Det var jeg som slettet.
Jeg har nettopp bestilt "Etter attentatet" og "Ørkenblomsten". Fra før har jeg "Morgen i Jenin". Er det gitt ut romaner de siste årene av norske forfattere eller som er oversatt til norsk om Israel?
På forhånd takk!
Blant annet pratet faren min med en som har arabisk som morsmål og hun sa det.
Den norske oversettelsen av Koranen er snill. Den originale utgaven er på arabisk og den er voldelig.
Ja, det er litt rart at der er slik på noen bøker. Jeg vet ikke hvorfor det blir sånn, for på de fleste så kommer den norske versjonen opp i øverste del av søkebildet.
Hei, og velkommen hit!
Hvis du skroller helt nederst når du får opp den engelske utgaven, finner du en oversikt over «Andre utgaver» hvor den norske utgaven også ligger.
Du sier noe ...
Klesbransjen begår også store overgrep mot naturen. I 2008 ble det avslørt at en av de største fabrikkene som farget tekstiler i Kina produserte 47 000 tonn giftig avfall hver dag, men bare var i stand til å prosessere 20 000 av dem. Resten ble dumpet i elva. I mange byer hvor tekstiler produseres kan du se på elva hvilken farge som er brukt den dagen. Blå jeans gir blå elver. I Kanpur i India fører lærproduksjonen til enorme giftige utslipp i Ganges-elva. I tillegg til forurensningen gjør klesproduksjonen bruk av store mengder naturressurser. Det krever rundt 2700 liter vann og litt over hundre gram med sprøytemidler å produsere én vanlig bomullsskjorte. Selv om all den åpenbare forurensningen ble stoppet, selv om alle arbeiderne fikk beskyttelsen de trenger, selv om alle fabrikkene ble trygge å jobbe i, har klesproduksjonen et enormt fotavtrykk. Det er en av de bransjene som har størst påvirkning på mennesker og natur over hele verden.
Kan det være slik at jeg drømmer alt dette? Er dette tynne destillatet av gårdsstøy lydbildet fra en drøm? Dette gylne lyset i rommet, er det lyset fra en annen orden? Min sovende pleierske, kan søvnen hennes være et tegn på at jeg er fanget med henne i en glassklokke av glemsel?
Strimen av sollys trekker seg tilbake fra veggene, kryper ned over fotenden av sengen. Den fanger Agaats hette fra siden, bakfra og forfra. Jeg kan tydelig se broderiet. Bakfra blir det opplyst i mørk silhuett, og forfra framstår det i relieff. Negativ og positiv på samme tid.
I prologen til denne boka møter vi Jakkie som bor i Toronto i Canada. Han får telegram fra sin barnepike i Sør-Afrika, Agaat, som forteller at hans mor er døende. Han begynner å tenke på sin barndom og oppvekst i Sør-Afrika, alt han har rømt fra, og en strofe fra en sang dukker opp i minnet:
«Mitt land, du tar din død av ditt folk.»
I hoveddelen av boka er den hvite gårdeieren Milla de Wet fortelleren. Hun er 70 år, har vært lam og sengeliggende med ALS i tre år, og har bare dager igjen å leve. Hun har mistet taleevnen og kan kommunisere bare med Agaat. Dette skjer via øynene etter et eget kodesystem de har.
Agaat er den som pleier henne. Hun er farget, og ble tatt inn i husstanden som en datter da hun var fem år gammel. Da Milla etter flere år selv ble gravid og fikk en sønn, ble Agaats status endret til en slags hushjelp.
Historien fortelles i brokker – noe er Millas tanker og noe er Agaats høytlesning fra Millas dagbøker fra 1960 (like før sønnen Jakkie ble født) og framover. Som Milla tenker: «Tre års dødsleie. Dagbøker for et helt liv.»
Innimellom kommer Agaat og Millas mann, Jak, indirekte til orde gjennom Millas erindringer og tanker slik at vi får noe av historien også fra deres synsvinkel. Sønnen Jakkies versjon får vi i begynnelsen og helt på slutten. Det er ikke alltid lett å vite om Milla innbiller seg ting eller om det faktisk skjer. Enkelte historier fortelles i kursiv og uten punktum eller komma og med dramatiske bilder – som i en slags rus. Hun overhører at legen hennes sier til Agaat: «Dette er en person som ikke kan kommunisere, en som nå og da blir sinnsforvirret, kanskje oftere enn du tror. Du må tenke deg en endeløs tunnel full av biter og strimler av i går og i dag og tidligere tider.» (s. 225) Måten historien fortelles på illustrerer vel akkurat dette.
På overflaten virker Agaat som den perfekte og omsorgsfulle pleier, men vi ser etter hvert at det foregår, og alltid har vært, en mer eller mindre skjult maktkamp og hvor rollene nå på få år er endret. Den dramatiske historien til Milla og Agaat følger en parallell utvikling i Sør-Afrikas historie med apharteidsystemets fall. Milla gjør opp et slags regnskap underveis i boka, men forklaringene hennes varierer når hun stadig sirkler omkring «pakten» og sitt motiv for å ta over omsorgen for Agaat. Hun nærmer seg gradvis mens hun avdekker hjerteskjærende episoder fra Agaats og Jakkies oppvekst.
Gjennom over 700 sider får forfatteren på elegant vis fortalt mye om et forkvaklet system som ødelegger mennesker. Men boka beskriver også gjensidig avhengighet, et skjebnefellesskap og en felles kjærlighet til jorda og gården. Alt i alt en god leseopplevelse som gjør at jeg gjerne anbefaler boka videre!
Kunne ha sagt noe mer også, men gjør det nå. I militæret tok jeg ex. phil. Hva er forskjellen mellom årsstudium og ex. phil? Har du tatt ex. phil? Jeg leste bare om filosofer, men leste et verk av Platon. Det var Gorgias.
Jeg hadde interesse av innlegget du svarte på om filosofi. Jeg skrev jo "På forhånd takk". Sier takk en gang til.
De hyttene som er lettest å låne bort, er nok dem med enkel vedfyring og utedo, men også hytteleiligheter med alle moderne fasiliteter. På slike steder skal det mye til for å ødelegge noe: Man låser seg inn, fyrer opp en vedfyrt peisovn, slår på noen brytere, og det er det. Mellom disse ytterpunktene er det derimot mye som kan gå galt. Her finner vi det store mellomsjiktet av hytter, der oppgradering har skjedd gradvis, og med et bredt spekter av mer eller mindre godkjente tekniske løsninger. I slike hytter er infrastrukturen et skjørt og sårbart system. Mange av de teknologiske innretningene vi finner her, krever en særegen form for spisskompetanse. Det kan dreie seg om parafinovner som er vanskelige å tenne, eller propantanker som står skjult på uventede steder. Det kan handle om forbrenningstoalett som krever en viss teknisk innsikt for å forstå, eller om bøyer og fortøyninger, eller intrikate koblinger mellom solcellestrøm, radio og pumpesystem. Ofte er det et betydelig innslag av "Petter Smart-løsninger" som ikke uten videre er selvforklarende for uerfarne gjester.
Jeg trodde flere ville svare på dette.
Morsomt å lese om den norske hyttedrømmen sett gjennom to sosialantropologers øyne. Boka er blitt til som del av et forskningsprosjekt hvor de har intervjuet eiere og brukere av hytter i Norge. De prøver å gripe tak i det som gjør hytta så viktig, selv om den gjerne brukes sjelden og standarden ikke nødvendigvis gir en høy markedsverdi.
Det er lett å kjenne seg igjen i mange av fortellingene. Hytta blir for mange limet i familien gjennom flere generasjoner, men blir også kilde til arvestrid eller misnøye hvis man skal eie sammen. Og når er du godtatt som et medlem av familien hvis du kommer inn som kjæreste/ektefelle? Det er ikke alltid like lett å finne sin plass i «hyttehierarkiet». Boka krydres med historier som illustrerer problemstillingene de tar opp. Lettlest og underholdende bok som egner seg godt til å lese små kapitler fra innimellom andre bøker.
Går ut i fra at alle her inne vet hva Deichman er. De som ikke vet det kan bare si fra så skal jeg si det. Av og til legger de ut bøker som de selger billig. Er det andre enn meg som har kjøpt bøker derfra? Kjøpte bøker der senest i dag. Hvertfall på Furuset og Stovner gjør de det.
På forhånd takk!
Synes det er rart at ingen har kommentert "Symposion" med tanke på at 123 følger den.
Jeg har nettopp kjøpt samlede verker av Platon. Er det da nyttig å kjøpe enkeltbind av denne filosofen hvis den inneholder innledning eller forord? Jeg tenker spesielt på "Symposion" for jeg kan se at mange her inne har bokklubbens utgave av denne boka.
På forhånd takk!
Jeg har akkurat lest din omtale, og slutter meg til den - godt skrevet!
Jeg vurderte å samlese Multelandet med dere, men siden jeg har lest den før, ble andre bøker prioritert foran. Leste den da den kom i Den norske bokklubben i 1979, så jeg husker ikke så mye mer enn at jeg likte den godt. Kanskje det blir gjenlesing av bøker en gang om jeg skulle slippe opp for nytt lesestoff :-))