Bokelskere.no

Julekalenderboka "Snøsøsteren" av Maja Lunde, illustrert av Lisa Aisato, ble "revet bort" fra hyllene på få dager. Førsteopplaget er utsolgt, skriver VG. Men de har allerede trykt opp flere bøker.
– Vi trykker så fort vi kan, men også de nye opplagene forsvinner så snart de kommer inn på lager. Dette er helt eksepsjonelt for en norsk barnebok. Noe av appellen tror vi skyldes at boka imidlertid ikke henvender seg bare til barn, men er beregnet for at alle aldre skal kunne ha glede av den"

Jeg reserverte boka allerede for noen måneder siden og fikk den nylig i postkassa. Det var først og fremst dyktige Lisa Aisatos illustrasjoner som lokket meg - og det vil jeg tro gjelder mange av de som har kjøpt den? Jeg synes man ofte underkjenner illustratøren i barnebøker. Ikke vier illustratøren like mye oppmerksomhet som forfatteren. Illustrasjonene nevnes faktisk ikke eksplisitt som en begrunnelse for braksalget i VG-artikkelen for eksempel.

Nå har ikke jeg noe forhold til Maja Lunde i det hele tatt. Lisa Aisato har jeg derimot fulgt lenge..

Absolutt.
Denne boka fikk bli med på ferie i Danmark. Jeg tenkte det passet bra. Men midtveis i boka ble dystopien for dyster; dette er ikke lettbent sommerferielektyre.. så jeg byttet til Olav B. Müllers "Kjedet enebolig - rapport fra provinsen" (den var både gjenkjennelig og morsom), etterfulgt av Daphne de Mauriers "The birds" (den som inspirerte Hitchcock til filmen med samme navn), før jeg ble klar for den danske borgerkrigen igjen. Det var i grunnen fint å ha normaliteten fra "Kjedet enebolig" i bakgrunnen mens den danske ble lest.

For altså. Fyren har levd i 475 år og så er det dette vi får!? Dager fylt med sex, gourmetmat, reising, kjæledyr, absurde historier. Leonora. Geoff. Ukentlige injeksjoner av stamceller fra fostere. Den første krigen. 28 år gammel får han en sønn. Sønnen og sønnens mor nevnes såvidt i forbifarten.

Hva sier dette om hva det gjør med et menneske å bli 475 år gammel? Rettere sagt, hva gjør det med et styrtrikt menneske å være udødelig og evig ungdommelig, og steril attpåtil?
De blir degenererte og kyniske, gjør de ikke? Moralsk fordervede. Liker dyr bedre enn mennesker. Lever i minnene. Lever for nytelsens skyld. Lever på lik. De blir som dyr. De blir verre enn dyr. Mens dyrene blir menneskelige.
Samfunnsutviklingen i århundrene etter krigen får vi vite lite om. Hvordan er verdensordenen. Hvordan er levevilkårene for de vanlige dødelige? (Hva tenker forresten dere om det?) Krig nummer to; den som kom etter innføringen av stamcelleprogrammet, er han ikke interessert i å fortelle noe om. Den store oversvømmelsen nevnes i en bisetning. Den som antagelig tok med seg Øresundbroen i år 2200? De eldgamle rike, de levende døde, de har meldt seg ut av samfunnet og lever i nytelse på siden av det. Ubehaget ligger i bakgrunnen et sted og murrer, men er behagelig bedøvd vekk.

Men - er det ikke nettopp slik vi lever våre liv her i det rike nord? Hvis vi skulle skrive en roman om vårt liv, ville det ikke nettopp bli en fortelling om apati og nytelse i en kjedet enebolig? Hva sier det om oss lesere dersom vi liker historiene best i borgerkrigsboka.....historiene som de udødelige underholder seg med. Liker vi alle historiene like godt? Noen av dem er bestialske, groteske - er dette underholdning nå? "Sannheten er at mennesket er et sadistisk vesen, et absurd dyr, som finner dyp og uforfalsket glede i å se andre lide" (side 161). Colling Nielsen lurer oss ut i hengemyra.

Romanen slutter der den starter. I en.... drøm? Betyr det noe?

Har blinket meg ut en bokhandler som har boka inne, og får kjøpt den på tirsdag!

Det gjør vi! :)

I alle dager, hva ER dette for slags bok?! Dette høres så hysterisk ut at den nesten bare må leses. Tror jeg. Nå ramla jeg litt av lasset på forrige dystopiske bok (kom for sent i gang!), men satser friskt på nytt:jeg er med!

Tips: Og etter å ha lest Ishiguro kan man gjerne gå videre til Ninni Holmqvists "Enheten" (2007) som presenterer et enda mer eksplisitt og mørkere landskap....

Er "Skipper Worse" (1882) det nærmeste vi kommer "Jane Eyre" og "Wuthering Heights" på norsk? Jeg undres. Handlingen i "Skipper Worse" er lagt til 1840-tallet. Brontë-søstrenes bøker ble utgitt i 1847 - så Kielland har hatt anledning til å lese dem. I alle fall finner vi i "Skipper Worse" en rufsete hjemvendt kaptein fra Rio de Janeiro, en pietistisk jomfru (Sara) og en misjonær-spire (Hans Nilsen Fennefos). Et trekløver vi også finner i "Jane Eyre"..
Men der Jane har religionen som en moralsk rettesnor som gir henne styrke og integritet, fører rettroenheten til tragedie i "Skipper Worse". Jane vraker misjonæren og får sin Mr. Rochester, mens Sara blir gift med den balstyrige, og får slett ikke den hun elsker. "Jane Eyre" på norsk vis - og fra en manns vinkel? Og kjenner vi ikke igjen noe av temaet fra "Wuthering Heights" i tragedien om Henriette og Lauritz?

Etter å ha lest "Skipper Worse" har jeg nå med glede også sett NRK-produksjonen fra 1968 med de eminente Lasse Kolstad og Ragnhild Michelsen som henholdsvis Worse og Madam Torvestad. I boken fremstår Madam Torvestad som en Drage, men i filmen har hun et smilende vesen, så jeg ble litt overrasket. Men Kielland uttrykte i boken at haugianerne hadde det med å kle seg med et fromt og ydmykt vesen og med saktmodige stemmer. Både bok og film anbefales!

Malstrøm ja! Jeg har både filmen og boka. Filmen kan du bestille på amazon UK:
https://www.amazon.co.uk/Maelstrom-BBC-DVD-David-Maloney/dp/B0108B2RZ6

Filmen (serien) har uvant langsomt tempo i forhold til hva vi er vant til i dag, men det er litt fint og. Filmmusikken er like skummel og skjebnesvanger som før. Huset på øya er like skummel som før. Masse fines scener fra norsk natur. Og så er det hysterisk gjensyn med 80-tallets kles- og interiørmote da! :)

Boka gav ikke noe ekstra ift. til filmen, så anbefaler egentlig ikke den.

Heisann. Ja, det var ikke jeg som dro løkkeskriftbøker inn i bildet - det var det jo Dan Andersen som gjorde. Samtidig hengte han ut en rekke kvinnelige forfattere. Og jeg tror ikke det er helt tilfeldig, skjønner du. Det er nok lettere, for en mannlig redaktør, å harselere med bøker som drar et kvinnelig publikum enn like trivielle bøker som drar et mannlig publikum. Vi så også dette da Espen Søbye snakket ned strikkebøker, da Anders Heger (forlegger i Cappelen Damm) skapte en "kulturkjerring"-debatt, vi ser det hver gang journalistene kaller Justin Bieber for Jostein Bever. Det som er populært er liksom ikke bra nok det - og særskilt det som er populært blant kvinner. Hvor er kritikken av trivielle mannlige preferanser?
Hell, kanskje jeg skriver min egen pamflett en dag! :)

Men hvorfor skal akkurat løkkeskriftbøkene angripes? Hvorfor ikke overfloden av krimbøker, eller krigs'pornografien'? Er det ugreit at kvinner leser løkkeskriftbøker, men greit at menn leser krim? Kvinner leser bøker i mye større grad enn menn etter hva jeg forstår. Inkludert høyverdig litteratur? Hun må vel kunne få lese en løkjeskriftbok innimellom.. Og et ikke det totale utvalget av nye bøker nå så stort at alle burde kunne finne sine favoritter, være seg lettbeint eller langsom litteratur. Det er mulig denne debatten er på siden av utgangspunktet for temaet,som vel handler mer om valgene enkelte forlag tar til fordel for rask profitt.

Men, jeg skjønte allerede for 20 år siden at Cappelen Damm ikke var noe kvalitetsmerker, så hvorfor måtte Dan bruke 10 år som redaktør for å finne ut det samme? Du kan ikke ta deg jobb som elefantpasser for så å klage over at elefanten er grå.
For det andre synes jeg det er ganske pompøst å publisere en 32-siders pamflett for å klage over tidligere arbeidsgiver og gjøre sin egen antipati til et samfunnsproblem, intet mindre. Han har sin integritet og ønsker å jobbe med smal kvalitetslitteratur- helt greit, men da er nok ikke Cappelen Damm stedet å jobbe heller.
Jeg er ikke helt uenig i alle poengene hans, men det er noe med måten dette ble lagt fram på som ikke harmonerer. Sånn uten å faktisk ha lest pamfletten. Kanskje er den veldig humoristisk.

Ekte mat av Andreas Viestad var på mammutsalg så da er jeg storfornøyd! Gleder meg til endelig å ha mitt eget eksemplar som jeg kan holde inn til hjertet og ta en svingom med.

Jeg synes det er artig å finne ut hvor Sandemo kan ha fått inspirasjon til bøkene sine. Og nå som jeg nettopp har lest Tarjei Vesaas' 'Kimen' setter jeg en knapp på at hun har hentet noe inspirasjon fra den! Sandemos naturskildringer og stemninger er fantastiske da, særskilt er hun skremmende god på skumle skoger! Så også i 'De hvite steinene'.
Etter å ha (gjen)lest Agatha Christies ‘Crooked house’ (Morder i huset) er jeg også overbevist om at Sandemo hentet inspirasjon fra den også. Og gjorde det bedre!

'Du Guds lam, som bærer verdens synder, miskunne deg over oss' synges det i kirka. Og dette er ei bok av eller med bibelske dimensjoner. Her er Dyret, paradishagen, fallet og synden, tap, stall, Lyset, båten, riktignok ingen epler - men urter, skam og gruelse. Og sikkert mange andre lignelser som jeg ikke kjenner til.
I sin synd og skam søker synderne etter noen som kan renvaske dem fra skylden, som kan ta synden over på sine skuldre og frigjøre dem. De søker Faderen og sønnen.
En roman om menneskets behov for religion, slik jeg leser den. Og ikke uten en brodd: er det riktig av synderne å lesse sin gjerninger over på en uskyldig?

Det er en sammenhengende tekst om hennes synspunkter om Norge, delt inn i kapitler. Både morsom og spenstig så vel verdt å lese synes jeg.

Den vil jeg gjerne også lese. Men i likhet med Jostein må 'Vi' leses først.

"Vi" ligger på nattbordet. Har lest to sider og det ser lovende ut!

Google is your friend her på Bokelskere. Google med søkeord: "Fri vilje Hjorth Bokelskere". Det første treffet er link til hvor boka ligger på Bokelskere!

Ja! :)

Det høres ut som det er denne?:
https://www.goodreads.com/book/show/2034476.Down_to_a_Sunless_Sea

Down to a sunless sea (1979) av David Graham.