Bokelskere.no

Da har jeg kjøpt og lastet ned e-bokutgaven av Så den store fuglen ikke tar deg også. Regner med å begynne å lese i neste uke en gang :-)

Ja, jeg er enig med deg. Men jeg må si at det er lenge siden jeg leste boka, og jeg leste ikke hele (kom ikke halvveis engang). Dere har inspirert meg til å lese den på nytt, så takk for det! Bare håper at den ikke er så flat og ensidig som jeg husker, at den hamrer inn budskapet …

Når det gjelder kvinnetypene, så misliker jeg typen Clarisse er et eksempel på. Smak og behag? Jeg har sett begrepet «Manic pixie dream girl» en del ganger, en som bare er med i film/bok for å lære hovedpersonen noe (ingen annen grunn til at de finnes). Det er jo forfatterne som bestemmer hvordan karakterene skal være, hvorfor og hvilken funksjon de skal ha. Ofte har de en plan og mening med det hele. Men akkurat denne klisjeen får meg personlig til å ville krølle meg sammen og sette fyr på meg selv. Kunne selvsagt ikke dy meg! Så jeg slutter meg til ditt «kom igjen, Bradbury!».

Ps: Sensurtemaet er også interessant. Jeg synes man kan oppdatere teksten i f.eks. barnebøker. Hvorfor må pappa’n til Pippi være "negerkonge"? Han kan vel bare være "konge"? Jeg ville aldri lest «negerkonge» for barnet mitt – hvorfor i all verden skulle jeg det? Her er jeg vel på kollisjonskurs med Bradbury? Det er helt greit for meg.

Jeg synes alltid det er interessant å se på hvordan både kvinner og menn skildres i litteraturen, så jeg syntes det var spennende å lese tankene om kvinnesynet i boka. Heldigvis finnes det også komplekse og spennende kvinner i gamle bøker. Jeg er jo ikke med i lesesirkelen, så beklager hvis jeg blander meg inn uten lov.

George Saunders er en forfatter jeg har latt meg begeistre av i mange år. Han har skrevet en rekke gode barnebøker, novellesamlinger og foreløpig én fantastisk roman – Lincoln in the Bardo – som han fikk Man Booker-prisen 2017 for.

Også forventningene til denne skatten av en essaysamling innfrir så absolutt. Foruten å være en produktiv forfatter, har Saunders undervist i kreativ skriving ved Syracuse University i delstaten New York i tjue år, der han blant annet foreleser om russiske attenhundretallsnoveller. Samlingen er basert på en forelesningsrekke for avgangsstudenter i russisk litteratur, der vi også får synspunkter fra studentene og tanker om hans egen skriving sett i lys av de russiske forfatterne.

Samlingen består av sju essays om sju noveller: «In the Cart», «The Darling» og «Gooseberries» av Anton Tsjekhov (som navnet på samlingen er hentet fra et avsnitt i), «Master and Man» og «Alyosha the Pot» av Leo Tolstoj, «The Singers» av Ivan Turgenev og «The Nose» av Nikolai Gogol.

Jeg hørte denne som lydbok, og det fungerte veldig bra. I hvert essay blir novellen lest av en oppleser, blant dem Glenn Close, før vi får Saunders snakker om og analyser den.

En soleklar sekser og rett inn i favorittbokylla!

Hvis noen blir nysgjerrig, er det et utdrag fra lydboka her (litt nede på siden), hos Penguin Randon House.

Fant også en av novellene hans «Love Letter» (et lydspor der forfatteren selv leser ) i The New Yorker i mars 2020 . Synes han er en fantastisk forfatter, og for dem som ikke har lest noe av ham, er dette en fin mulighet til å få et lite innblikk i forfatterskapet hans :-)

Interessante og tankevekkende innlegg, så jeg nøyer meg med å si at jeg har lest boka to ganger før og fortsatt synes den er god.
Og så må jeg si meg veldig enig med Ingar her (gubbete og konservativt eller ei). Både når det gjelder sensurering av eldre litteratur (det grenser etter min mening til historieforfalskning) og ikke minst at det er mange klassikere som faller igjennom hvis vi leser dem med 2021-briller. Er ikke det noe av gleden og spenningen med å lese? Å kunne flytte oss i tid og sted, sette oss inn i annerledes og ukjente situasjoner og utvide vår horisont?

Jeg kontaktet like godt Bokvennen, jeg. Redaktøren mener at 1964 må være en trykkfeil, som kan skyldes at forlagets forrige Isherwood-utgivelse, En mann alene, utkom i 64.

George Saunders er en forfatter jeg har latt meg begeistre av i mange år. Han har skrevet en rekke gode barnebøker, novellesamlinger og foreløpig én fantastisk roman – Lincoln in the Bardo – som han fikk Man Booker-prisen 2017 for.

Også forventningene til denne skatten av en essaysamling innfrir så absolutt. Foruten å være en produktiv forfatter, har Saunders undervist i kreativ skriving ved Syracuse University i delstaten New York i tjue år, der han blant annet foreleser om russiske attenhundretallsnoveller. Samlingen er basert på en forelesningsrekke for avgangsstudenter i russisk litteratur, der vi også får synspunkter fra studentene og tanker om hans egen skriving sett i lys av de russiske forfatterne.

Samlingen består av sju essays om sju noveller: «In the Cart», «The Darling» og «Gooseberries» av Anton Tsjekhov (som navnet på samlingen er hentet fra et avsnitt i), «Master and Man» og «Alyosha the Pot» av Leo Tolstoj, «The Singers» av Ivan Turgenev og «The Nose» av Nikolai Gogol.

Jeg hørte denne som lydbok, og det fungerte veldig bra. I hvert essay blir novellen lest av en oppleser, blant dem Glenn Close, før vi får høre Saunders snakke om og analyse den.

En soleklar sekser og rett inn i favorittbokylla!

Hvis noen blir nysgjerrig, er det et utdrag fra lydboka her (litt nede på siden), hos Penguin Randon House.

Fant også en av novellene hans «Love Letter» (et lydspor der forfatteren selv leser ) i The New Yorker i mars 2020. Synes han er en fantastisk forfatter, og for dem som ikke har lest noe av ham, er dette en fin mulighet til å få et lite innblikk i forfatterskapet hans :-)

Da har jeg også fått lest Fiolpiken - og ja, den er veldig god.
Til dette med utgivelse, ser jeg at det på kolofonsiden, her bakerst i boka, ganske riktig står at den første gang ble utgitt i 1964. Men det står også Copyright 1945. Kan det tenkes at det gikk noen år før han fikk utgitt den?

Har ikke hatt noe fri, men derimot nijobbet.

Men jeg har i hvert fall kommet i gang med årets påskekrim. Først ut er Marta sover av Romy Hausmann. Har nettopp lest Älskade barn av Hausmann, en skikkelig finurlig krim, og denne virker også lovende :-)

Før jeg tar fatt på den andre påskekrimen, Ödesmark av Stina Jackson, skal jeg lese De fattiges krig av Éric Vuillard, som jeg startet på i dag. Men den er kort, bare 61 sider.

På øret har jeg månedens bok i den dystoptiske lesesirkelen her på Bokelskere, Fahrenheit 451 av Ray Bradbury, pluss at jeg dessverre nærmer meg slutten på A Swim in a Pond in the Rain av George Saunders, der han tar for seg fire store russiske novelleforfattere og noen av novellene deres.

God lesepåske til alle!

Påskekrimmen min blir i år to bøker, begge tilfeldigvis på svensk. Den første er Marta sover av den tyske forfatteren Romy Hausmann. Er nesten ferdig med Älskade barn av samme forfatter nå, og den er i hvert fall både spennende og finurlig :-).
Den andre, Ödesmark, er skrevet av en svensk forfatter som jeg også har lest før, nemlig Stina Jackson.

Som Laila har jeg lest Fahrenheit 451 før – på norsk for mange herrens år siden. Hørte den som lydbok på engelsk for ikke veldig lenge siden, men tar gjerne et gjenhør og slenger med meg på felleslesingen :-)

Vil gjerne anbefale en annen sterk roman til den fine listen din, jeg, Lillevi, nemlig Kjærlighet i nødsfall av Daniela Krien (født i 1975).

Har nettopp lest den ferdig og er enig i de mange gode anmeldelsene, den beste synes jeg er den jeg leste på nettsidene til NRK.

Forleggerforeningen legger ut statistikker jevnlig. Du finner en oversikt her.

Jeg blir veldig gjerne med og leser Hanne Vibeke Holsts Som pesten :-)
Hvis det blir denne mursteinen bør vi kanskje vurdere om vi trenger en lengre leseperiode eller ikke?