Hmm. Eg las denne før han vart hypa og hadde ingen førestellingar om boka, anna enn at eg hadde lese andre bøker av McCarthy tidlegare, og eg likte den svært godt. Dersom eg hadde lese henne no, trur eg at eg hadde hatt mykje høgare forventningar, og kanskje blitt skuffa. Det er imidlertid ei ganske minimalistisk fortelling, slik eg hugsar henne, og det fungerte for meg.
Å lære seg å snakke korrekt engelsk, er som å skrubbe vekk den knallrøde neglelakken fra tærne morgenen etter en dans. Det tar lang tid, og det er alltid litt igjen, en liten rød flekk helt ytterst som minner deg på hvor gøy det var.
Jeg tar med alle de bøkene jeg har lest (og som jeg husker at jeg har lest, selv om jeg kanskje ikke husker selve innholdet, desverre). Har jeg avbrutt bøker så er jeg ikke redd for å merke dem som nettopp det. Hvorfor skulle jeg ønske noe annet? Selv om mange andre liker den er det ikke dermed sagt at jeg liker den. Jeg har flere bøker som jeg planlegger å lese, men det betyr ikke at de står først i køen. Men lese de - det skal jeg.
"Hei, mamma," sa hun. Klangen i de ordene. Lengselen.
Jeg skulle ha stoppet henne. Man har ikke bare ansvar for det man gjør; ansvaret gjelder også for det man ikke gjør.
Hun åpner munnen og ler, og man kjenner at man blir myk.
Til Eirin vil jeg gjerne anbefale en bok av Simon Stranger; Den veven av hendelser vi kaller en verden. Jeg ser at du ønsker deg Mnem av samme forfatter, noe som da blir en ekstra anbefaling, fordi det virkelig er verdt å lese den. Den veven av hendelser... er debutboken hans, og er litt mindre i omfang enn Mnem, men har samme herlige strangerske måte å uttrykke seg på.
Det er alltid interessant å få andre innspel på ting som eg sjølv ikkje har likt. Sjølv hadde eg problemer med å leve meg inn i teksten, sidan han verka litt for tilforlateleg og innhaldslaus på meg. Denne typen tekstar har vel ei tendens til å få meg til å byrje å reflektere, noko som går ut over innlevingsevna, sjølvsagt. Eg er usikker på om eg vil lese meir av le Clezio, men tar gjerne imot anbefalingar. :)
Veldig, veldig enig. Også enig i at det er tilnærmet umulig å kunne beskrive boken, annet enn å si at den er fullstendig fabelaktig, og å anbefale den til ethvert leseinteressert menneske jeg kjenner.
Faktisk er fem av bøkene på denne listen fem av de samme bøkene jeg også ville trukket fram for min leseår 2009-liste. Mnem, Menneskehavn, Roskilde, Rust og Ambulanse. Virkelig gode bøker.
Jeg leser boka med smussomslag på slik at jeg kan bruke det som bokmerke, men så tar jeg av omslaget når boka er lest ut. Litt mot egen vilje når det er kjempefine omslag, men som noen nevnte tidligere klipper også jeg gjerne ut omtalen som står på smussomslaget. Aller helst skulle omslagsdesignet vært direkte på boka, slik som på pocketbøker.
Jeg har en kropp, og det er jammen bra, tenker jeg bestandig når jeg hører Aksel komme i døren.
White man har definitivt blitt en favoritt hos meg :)
Ambulanse falt jeg veldig for når jeg leste den i høst. Og ellers står både Fantomsmerter og Bisettelsen har funnet sted på leselista mi, så det var artig å se at de anbefales :)
Sara laughed lightely. "It's hardly that simple. The most important things are given without knowing. We have a very strong tendency to give exactly what we can't afford, Jake, that's why I warn you."
Den ultimate leseropplevelsen var nok Johan Harstads novellesamling Ambulanse, men det var flere som kom ganske nært og som har gitt meg mange fine leseropplevelser i 2009.
Liten bokfangst i år, men jeg fikk "Heksen fra Portobello" av Paulo Coelho og en jule-hobbybok
Fra din liste har jeg bare lest Harstad,men den er veldig god. Av andre kortprosabøker, likte jeg godt Rune F. Hjemås sin bok Eg er ikkje redd, eg er ikkje redd, og Joakim Kjørsvik sin bok Åpenbart ingen nabo er også til å anbefale. Ellers er Kim Hiorthøy sin bok Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig helt fullstendig fabelaktig.
En morgen våknet jeg helt av meg selv. Her finnes det en mulighet, tenkte jeg.
God jul til deg, og alle andre Bokelskere :)