Jeg som ikke lengre er kristen synes denne utgaven er interessant. Det skyldes først og fremst det historiske og litterære aspektet, selv om man ikke kan ta alt helt bokstavelig det som står der på grunn av historiske ukorrekte fakta og religiøs propganda. Bibelen er tross alt skrevet av "seiersherrene" over mange hundre år med konflikter.
Men når det er sagt, så forteller også Bibelen oss veldig mye om tiden som var før man begynte å nedtegne menneshets historie. Bibelen er antakelig en av de viktigste kildene om tiden før antikken, selv om man må ta det med en stor klype salt. Spesielt gjelder det det gamle testamentet.
Bibelen inneholder mange temaer som er menneskelig og universelle, og som filosoferes fremdels i dag. Dødsstraff-tanken er et eksempel på det. Her finner man både de som vil ha "Øye for øye, tann for tann" og "Vend ditt andre kinn til", som kan bli sett på de som er for og mot bruken av dødsstraff (men det betyr ikke at de som er mot dødsstraff mener at en forbrytelsen ikke må bli straffet!) Mange av de omtalte personene, enten de har levd eller ikke, er på høyde med filosofene fra antikken og utover. Jesus er et godt eksempel, selv om man må overse det magiske han gjorde som f.eks. Rudolf Bultmann mener.
Bibelen inneholder dessuten mange av de litterære sjangerne som finnes i dag, alt fra biografier (Lukas-evangelitet blir regnet som en av de første biografiene i historien!) til eventyr, lignelser, fortellermåter, fantasy, science fiction etc. Bibelen har antakelig også reddet mange historier som kanskje ville ha blitt borte og glemt i dag. Noen av dem finner man i eldre verk, som f.eks. Gilgamesh-eposet og Odysseen av Homer som begge nevner om syndefloden mye tidligere enn Bibelen.
Bibelen er et godt eksempel på at alle, uavhengig av at man tror eller ei, på god litteratur som følger menneskene i sin historiske vei.
Mellom barnet og dets foreldre ligger et hav, men det er et hav som først åpenbarer sin velde for barnet etter hvert som det blir eldre. Når vi er små og dufter glad vanilje, vet vi ikke av det. Så usynlig er det for oss at vi ikke engang funderer over om det kunne eksistere, vi er ett med våre foreldre, og det livet de lever synes klart for oss, så klart at det later til å være en uadskillelig del av vårt eget. Så blir vi eldre, det begynner å knirke i vårt indre.
En vet aldri med Jo Nesbø...
Er dette slutten på Harry Hole? Jeg ble sannelig litt trist av slutten på boka...
Det er så mange som blir presentert og straks mister navnet sitt. De kommer om søndagene. De skriker spørsmål for de aldri kan lære at en ikke er døv. De prøver å snakke så enkelt og greit som mulig for at en skal forstå hva det dreier seg om. De sier god natt og går hjem til seg selv og spiller og danser og synger helt til neste morgen. De er slektninger.
Nydelig bok, aller mest på grunn av de fantastiske illustrasjonene
Spenningsbok- fin for barn som ikke er veldig gode til å lese, men likevel er for gamle til vanlige billedbøker.
Likte du ikke de to første, liker du sikkert ikke denne heller. Jeg tror det er fordi man falt pladask for Potensgiverne, at man leser hennes andre bøker, og liker dem. Jeg storkoser meg med bøkene, og blir glad i hovedpersonene for deres ektehet - minner meg om mange jeg kjente og kjenner, fra oppveksten på bygda. Plot'ene, samtalene, språket og beskrivelsene i bøkene er som menneskene: enkle, naive, ærlige og ekte. Ser man etter andre kvaliteter, bør man nok velge andre bøker å lese!
Jepp, det er det. Uten om denne romanen, skrev han noveller for voksne. Hans selvbiografi og de andre romanene regnes som barnelitteratur.
Ja, tror du det? Jeg håpa litt på at det skulle bli de to... :-)
Ærlig talt! Dette er en veldig oppskrytt roman. Det finnes mye bedre tekster på nynorsk. Romanen er for "lang" og alt for kjedelig, der den siste historien ødelegger hele det inntrykket man har fått før historien om kona til Sebjørn. På den annen siden, denne romanen er tross alt litt bedre enn Berlinerpoplene.
Ja huff, her var det mye kjent!! Flaut og veldig underholdende på samme tid. Men du - hva skjedde egentlig til slutt? Siste setningen er en tekstmelding fra bestekompisen Øystein, som skriver noe sånt som: Sweeeet! NÅ skjønner jeg hva du mente med "sommerfugler". Han hadde åpnet pakken med maleriet, som hun fikk fra Buddhisten. Men hva tror du han mente? Hva har jeg gått glipp av?
Rettelse: ikke for alle barn! Tror heller ikke det passer seg å lese slike dikt rett etter et dødsfall i nær familie heller... Skal allikevel innrømme at enkelte av diktene hadde gode rim og en god historie...
A song on his lips and the sparkle of triumph in his eye, opening his throttle gaily and tooting his horn with a careless exuberance, Mervyn Spink sped home from London on his motor cycle, his air that of a man who sits on top of the world. Only the necessity of keeping both hands on the handlebars prevented him patting himself on the back.
Ikke for barn...
Helt enig! Har sjelden vært så frustrert etter å ha lest ferdig en bok, som etter Nordavinden. Leste den på en dag eller to, og satt igjen med en gedigen følelse av SKUFFELSE. Er det muuulig, liksom?? Det er ikke lov å avslutte en bok slik!!! Så gikk det vel et år, og plutselig oppdaget jeg at oppfølgeren skulle komme. Jippi! Og den skuffet ikke. Slukte den på noen timer. ENDELIG hæppi ending! Men stor skrivekunst? Neida. Bare en oppslukende herlig leseopplevelse. Og noen ganger er det mer enn nok.
Det går svært sakte med lesingen...
Helt enig! Ordene hans smelter på tunga. Dette var en deilig bok å lese!
Nydelig og klok bok om et vanskelig tema - barn som blir syke og dør.
Denne boka ga meg både frysninger, latter og tårer... En flott novellesamling som godt kunne ha vært skrevet i vår tid.