Bokelskere.no

Jeg skulle til å sende inn et debattinnlegg etter den første gangen jeg leste om dette her (når en fra FpU skrev et innlegg i Dagbladet), men jeg droppet det. Man kan "arrestere" meg for å ha en politisk agenda. Men jeg skal være ærlig. Jeg er en ihuga sosialdemokrat - så jeg finner dette forslaget idiotisk som de fleste av dere gjør. Men jeg anser også dette forslaget som et angrep mot det siviliserte og opplyste samfunnet vi higer etter å ha i Norge.

Tilgang til informasjon og kunnskap er kanskje ikke direkte en menneskerett - men det er indirekte en menneskerett. Man kan ikke privatisere kunnskap og informasjon og samtidig forvente at almuen skal være opplyst. Jeg har jobbet på et bibliotek de siste tre årene og sett hvordan borgere bruker biblioteket. Det er et sted hvor man kan låne bøker, et sted hvor man kan slappe av og lese. Det er også et samlingssted for mange mennesker.

Grusjenka fra Brødrene Karamazov. Fascinerende og sjarmerende karakter!

Forhenget ble slått til side og.... Grusjenka kom smilende frem til bordet. Aljosja fikk likesom et støt for brystet. Han kunne ikke ta øynene fra henne. Der var hun altså, denne forferdelige kvinnen, dette "villdyret" som Ivan hadde kalt henne for en halv time siden. Men isteden så han et høyst almindelig og likefremt vesen, en god og tiltalende kvinne, rett nok vakker, men i så fall lignet hun bare alle andre vakre, men "vanlige" kvinner! Men vakker var hun, meget vakker, - en av disse russiske skjønnheter som så mange menn blir så vanvittig forelsket i." s 189

Nokre av mine favorittar innan fag/popvitskap:

The Fabric of the Cosmos (Brian Greene), Middelalderens høst (Johan Huizinga), Consciousness Explained (Daniel Dennett)

Eg laga for øvrig ei lita liste over god populærvitskap for ei tid sida. Det er nok ein god del fleire verk eg kunne teke med der.

Edit: Off topic, men eg kan absolutt tilrå radioprogrammet Radiolab (NPR), som er det mest fascinerande populærvitskaplege radioprogrammet eg nokon gong har vore borti. Det kan høyrast som podcast eller streamast frå nettsida.

Det fins jo allerede ein akademisk diskurs rundt elektronisk litteratur/hypertekstlitteratur, eller skjermtekstar, som det heiter. Det er vel ikkje blitt så populært at ein eigentleg kan konkludere med kva det heiter enno.

Det spørs jo også litt kva vi snakkar om her. Ein elektronisk roman trur eg ikkje kan utvikle seg noko særleg utover hyperteksten før den blir til noko anna, mest truleg eit slags dataspel. Det er i så fall naturleg å anten kalle det hypertekstroman eller spel. Hyperroman, kanskje. Elektroniske diktsamlingar fins for øvrig også.

Tradisjonelle sakprosabøker er eg meir i tvil om kva ein skal kalle dersom dei blir «forbetra». Kanskje det er rom for ein ny sjanger der?

Tja … sjølv om bok for dei fleste tyder ei samling ark mellom to permar (med eller utan innhald) så har ein jo til dømes lommebok, som ikkje treng ha noko med ark å gjera. Eg ser ingen grunn til at metaforisk bruk av ordet skal stoppe der. Ellers kallar vi elektroniske brev for e-post, så e-bok passar vel greit inn i den malen.

Eg ser jo at det kan bli utflytande grenser for kva som i digital samanheng vil bli oppfatta som tilsvarande ei tradisjonell bok, men desse tilfella vil uansett også kunne omtalast ved sin litterære sjanger. Det er ikkje utenkeleg at ordet bok blir eit litt unyttig ord etter kvart. Til dømes er det sjeldan vi kallar musikk noko anna når det er på LP enn når det er i MP3-format.

Ei novelle av Jonas Lie handlar om ei ørn (Hunnørnen).

Eg kan jo først nevne at eg likte Morgon og Kveld av Jon Fosse, som du har på lista di, og eg har tenkt å lese Mnem.

Eg tar ikkje med sakprosa, då blir det for tidkrevande å prioritere. Mi spontane liste:

Borges: Labyrinter, Kafka: Metamorfosen, Pessoa: Uroens bok, Ulven: Fortæring, DeFoe: Robinson Crusoe

Med unntak av den siste er dette bøker som har overraska meg med sin originalitet.

The Guardian si litteraturavdeling har laga ei liste over dei 100 beste sakprosabøkene i følge dei sjølv. Her var det mykje interessant, og berre ein handfull titlar eg har lese. Eg var tilfeldigvis allerede i gong med Essays av Montaigne og vurderer Bury My Heart at Wounded Knee. Nokon som har lese den?

Edit: Ser for øvrig at eg har oversett denne tråden – var ikkje klar over at Aftenposten hadde referert til lista i går.

Middelalderens høst av den nederlandske historikaren Johan Huizinga (1872-1945) er eit kulturhistorisk meisterverk og ein internasjonal klassikar. Eg har lese verket to gonger, og føler ei sterk trong til å lese det igjen. Det er først og fremst den innlevinga Huizinga skapar i vanlege mennesker sine daglege liv, tankar og idéar som gjer dette verket fascinerande for meg. Som all historieskriving blir den omtalte epoken farga av tida og samanhengen verket er skrive i, men i god historieskriving, slik som her, kjennest ikkje dette som eit problem, men heller som eit stort bidrag til å gjera stoffet meir tilgjengeleg. Om du ikkje er interessert i mellomalderen, så blir du det medan du les denne boka.

Helt enig med deg. Dette var rett og slett dårlig. Jeg er usikker på hva Almaas ønsker å si med denne historien. Litt irriterende når en story (hukommelsestap, og det å skulle finne tilbake til den man - i følge omgivelsene - var før) har så gode forutstninger og så blir det så platt.