhet. Alt kostet og avgiftene var mange. Jeg fortsetter å lese :)

Jeg har en oppfatning av at denne boken ikke helt har funnet sin form. Det er synd, for temaet er interessant, og forfatteren skriver godt. Det ligger åpenbart mye arbeid bak boken.

Nå er det jo kommet en ny sjanger, en form for hybrid mellom dokumentar/biografi og skjønnlitterær tekst (ja, det var jeg som nevnte at Rebellen tenderer mot sakprosa). Jeg har lest bøker der dette fungerer utmerket, for eksempel Revolusjonens datter av Hilde Diesen.
Rebellen faller på en måte mellom flere stoler. Den er klassifisert som roman, men som du sier, Kjell, den kunne ha vært en dokumentar. Er enig i at vi kommer for lite under huden på historiens mange og spennende personer. Jeg er riktignok ikke i mål, men dette er mitt inntrykk så langt.

Fullført – og er i hovedsak enig med meg selv. Boken tar seg opp mot slutten, de første og de siste sidene ga meg mest.

Bokelsker Steinar Jøsok gir en glitrende omtale av boken. For en lokalkjent som han, skjønner jeg at utbyttet er stort. Men for en utenforstående som meg, blir det så mange personnavn, stedsnavn og historiske hendelser at jeg har vansker med å følge tråden. I tillegg til tydeligere personskildringer savner jeg en klarere struktur.

Er spent på å høre flere synspunkter.

Da er jeg ferdig med boka. Kan kanskje vente med å si så mye om hva jeg tenker om den til leseperioden er over. Har vært både positiv og litt negativ (til boka) i tråden allerede :)

Starter opp nå, regner med å bli ferdig i løpet av leseperioden.
(Ellers gikk ikke lesesirkelen glipp av det helt store da mitt forslag, "Gratis og uforpliktande verdivurdering" av Marit Eikemo ikke nådde opp. Håper denne er bedre!)

Til deg Kjell og alle andre gode lesevener her inne: Beklagar at eg har vore taus ei stund. Av div årsaker kjem eg til å halde meg stilt i bakgrunnen ei tid - så får eg sjå kva eg gjer etterkvart. Lukke til med alle felleslesingar og gode diskusjonar. :-)

Synd. Du er en verdifull stemme her inne, men av og til må man bruke stemme og energi på annet enn bøker. Alt godt - håper du finner vegen tilbake.

Ok,
Velkommen tilbake når det passer.

Bortimot halvvegs i boka tar jeg en pause og drar på ferie. Rebellen blir ikke med, og jeg kobler meg fra nettet. Jeg kan foreløpig ikke forklare hvorfor jeg ikke trives med denne boka. Språket er vakkert, og historien burde være spennende, men det er noe ved skrivestilen som "skyver meg unna" og ikke vekker noen følelser. Får inntrykk av at forfatteren er mer opptatt av historiske hendelser enn av enkeltmennesker, selv om persongalleriet er mangfoldig.

Jeg fortsetter lesinga om et par uker og håper siste halvdel av boka er mer givende enn det jeg har opplevd til nå.

Jeg vipper mot å være enig med deg. Boka gikk, for min del, fra å være interessant og poetisk til å begynne å bli kjedelig. Jeg har snart lest 60 %, men jeg merker at lesehastigheten går nedover, og jeg oppdager stadig at jeg sitter og tenker på andre ting mens jeg leser. Et dårlig tegn.

Men jeg har et prinsipp om at jeg fullfører bøker som jeg begynner på (stort sett).

Ja, det ble svært mange "historiske hendelser" etter hvert.
Skal lese ut boka de neste få dagene. Kanskje helhetsinntrykket blir bedre enn forventet.

Nå er det ikke omfanget av historiske hendelser i seg selv, jeg reagerer på. Det er måten forfatteren omhandler dem på. I partier synes jeg faktisk boken tenderer mer mot en sakprosabok enn en roman.

Du setter presist ord på mine opplevelser med denne boken, Marit. Senest i går kveld (må ha vært omtrent da du skrev innlegget ditt) satt jeg og tenkte på hvordan jeg skulle skrive noe om dette. Du kom meg i forkjøpet, presist formulert, som om jeg skulle ha sagt det selv :-) Spesielt setningen: "Får inntrykk av at forfatteren er mer opptatt av historiske hendelser enn av enkeltmennesker …" oppsummerer mine tanker godt. Syntes begynnelsen lovet godt, men utover i boken blir det mer slik du skriver her. Litt enkelt sagt, de historiske hendelsene blir på en måte for oppramsende.

Jeg fullfører – og ønsker deg riktig god ferie!

Er nettopp ferdig med kapitlet "Leirenglar" (cirka 32 % av boka). Jeg får litt assosiasjoner til Terje Vigen.
Jeg begynner å ane konturene av en oppbygging til en rebelsk Rasmus.

Liker boka og måten fortellingen formidles gjennom Aslak. Nydelig språk!

Hvilken fin fortellerstemme. Beretter om sterke mennesker og store handlinger med mild røst.

Min utgave:
Samlaget, 2013

Har nettopp lest kapittelet med tittelen LEIRENGLAR. Neste heter ROP (side 100).

Etter å ha lest en tredjedel av boka, har jeg fått en slags forståelse av hva dette går ut på. Rasmus Engelbrektsson er nok hoved- og tittelperson, men han er foreløpig ikke benevnt som "Rebellen". Han har allerede opplevd mye, og jeg føler at jeg er blitt godt kjent med både ham og de andre personene under lesinga. Gleder meg til fortsettelsen.

Romanen har en litt spesiell oppbygging. Fortelleren er Aslak frå Bust. Han forteller Rasmus' historie til Ragnhild, Store-Rasmus' sønnedatter (jfr. slektstavle side 302).

Rasmus Rebellen gir et besnærende tidsbilde (1600-tallet) og en fin miljø- og landskapsskildring fra Sunnmøre. Kartet foran i boka viser riksgrensa mot Sverige nordfor Bust.
Var det slik på den tida?

Og hva er meningen med de sju kapitlene med tittelen "Grenseland", datert 1. og 2. oktober 1658?

Da jeg åpna boka, var det kartet jeg først begynte å spekulere på. Svenskegrensa ble et mysterium for meg, så jeg måtte ta en liten repetisjon av Nordens historie. Og visst gikk grensa slik kartet viser, men bare i to år, fra 1658 til 1660. Ved "freden i Roskilde" måtte danskekongen blant annet avstå Trondhjems len, som omfattet Trøndelag, Nordmøre og Romsdal. Men krigen ble trappa opp igjen etter kort tid, og ved "freden i København" to år etter var Trondhjems len igjen på danskekongens hender.

Men hvorfor er det nettopp dette kartet som brukes her? Betyr det at begivenhetene i hovedsak utspiller seg i tidsrommet 1658 - 1660? Jeg har ikke lest så mye ennå at jeg kan mene noe om det. Den som leser, får se ...

Tja, de kapitlene som heter "Grenseland" er datert 1. og 2. oktober 1658, så på den tiden var det kanskje et grenseland der handlingen foregår, men handlingen foregår jo over lengre tid (en slags utviklingsroman, i alle fall når det gjelder Rasmus).
Hmmm?

Rebellen på flukt med øvrigheta etter seg? I grenselandet mellom frihet og fangenskap?

Er nokre sider inne i ei verd som både er framand og kjend- framand fordi det enkle, krevande livet er så langt borte , og kjend fordi stadnamna er ikkje langt frå min heimstad. Det kom heilt overraskande på meg, måtte faktisk sitere litt for gemalen i går.

Ser ut for at dette er noko eg kan like. Det er annleis språkleg med mange språklege bilde som nesten er poetiske. Skal bli kjekt å fylgje den vesle nyfødde som er så etterlengta der han ligg ved mor sin varme barm.
Skal lese vidare i ettermiddag, gler meg..

Gleden ved å åpne en ny bok i felleslesingen :-)
"Gode Ragnhild, så fint du rakk å stikke innom! Sett deg berre ned i stolen der........"
Heter riktignok ikke Ragnhild som min mormor, men har forventninger til resten og setter meg gjerne ned......

Snart klar til å begynne å lese Rasmus Rebellen.

Håper den faller i smak.
Har ikke hørt om Øystein Orten før nå.
Spennende å oppdage nye forfattere. Har googlet.

Snart klar selv. Må bare lese ferdig siste bok i "Byens spor" først.
Rasmus-boka ser meget interessant ut.

Leste alle tre bøkene ("Byens spor") på to uker. Kjempebra!
Rasmus Rebellen blir nok noe annet og en kontrast. Tror jeg.

Ja, enig. Meget god serie! I dag er det 14 dager siden jeg begynte på serien, men er ikke helt i mål.
Rasmus Rebellen gleder jeg meg til!

Har lest ferdig Gråt, side 25
Dette virker lovende! Nok en bok det blir vanskelig å porsjonere ut. Denne fortellerstemmen liker jeg veldig godt. Gleder meg til resten!

Har fått lese første kapitel av Rebellen (kort).
For et vakkert språk - dette blir bra.
Dette er lyrikk i fortellende form :)
Jeg ser at boken vil gi meg fantastiske språklige bilder å ta med i klasserommet.

Rebellen landa i postkassa i dag, fra Bokbua. Det skal bli spennende å bli kjent med en forfatter jeg aldri hadde hørt om før nå.

Rebellen venter på meg på biblioteket når jeg kommer hjem fra Wien i morgen. Før reisen leste jeg meg opp på Stefan Zweigs Verden av i går, en bok jeg fant relativt tung og ikke like mesterlig som flere andre bokelskere. Jeg er likevel glad jeg leste den; den har gitt meg en bakgrunn, en stemning, som har vært med meg i denne fascinerende og motsetningsfulle byen.

Jeg slutter meg til Hildas takk til deg, Kjell :-)

Boka mi ligg klar! Gler meg til å lese og diskutere! :-) ....og igjen seier eg til deg Kjell: Hjarteleg takk for at du legg til rette for samlesing av mange gode bøker!

Er nok klar til helgen. Har bare noen sider igjen av "Huckleberry Finn" :)
Jeg leser den som e-bok via BookBites.