Gombrowicz observerer gjerne spenningen i forholdene mellom sosiale klasser, i den daglige kontakten mellom bøndene (eller arbeiderne) og middelklassen. Gjennom språk, gester og vanlige interaksjoner setter middelklassen rumpe på bøndene, ifølge ham. De markerer deres status som «lavere» i hierarkiet, tvinger dem til å spille underdanige, ydmyke og lydige.
Tusen takk for en glimrende omtale! Jeg leste boka for noen år siden, og den gjorde stort inntrykk. Dine betraktninger og skarpe observasjoner, samt Rolfs interessante innspill gjør at jeg får lyst til å lese den om igjen :-)
Er dette en roman?
Hvordan?
Det er bare å innse, jeg er ikke på samme bølgelengde som forfatteren. Dette blir nok den siste boken av ham som jeg prøver meg på.
Så hun var så forfengelig at hun brydde seg om hva de hun ikke brydde seg om, syntes om henne
Eller en bok.
Den kjenner jeg til. Tror ikke det var den da jeg ikke visste om navnet før jeg besøkte den eller ikke husket. Må ha vært på en annen profil der jeg så navnet.
I kveld var jeg inne på profilen til LaraB, men jeg husker ikke hvordan jeg fant frem til denne profilen. Finner den ikke noen steder. Noen som har en ide om hvor?
På forhånd takk!
Da har vi hatt februartreffet vårt med en fin diskusjon omkring Frode Gryttens novellesamling «Menn som ingen treng.» På møtet i mars skal vi snakke om boka «Gjenferdet av Alexander Wolf» av Gajto Gazdanov, ei bok som har fått god omtale her inne. Vi har fremdeles plass til flere deltakere - det er bare å ta kontakt.
Hvor få rman kjøpt "Luther: død eller levende" av Per Ragnar, "Vår historie og vår plass i naturen" av Egil Lerfeldet og !Mennesket og naturen i kristendom og naturvitenskap" av Peder Borgen". Også andre bøker av Peder Borgen.
Lettlest? Ja
Spennende? Ja
Forutsigbar? Ja
Troverdig? Overhodet ikke
Det tunge veggtømmeret, det lave taket med de svære bærebjelkene, som var vridd med dype revner innover peisen, som om de hadde stridd alltid for å fri seg fra den byrden mennesker hadde lagt på dem for århundre siden.
Noen antikvariat har ikke alle bøkene registrert på antikvariat.net. Er Norlis antikvariat en av dem?
Gis det fortsatt ut bøker i denne serien? Noen som vet hvor man får kjøpt "Brevvekslingen mellom Abelard og Heloise"?
På forhånd takk!
De fleste av oss blir vel fanget i hverdagen og gjør ikke så ofte de store omveltningene i måten vi lever på. Hovedpersonen i denne boka har nok strukket det litt lenger enn de fleste: Mann på snart femti, med sterk morsbinding, som sitter fast i sine daglige rutiner mens årene går. Dette er en herlig tragikomisk satire hvor moteordet «mulighetsrommet» dukker opp med jevne mellomrom. (Kan det være at flere enn meg synes dette er et språklig virus som det er fristende å latterliggjøre?)
Jeg får assosiasjoner til Ingvar Ambjørnsens Elling når jeg får se verden gjennom hovedpersonens øyne. Han forblir navnløs gjennom boka, og hans forsøk på å rykke ut av de hverdagslige vanene får meg både til å le og å synes litt synd på ham. Som når han tilbyr en japansk turist skyss ved en fjellstue. Han har egentlig ikke lyst til å ta ham med, men vil være snill. Turisten vil heller ta bussen, og avslår tilbudet. Det gjør at hovedpersonen blir bare mer insisterende og til slutt rasende over slik utakknemlighet, selv om de begge egentlig har mest lyst til å slippe å sitte i samme bil i flere timer med en ukjent.
Hans forhold til kvinner er også et kapittel for seg. Han er temmelig ubehjelpelig, mens tankene hans og assosiasjonsrekkene er ganske fornøyelig lesing, som for eksempel på side 96:
Kvinner er samlere, sies det, mens menn er jegere, men jeg får det
ikke til å stemme. Det er da menn som samler på alt mulig: frimerker,
fugler, gamle nazieffekter, tinnsoldater, det er ingen ende på det.
Forskjellen er kanskje at kvinner samler på nyttige ting - mat og klær
og den slags. Om du treffer en kvinne som samler på nazi-tallerkener,
da stikker du bare, da gjelder det å komme seg derfra.
Jeg måtte le høyt flere ganger mens jeg leste denne boka. Bjørn Olaf Johannesen var en ukjent forfatter for meg. Han skriver godt, viser oss mange hverdagspussigheter og forstørrer små problemer som mange kan kjenne seg litt igjen i. Jeg ser at dette er hans andre roman, og jeg leser gjerne mer av ham.
Først nå innser jeg at beskrivelsen forutsetter at man kommer i bil. For en gående ville de antagelig forklart veien annerledes. Det er rart å gå der og late som om man er en bil.
Kommunen har gitt tilbud om sykehjemsplass, bare noen uker i første omgang, en myk start, for å se om hun trives. Stedet kaller seg «Varme hender» og drives av en kristen organisasjon. Navnet gjør meg skeptisk, det burde være unødvendig å kalle seg sånt - det religiøse aspektet også, tenk om mor blir kristen på tampen, mild og ukritisk, den tanken er ikke til å holde ut.
Jeg kjører flere kilometer før jeg innser at noe er galt, at jeg er på vei ut fjorden og ikke inn. Jeg blir varm - å ta feil retning langs fjorden er sånt som gir deg dårlig rykte når du er oppvokst på Vestlandet. Får folk vite det, begynner de å snakke, og det kommer opp i rare sammenhenger. Det er som ikke å vite forskjell på opp og ned. Det er et sosialt stigma som det kan være vanskelig å bli kvitt.
Jeg tar en u-sving på et øde strekk, håper at ingen har sett. Over en tunnelmunning har noen skrevet: Ditt nederlag skal bli din seier. Dette trengte jeg virkelig ikke å få slengt i trynet nå. Noen må ha firt seg ned med tau og sprayet teksten. De har jammen tatt seg bryet. Det er utrolig hvordan ytringsbehovet brer seg, alle har visst noe på hjertet nå.