Bokelskere.no

Det blir lydbok på meg denne gangen.

Fint.
Jeg har ført deg opp på deltakerlista.
Håper du liker Duun og Medmenneske

Foreløpig er vi tolv deltakere.

Min utgave er bind 9 (de første ca. 150 sidene) av Olav Duun, "Skrifter i samling".

Medmenneske består av sju (I-VII) kapitler, så det passer godt å henvise til aktuelt kapittel når jeg skriver innlegg.

Jeg har ikke noen plan for lesinga, men om jeg leser et par kapitler i uka, blir jeg ferdig innen fristen. Jeg synes å huske at handlingen i boka (i alle fall på det indre plan) er slik at man får lyst til å fortsette lesinga umiddelbart. Psykologisk page turner. Trur eg.

Torsdag 2. januar 2020

Ny tråd:
Felleslesing av Medmenneske

Velkommen til felleslesing av Medmenneske av Olav Duun.

Leseperiode:
Fredag 3. januar - søndag 26. januar

UNNGÅ SPOILERE:
Når dere skriver innlegg, er det en fordel om dere angir i starten av innlegget
hvor langt dere er kommet i boka (utgave?).

Lenke til hovedtråden

Jeg for min del leste "Skrifter i samling" (Aschehoug 1995-1997, 12 bind) for mange år siden.

Favoritter:
Juvikfolke (seks bøker),
Ragnhild-trilogien (hvorav Medmenneske er først og best)
Menneske og maktene

Tror du har noe å glede deg til.

Torsdag 2. januar 2020

Hei,
Jeg har slettet ganske mange tidligere deltakere i lesesirkelen.
Det gjelder de som ikke har gitt beskjed om at de fortsatt vil være med (frist:31.12.2019)

Dersom jeg (uforvarende) har slettet noen som likevel vil fortsette:
Gi beskjed, så blir det ordnet.

Nye medlemmer er velkommen. Meld seriøs interesse i denne tråden.

Onsdag 1. januar 2020

GODT NYTT ÅR!

Om noen dager skal jeg lage diskusjonstråd for En9, Medmenneske.
Jeg setter av ca. tre uker til felleslesing og kommentarer, slik at leseperioden vil gå fram til
søndag 26. januar.

Er det greit?

Når alderdom og farer sniker innpå ...

Bjørnstad blir som mange andre vitne til at foreldre blir gamle, og han kjenner selv alderdommen komme snikende av diverse grunner. Selv plages han av hjerteflimmer som stadig blir verre, og han får andre fysiske utfordringer i tillegg. Likevel reiser han mye for å utføre spillejobber. Bjørnstad har skrevet mange bøker og andre verk oppgjennom årene, men de fleste forbinder ham nok mest som musiker, og han forteller mye om spillejobber i denne boka, og samarbeid med andre musikere, blant annet Erik Bye som han var nær venn med, Ole Paus og Terje Rypdal som også er gode venner av ham. Ekstra morsomt var det å lese om Bjørnstad og Byes vennskap fordi de virket så forskjellige.

Store og småskremmende forandringer
Hjemme skjer det store forandringer. Bjørnstad og hans kone som omtales som C. bestemmer seg for å søke om å bli foreldre. Vil de bestå kravene til å adoptere? Ventetiden er utholdelig og krevende for dem begge. I mellomtiden forsøker de å fungere som vanlige mennesker og la hverdagen gå sin gang. Han engster seg mye for sin egen familie og foreldrene sine, ikke bare på grunn av helsemessige årsaker og alderdom, men også å grunn av store forandringer i verden, som stadig blir mer og mer brutal. Tyvetallet er fra perioden 2000 - 2009, og Bjørnstad har en snerten og fin måte å flette sammen sitt eget liv med snitter fra nyhetsbilde fra den perioden, både når det gjelder store og små saker, og mange av sakene husker man på.

Av sakene som nevnes fra nyhetsbilde, er blant annet terrorfrykten som sprer seg i verden etter 11.september. Kort tid etter er det terror både i Madrid og London. Man leser også om den store finanskrisen i USA. Obama som skaper nytt håp for USA og vinner presidentsvalget. I Norge tar Arbeiderpartiet makten tilbake. Man leser også om Baneheia saken og drapet på Benjamin Hermansen. Det er mye om naturkatastrofer, terror, kidnapping og ulykker, og drap. Det nevnes også noen sportslige nyheter, og det er en god blanding av innenriks og utenriks. En fin miks. Har selv aldri hatt stor interesse av å se nyheter daglig, men man får med seg det som skjer i verden likevel, og det er morsomt hva man husker på mens man leser disse sakene.

Sterk familebånd
Syntes også det var morsomt å lese om Bjørnstads liv. Jeg er ikke interessert i å lese om andre foreldreroller, for synes ikke det er så veldig spennende å lese om, men hvordan han jobber som musiker er spennende. Alle han jobber med, og hvor liten verden er, fordi det virker nesten som om han kjenner alle. Han trenger ikke å reise langt i verden for å møte på noen kjente, og også morsomt var det å lese om hans bånd til foreldrene, fordi han har veldig mye selvironi, og morsomt at de lever tett på hverandre også i godt voksen alder, selv om det gjør vondt å se foreldre bli gamle. Han må etter hvert dele på ansvaret med broren for å se til at foreldrene har det de trenger, og eventuelt dømme om at de har god nok helse til å være alene i det store huset. Man blir kjent med Bjørnstad på godt og vondt, og i viktige faser i livet. Han er også veldig negativ til tider, på grensen til det festlige.

Boka tilhører en bokserie om alle tiårene helt tilbake til sekstitallet, og nevner at man trenger ikke å lese bøkene i kronologisk rekkefølge. Selv har jeg ikke lest de tidligere bøkene i serien, så det gikk bra å lese denne som frittstående, og har lyst til å få med meg resten av serien også. Dette er en stor bok på over åtte hundre sider, og jeg liker store bøker, for da får man mer tid til å sette seg ordentlig inn i boka, men følte at enkelte partier i boka var svært langtekkelige, og ikke alt interesserte, blant annet som nevnt farsrollen, og de sportslige partiene.

Det tok sin tid å fullføre Verden som var min: Tyvetallet, men det var vel verdt tiden det tok, siden den inneholdt mye selvironi, varme og kunnskap.

Fra min blogg: I Bokhylla

Liker begrepene dine veldig godt - både «litterært maleri» og «verbalt stilleben». Jeg var ikke så begeistret for boka da jeg leste den, følte at den var litt uforløst, men ser den med nye øyne etter beskrivelsen din. Kudos! Den nyeste boka, Vi var fem, leker også med sjangere, med adskillig mer action. Synes den er herlig surrealistisk.

Dagene bare triller fortere og fortere mot jul, og voksent barn kommer hjem i kveld. Jeg rydder, og leser. Er litt i uvisse om hvilken bok jeg skal fortsette med etter "Byens spor". Ferien er i gang, og det er mange dager som skal fylles med innhold. Kanskje jeg skal prøve en klassiker? Så hva leser dere som har tid til å lese, og dere som ikke har tid, men leser allikevel? Ønsker alle en fin helg før jul!

Sikkert mulig. Lenge siden jeg leste boka.

Per Fugelli

Hva har The Thief of Always og Hellraiser til felles? De ble begge skrevet av samme mann, nemlig Clive Barker.

Hellraiser er en "klassiker" fra åttitallet og flere oppfølgere fulgte med, men den første er selvfølgelig den beste. Grunnen til at jeg nevner den i denne anmeldelsen, er fordi Clive Barker har både regissert og skrevet den. Siden jeg har sett Hellraiser mange ganger og sett mange intervjuer av ham, har jeg alltid hatt lyst til å lese noe av ham, og valget falt på The Thief of Always, som muligens er hans mest kjente bok. Boka inneholder også illustrasjoner som han har tegnet selv. Hva er det han ikke får til?

For godt til å være sant?
The Thief of Always er en spesiell og liten bok. Man får kanskje litt sjokk over at samme mann som har laget Hellraiser har skrevet The Thief of Always, fordi dette er to helt forskjellige ting på mange måter. Denne boka inneholder en myk historie om en ung gutt som kjeder seg en dag det regner. Han får besøk av noen utenfor vinduet, men Harvey aner ikke hvordan han er kommet dit, og han vet ikke helt hvem det er. Han blir fortalt om et hus, ikke hvilken som helst hus, men Mr. Hood's Holiday House. Det er et hus hvor man kan leke hele tiden og spise mye deilig mat. Det som også er spesielt med dette huset, er at dagene er lagt opp litt annerledes enn man er vant til. Alle årstider blir skiftet inn i en dag, hver dag, og både Halloween og jul blir skviset inn. Det er som om hver dag gjennomgår et helt år. Det høres ut som et drømmehus for barn som ikke liker å kjede seg. Men dette har også en konsekvens som Harvey ikke kjenner til, men hva? Han føler også et ubehag etter å ha vært vitne til noe. Etter hvert begynner han også å kjenne på en hjemlengsel, og får en forståelse av at noe er galt med dette huset, men hva?

Lite grøssende
Jeg har lenge hatt lyst til å lese noe av Barker og utforske forfatterskapet hans, men kanskje The Thief of Always ikke er en bok jeg burde begynne med. Jeg valgte å lese den fordi jeg hadde hørt mye om den på forhånd, og den var for meg, den mest kjente boka av ham. Boka byr på en fin og sår historie, og den har noen uhyggelige øyeblikk, men den er ikke spesielt grøssende, og boka har noe barnslig over seg, noe som kanskje ikke er så rart siden det er fortalt fra et barns perspektiv. Boka er ment først og fremst for barn, men også voksne, men likevel er ikke språket helt troverdig. Boka inneholder også som nevnt illustrasjoner som Barker selv har tegnet. De er enkle, sjarmerende og fine, og må nok innrømme at jeg likte dem noe bedre enn selve innholdet.

Dette er en kort og enkel bok å komme seg gjennom og ikke for skummel for de som ønsker å utforske mer av horrorsjangeren. Det er ikke en bok man blir mørkredd av, dessverre. Her må jeg nevne at det er avslutningen som gir et sterkere inntrykk enn selve handlingen, men det er ikke med på å gjøre boka "bedre". Fin bok, men ikke noe spesielt.

Fra min blogg: I Bokhylla

Jeg har begynt på bok to i serien om Byens spor. Det er litt artig å følge med på de reelle møtereferatene fra Røde Kors-laget i bydelen (men dette skjer vel før bydeler ble bydeler?). Siden Oslo var byen min i flere år, er jeg også glad for avsnittene som handler om streifing rundt i gatene. Det blir sikkert ikke lett å skaffe seg bok tre i trilogien før jul, jeg har uansett ingen følelse av at det haster å lese neste bok i serien, og det er en ganske befriende tanke. Om det blir annen lesing, vil det handle om fag. God helg!

Sånn kan det gjøres.

Jeg lager diskusjonstråd for bare Medmenneske, og så kan de av oss som ønsker å lese og diskutere de neste to bøkene bruke samme tråden.

Det er interessant å diskutere andre relevante temaer (forfatterskap, biografi etc.) under og etter felleslesingene. Trådene ligger her, og det lages lenker til trådene fra hovedtråden.

PS. Medmenneske er best.

Jeg regner med at det bare er første bindet. Det er det som har tittelen Medmenneske.

Andre synspunkter?

Torsdag 12. desember, kl. 21.03

Hei
Valg av En9 er avsluttet, og vinneren ble

Medmenneske av Olav Duun (9 stemmer)

Resultat for de andre sju bøkene (antall stemmer i parentes)

Godnatt, Jord (7)
Kristin Lavransdatter (6)
Markens grøde (5)
Kungsgatan (4)
Constance Ring (4)
Allis sønn (3)
Ditte menneskebarn (2)

Jeg skal lage diskusjonstråd for felleslesing av Medmenneske i første uke av 2020.

Velkommen tilbake neste år.

Torsdag 12. desember, kl. 14.15

6-7 timer til valglokalet stenger.

GODT VALG!

Ser at Medmenneske ligger godt an i avstemningen.

Akkurat nå leser jeg Stormfulle høgder (Emily Brontë).
Der er Mr. Heathcliff en av hovedpersonene, og så ondskapsfull som vel mulig.

Jeg leste Medmenneske for mange år siden, og mens jeg leser Stormfulle høgder,
tenker jeg stadig på Didrik Dale, og om han er ondere enn Heathcliff.

Uansett hvordan det går i valget av En9, skal jeg lese Ragnhild-trilogien på nytt.
Det hadde vært svært interessant å lese første bind sammen her i lesesirkelen.