Bokelskere.no

Great lifestyle, he said, great food, and totally unpolitically correct women with great underwear.

Guys like us, that work on ranches, are the loneliest guys in the world.

Lennie, who had been watching, imitated George exactly. He pushed himself back, drew up his knees, embraced them, looked over to George to see whether he had it just right.

To have no plans, which is to say, to have no longings and hopes, to be satisfied with your lot, to accept what the world doles out to you from the one sunrise to the next - in order to live like that you must want very little, as little as humanly possible.

Du må da forstå at livet er vanskelig nok som det er, om man ikke skal straffes for det etterpå. Man blir trøstet, det er jo hele ideen.

Man kan ikke stole på dem som bare lar alt skje.

(...) menn og kvinner ofte legger ut på reise med forskjellig utgangspunkt. Menn leter etter en bekreftelse på hvor de kommer fra, kvinner søker en bekreftelse på hvor de er på vei.

Det er to ting jeg hater mer enn noe annet her i livet, det er dårlig fotball og dårlig countrymusikk. Det er også to ting jeg elsker mer enn noe annet her i livet, det er god fotball og god countrymusikk.

All the good ones are taken.

Her ligger noe av selve reisens vesen. En erkjennelse av at iblant er det bedre å være fremmed et sted man kan føle seg hjemme, enn å være hjemme et sted som bare blir mer og mer fremmed.

Tucumcari må ha vært en by der det alltid var lørdag. Nå føles det i beste fall som det er onsdag.

• Når jeg vrirn over på magan, sa Freddy, - så må du også gjøre det. Hvis ikke blir han liggende som en potetskrue.

-Så du tror ikkje på at du vil få din takk i himmelen? spurte den gamle. -Overhodet ikke, sa Anneliane. - Takk må man ta ut med det samme. Det er ingenting å vente med.

Kurt var ikke dummere enn at han skjønte at knuging av hånd er langt bedre enn ingenting. Det vet alle som en gang har lengtet etter en hjertevenn.

For en som ham var byen han bodde i, som et hus, en koselig hule, et trygt hi. Alt annet betydde fare. Bare en som hadde like tykke brilleglass, kunne forstå det.

Det vil si: Det kom ikke på tale før en distingvert herre i grønn kjortel lettet baken fra setet sitt helt øverst på tribunen. Den eneste på hele stadionet som ikke var kledd i hvitt, gikk med korte skritt gjennom tilskuermengden. Som en liten, grøn ert på vei gjennom en tallerken full av potetmos.

Som han hatet og elsket klangen i stemmen hennes, spretten i ganglaget og det avklarende i egenkjærligheten! Hun fikk være seg selv, men det fikk ikke han. Og han innså at han var ødelagt - at han ikke likte henne, men ville savne henne katastrofalt.