Bokelskere.no

Samme her.

Jeg har også tenkt å lese begge bøkene.
Har en bokklubbutgave av Barndommens gate.
Kunne vært interessant å lese Ditlevsens roman sammen. En11?

Onsdag 10. juni, kl. 21.03

Hei,
Andre valgomgang for En10 er avsluttet.
Det ble avgitt ti stemmer.

Markens grøde: 6 stemmer
Barndommens gate: 4 stemmer

Jeg skal lage diskusjonstråd for Markens grøde i neste uke, og tenkte å sette
leseperioden fra 17. juni til 15. juli.

Er det ok?

Onsdag 10. juni, kl. 17.05

Ca. fire timer til valglokalet stenger.

King begynner riktignok å dra på årene, men han skriver like mye, og han imponerer fremdeles.

Gamle favoritter
Er det forfattere jeg har lest mest av så er det; Stephen King, Dean Koontz, R.L. Stine og Mary Higgins Clark. Det disse har til felles er at de skriver litt mørke bøker og de skriver i godt voksen alder. Noe som er imponerende. Mary Higgins Clark døde tidligere i år, 92 år gammel og skrev sin siste bok i fjor. Senere i år kommer det en ny bok av henne, som hun har skrevet sammen med Alafair Burke.

Stephen King er en av forfatterne som fremdeles fascinerer på mange måter. Jeg liker det meste han har skrevet, men han har også skuffet meg en del ganger med sine bøker. Det er bare menneskelig. Jeg har lest to bøker av ham i år der han beviser at han er gammellik seg og det er: Revival og The Institute.

The Institute er en av hans "mindre" bøker. Han er jo kjent for å skrive murstein etter murstein, samme om det er en hel bok eller en novellesamling.The Institute har en mer "normal" størrelse til ham å være. Likevel byr den på mye suspense og spennende karakterer.

Savnede barn
Ifølge en informasjonsside i begynnelsen av boka får man vite at rundt 800.000 barn er savnet og det bare i USA. Og det er nettopp det boka handler om. Barn som forsvinner. Luke Ellis blir kidnappet midt på natta. Før dette skjer, får vi vite en god del om hjemmelivet hans. Han har et tett og tillitsfullt forhold til foreldrene hans. Han er bare tolv år, men er svært intelligent, og han oppfører seg eldre enn det han egentlig er. Han har et ønske om å prøve å komme inn på college til tross for sin unge alder, og han blir akseptert. Før han rekker å begynne på college, blir han kidnappet av to personer, og fraktet til et mystisk sted som ligger øde til i tett skog i Maine. Som kjent skriver King ofte bøker og legger til handlingen i hjemstaten Maine. Luke våkner opp i et rom som ligner hans eget, men likevel føles det ikke riktig. Når han åpner døra, havner han i en korridor. Etter hvert møter han flere barn. Noen har vært der mye lenger før ham, og noen nye kommer etter Luke. Alle har egne rom som ligner deres egne hjemme hos seg selv. De befinner seg på en slags institusjon. De får oppfølging av en administrasjon, får mat, har et lekeuteområde, og barna kan spise og leke sammen. De holdes under oppsyn på kamera, og av og til blir noen hentet av administrasjonen for å utføre rare og noen faretruende tester. Hva er det de forsøker å bevise eller finne ut av? Får Luke vite hvorfor han og de andre er der, og vil de noen gang få komme hjem igjen? Under oppholdet er det barn som forsvinner og som aldri kommer tilbake igjen, og de er usikker på hvem som er den neste, og hvor det blir av dem. Er Luke nødt til å rømme derfra?

Innrømmer at de første 50-100 sidene var et slit å komme seg gjennom. Det tok litt tid å komme seg inn i handlingen og bli ordentlig engasjert, men så fikk boka jammen fart på seg. Det tok også litt tid å like Luke, for likte ham ikke helt i begynnelsen. Heldigvis snudde det seg, og lesingen gikk noe lettere. I begynnelsen syntes jeg han var på en måte en bedreviter, derfor det tok litt tid å like ham. Brukte lang tid på å lese ut boka for leser tregere på engelsk, og jeg foretrekker å lese bøkene til King på engelsk, og det var verdt tiden det tok.

Twitterbrukere vet hvor engasjert Stephen King er i politikk og han kommer ofte med mange morsomheter om Trump og mobber hans valg og diverse utsagn. Heller ikke sjokkerende at han ble blokkert. Han kommer også med noen stikk til Trump i boka. En annen ting som er morsomt er at King referer til sine eldre bøker, blant annetThe Shining. Han har en humor, samme om det er på Twitter eller i bokformat, som er relevant og hysteriske. Han har en fin snert i humoren sin.

I stor skriveform
King beviser igjen hvor god han er på karakterbeskrivelser. Uansett hva slags karakterer King skriver og dikter opp, blir de svært realistiske og han går virkelig i dybden på alle. Man vet hvem man skal stole på og ikke, og noen får man bare en guffen følelse av. Slik er det i The Institute også. King er også god på å få frem suspense. En snikende uhygge som dukker opp. Det tok litt tid før den dukket opp denne gang, og når den gjør det, er det nesten til å ta og føle på.

Fra min blogg: I Bokhylla

Søndag 7. juni 2020

Ny tråd: En10. Andre valgomgang

Samme regler som for første valgomgang, men denne gangen
kan du stemme på kun én - 1 - bok.

Frist for å avgi stemme:
ONSDAG 10. JUNI, kl. 21.00

Stem på en av følgende bøker:

Søndag 7. juni, kl. 18.05

Første valgomgang for En10 er avsluttet.

Resultat (antall stemmer i parentes):

Barndommens gate (7)
Markens grøde (7)
Godnatt jord (4)
Legionærene (4)
Regnbuen (4)
Smuglere (4)
Tine (3)
Kungsgatan (3)
Den siste viking (1)

To bøker deler førsteplassen.
Da blir det ny valgomgang

Knut Åmås la ut en lenke til en artikkel i avisen Dagen i dag, om losene og sjåførene som hjalp flyktningene over til Sverige, og hvordan noen av dem krevde mer enn andre, og dessuten hvordan de overlevende vegret seg for å snakke om det, for de var redde for å bli oppfattet som pengegriske jøder. Begrepet "våre egne" i motstandskampen gir en bismak her. Jeg skal også lese den boka du er ferdig med nå.

Gode forsetter er noe jeg også kjenner til, men er det lettere å finne frem igjen en bok fra e-biblioteket, enn lydbok eller fysisk bok. Jeg tror jeg ville velge fysisk bok først, men blir den stående i en hylle, er det kanskje lettere med de andre versjonene. Sorry, typisk spørsmål som dukker opp for å slippe unna andre gjøremål. Denne diskusjonen har vært før også.

Enig i din omtale, den er bedre enn de fleste krimbøker jeg har lest i det siste. En som jeg lånte samtidig, Sofie Sarenbrandt eller no ga jeg opp etter omtrent 10 sider, og kommer ikke til å lese mer av den forfatteren. McKinty prøver jeg gjerne en gang til. Fordi det er mange dager man ikke gidder å anstrenge seg, og da er en middels god krim helt supert. Som Harlan Coben, min favoritt for late dager.

Søndag 7. juni 2020, kl. 11

Ca. sju timer til fristen for valg av En10 går ut.

To bøker deler førsteplassen.

Det er altså fortsatt mulig å avgi stemmer og/eller endre tidligere stemmegivning.
Husk at du må ha stemt på minst to bøker ved fristens utløp.

Mulig jeg driver litt taktisk stemmegivning senere. Følg med!

Lenke til valgtråden

Godt valg!

Men jeg elsket denne historien om sorg og livet etterpå.

Her kommer det til å bli en fin helg, det er sikkert allerede nå. Jeg skal lese ferdig "Blodige kronblad" av Ngugi wa Thiongo, som jeg tok frem igjen nå, etter en måned eller to i dvale. det er ikke fordi den er kjedelig, tvertimot, men den er 670 sider lang. Leser du på tysk, ellers hadde jeg vært interessert i Winterbienen også. Ute skal jeg kanskje ta opp igjen Robertson Davies og "Fifth Business" hvis jeg blir ferdig med gressklipperen og kan gå over til mer stillferdig arbeid. Best å komme seg ut, faktisk, før man begynner å tenke på hvor god sofaen er. God helg til alle bokelskere!

Helt greit. God sommer til deg også!

Mandag 1. juni 2020

Hei,

En10 blir siste felleslesing før sommerferien.
Vi starter med forslag til ny bok (Ev11) i siste halvdel av august.

Høres det greit ut?

God sommer! :-))

Søndag 31. mai 2020

Ny tråd: Valg av En10

DENNE TRÅDEN SKAL BRUKES KUN TIL STEMMEGIVNING.
(Unntak: Innlegg for å heve tråden).
For kommentarer, bruk forslagstråden.

Frist for å avgi stemme:
SØNDAG 7. JUNI, kl. 18.00

Du stemmer ved å klikke på "Godt sagt".
Du må stemme på minst to - 2 - bøker.
Stemmer kan trekkes tilbake underveis, men ved fristens utløp
må du ha stemt på to bøker eller flere.

Bare de som er registrert (jfr. hovedtråden) kan avgi stemmer.

Siden jeg ikke kan klikke "Godt sagt" for egne innlegg, skriver jeg (+1 stemme)
ved de bøkene jeg stemmer på.

Dersom to eller flere bøker deler førsteplassen, må vi ha ny(e) valgomgang(er).

Nedenfor følger en alfabetisk liste (etter tittel) over de nominerte bokene.

Godt valg!

Forslagsrunden er over.
Ni bøker nominert.

Jeg skal lage valgtråd for En10 i kveld eller i morgen.

Jeg har tenkt å se "Little Fires Everywhere" når den kommer som tilm eller serie på en av streamingtjenestene, fordi boka var god og historien var litt spesiell. Jeg ble positivt overrasket av Adrian McKinty og "Kjeden" denne uka, og det er kjekt med nye, gode forfattere som ikke kopierer et velkjent konsept. Det ser ut som Ambjørnsens og Margaret Atwoods siste bøker kom hjem til meg helt uten invitasjon denne uka, og det er vel bare å lese dem også. Kanskje jeg leser ferdig "Konspirasjonen mot Amerika" av Philip Roth i en hammock denne fine pinsehelga, som er dedikert til tomater og nye bed i drivhuset. Når varmen kommer så plutselig, kan jeg ikke la plantene sture inne i for små potter. Det er gøy, men også tidkrevende å være hage- og bokentusiast. Så det å lese i hammocken er noe man unner seg etter litt innsats. God lesehelg til alle som leser.

Martin Servaz og Julian Hirtmann møtes igjen.

Etter seks år med stillhet, gir Hirtmann nok en gang et tegn fra seg, og denne gang gjennom bilder. På et av bildene er det en fem år gammel gutt som heter Gustav. Er det hans egen sønn, eller er det Servaz sin?

Norsk og fransk politisamarbeid
I denne boka skjer et norsk og fransk politisamarbeid. Kirsten Nygaard og Martin Servaz blir satt som et team etter at et lik er blitt funnet i Mariakirken i Bergen. Noe tyder på Hirtmann er tilbak og forsøker å få kontakt. Servaz har god kjennskap til Hirtmann. De har møttes mange ganger før. Før han møter Kirsten Nygaard, har Servaz gjennomgtt noe vanskelig traumatisk. Etter jakten på en mann, blir han skutt og havner i koma i noen dager. Datteren hans som bor i Canada, kommer for å bo hos ham en stund, og både hun og kollegene hans har oppdaget en forandring i ham. Vil han bli den samme igjen, og er han sterk nok til å jobbe så kort tid etter ulykken?

Sammen med Kirsten Nygaard, drar Martin til et hotell i en østerisk landsby. Gustav er blitt obeservert i området. Han bor i en hytte sammen med et underlig par tvers over veien av hotellet. De har en grunn til å tro at dette paret har en forbindelse til Hirtmann, og usikkerheten gnager i Servaz om det er hans sønn eller ikke. I så fall, hvordan vil han selv og andre reagerer på det? Det viser seg også at de er ikke de eneste som er på jakt etter Hirtmann. En mann bærer på en sorg over tapet på sin datter og ønsker hevn. Så her er det skikkelig katt og mus lek fra mange kanter. Hvem jakter på hvem?

Natt er bok nummer fire om Martin Servaz. Selv har jeg ikke lest fra begynnelsen, og synes heller ikke at det gjorde noe. Man får mye bakgrunnshistorie, så man får med seg sammenhengen om ting. Man blir ikke forvirret. Det er også morsomt at Minier skriver om politisamarbeid mellom Norge og Frankrike. Han nevner mye om Norge i boka. Han nevner også blant annet Utøya. Han skriver til og med litt om Trondheim og Hell. Martin Servaz jobber tett på med den norske politikvinnen. Vil det oppstå følelser mellom dem, eller er de for forskjellige, og profesjonelle?

Ensformig politikvinne
Kirsten Nygaard var spennende å lese om, i begynnelsen, men hun har en veldig monoton og kjedelig personlighet. Hun er veldig kald og stiv. Slike karakterer er spennende, men synes hun ble som en skygge av seg selv, og synes at Martin Servaz er en mer levende og troverdig karakter enn henne. Han viser flere sider av seg selv. Han gjør sine tabber og samtidig prøver han å gjøre det rette. Det morsommme med Martin Servaz er at han minner meg litt om MacGyver. Han hadde sin fiende, Murdoc, som dukket opp ofte, og han traff mange vakre kvinner i nød. Sånn er det litt med Martin også.

Selve saken i boka var ikke mest spennende å lese om denne gang. Men med denne boka beviser Minier på hvor god han er til å beskrive omgivelser, grader og atmosfære. Man fryser nesten mens man leser boka, for han er så god på å beskrive kulde og natur. Det er nesten som om man befinner seg i den mørke og kalde skogen sammen med dem. Han skriver med innlevelse og følelser.

Jeg har riktignok lest bare to bøker av Minier så langt. Jeg leste Ikke slå av lyset i fjor, og syntes den var noe tam, men jeg er glad jeg ga ham en sjanse til ,og kommer til å fortsette å lese resten av serien. For den har noen faktorer som holder på interessen. Denne boka hadde mer flyt enn den forrige, og flere interessante karakterer.

Fra min blogg: I Bokhylla