Bokelskere.no

Jeg liker bøkene til Cecilia Samartin og ventet på Mofongo. Jeg hadde ikke lest om boken på forhånd og ble overrasket over at hovedpersonen i denne boken var en liten gutt, og ikke, som i de andre bøkene, en kvinne.

Boken er som de andre søte og fine, men kanskje ikke fantastiske.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Dette er en an autentisk beretning om å være i fengsel, den spiller ikke på stor dramatikk, men viser en realistisk hverdagssituasjon for en gutt som lengter etter familien, og håper på en framtid utenfor fengselet. Underveis bidrar jurister, fengselsmyndigheter og andre med konkret faktastoff om strafferett, fengselsrutiner og oppfølging etter at straffen er sonet. Denne boken er nominert til Brageprisen i klassen for barne- og ungdomsbøker.

John Constantine er hovedperson i tegneserien Hellblazer, men gjør også gjesteopptredener i andre forfatteres arbeid. Han er best beskrevet som en okkult detektiv og anti-helt. Han er opptatt av at den vanlige mann skal ha rett på et vanlig liv, og han håper dette inkluderer ham selv. Men der kommer til stadighet magi, demoner og mord i veien. Constantine opptrer i tegneserier utgitt av DC Comics, for det meste under forlaget Vertigo. Første gang han dukket opp var i The Saga of the Swamp Thing i 1985. Han ble skapt av Alan Moore, Steve Bissette, John Totleben og Rick Veitch.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

I denne boken presenterer Klintberg både vandrehistoriene og forklarer den sosiologiske eller samfunnsmessige koblingen; hva som kan være opphavet til historien. Jeg hadde hørt ganske mange av disse historiene selv, og det er morsomt og få dem bekreftet som vandrehistorier!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Neverwhere er skrevet etter Tv-serien Neverwhere (av Neil Gaiman og Lenny Henry). Historien og karakterene er de samme som i Tv-serien, med unntak av at romanformen lot Gaiman utvide og utdype enkelte sider av historien og å gjenopprette endringer som var gjort i manuset til Tv-serien.

Har du ikke lest Neverwhere anbefaler jeg det sterkt. Jeg ble så fascinert av bøkene at jeg nå prøver å få tak i Tv-serien fra 1996. Forhåpentligvis vil det være mulig!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Jeg likte virkelig denne boken. Det er en utrolig fascinerende historie om en familie og om slekten deres. Hilde Sophie Plau har fått med seg både det som er koselig og fint, men også det som er stygt og som ikke blir snakket om. Anbefales!

Hittebarnet er en utrolig spennende historisk roman. Den maler et bilde av London på 1700-tallet, med klesdrakter, oppførsel og ikke minst det enorme gapet mellom fattig og rik. Jeg så for meg de rikes parykker og klær opp mot de fattiges få eiendeler og harde kamp for tilværelsen. Stacy Halls skriver veldig godt og selve historien er til tider helt ulidelig spennende. For selv om en kanskje gjetter seg til noen ting, er det andre ting som er så gjemt i historien at en ikke forstår hvordan forfatteren har tenkt å få det til å henge sammen. Slutten på boken er veldig god, den har en bedre slutt enn jeg tenkte meg. Eller kanskje det var min fantasi som ikke strakk til.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Ny korona-studie: D-vitamin gir lavere sannsynlighet for alvorlig sykdom

The Midnight Library av Matt Haig handler om Nora. Hun har opplevd mange skuffelser i livet og er deprimert. Etter at hun mister jobben og kontakten med de to menneskene som betyr mest for henne, tar hun en overdose medisiner. Men istedenfor å våkne i mørke, så våkner hun i et uendelig bibliotek. Bibliotekaren fra barneskolen, Mrs Elm er der og forklarer henne at bøkene er ulike muligheter for hvordan livet hennes kunne ha blitt. Mrs Elm gir henne en bok som inneholder alle avgjørelser hun har angret på gjennom livet og ber henne velge en. Når hun velger får hun også oppleve hvordan livet hadde blitt hvis hun hadde tatt et annet valg i den situasjonen. Målet er at hun skal velge ett av livene hun får prøve.

Mer enn noe annet er dette en knakende god bok for å drømme seg vekk for en stund. Den er kanskje ikke stor litteratur, men den er godt skrevet og inneholder akkurat det som skal til for at det blir en historie man husker.

Jeg har skrevet noen få ord her: Betraktninger

Jeg har lest The Dispossessed av Ursula K. Le Guin som januarbok #elidas1001lesesirkel

The Dispossessed handler om forskeren Shevek som drar fra månen Anarres til moderplaneten Urras. Folkene på de to planetene skilte lag for 750 år siden da en stor gruppe anarkister valgte å flytte til Anarres. Mye av boken følger tankene til Shevek rundt oppvekst og voksenliv hos anarkistene, og besøket hos det kapitalistiske samfunnet til landet A-Io på Urras.

Dette er en science fiction som inneholder mye politisk filosofi og det er ikke min favoritt. Likevel likte jeg å lese om livet til anarkistene. På en måte føltes det like utopisk som livet på en fremmed planet er i utgangspunktet. Shevek prøver virkelig å forene to folk, men det er mer usikkert om de to ønsker å bli forent.

Dette er ikke den beste 1001-boka jeg har lest. Men den hadde sine lyspunkt.

Passenger to Frankfurt er kanskje den rareste boken jeg har lest av alle Agatha Christies bøker. Den er ikke en krim, og kan vel kalles en thriller. Men kunne nesten også kalles en dystopi/sci-fi. I forordet kaller Christe den en fantasi, og det er det jammen.

Den handler om verden på 70-tallet og om en ungdomsbevegelse som drives av mektige krefter. De bygger på ideer om den ariske rase og ender opp med å styre flere land i Sør-Amerika.Men de finnes også i Europa og USA. I England er det en gruppe diplomater og viktige menn (politikere og adel) som prøver å sloss mot dette "ungdomsoppgjøret" og det er først og fremst deres kamp vi følger.

Opp i dette havner diplomaten sir Stafford Nye. En mann med humor som menn i "høyere kretser" er litt usikker på. Han treffer på spionen Mary Ann på en flyplass og ender opp med å kjempe sammen med henne. Men på hvilken side?

Alt er veldig ullent og uklart helt frem til slutten av boken. Ingen vet egentlig hva de sloss mot eller hva som egentlig skjer. Mot midten hadde jeg nesten gitt opp hvis det ikke var for prosjektet med å lese alle Christies bøker. Rar var boken hvert fall, men også for uklar. En vet på en måte ikke hva det er en leser eller hva man leser om, så dette var ikke en bok etter min smak. Det dreide seg for mye om politikk og spionering, uten resultat. Med andre ord, absolutt ikke blant mine favoritter.

Interessant å lese, - for jeg har også et "forhold" til Bang. Det begynte da jeg rundt 1990 så filmatiseringen av hans bok "Ved Vejen", og den - både boken, filmen og opplevelsen - har jeg skrevet grundig om her. Etter å ha sett filmen ønsket jeg den gang å lese boken og lånte den på biblioteket, og jeg mener at den da var utgitt i samme bind som "Tine", - i hvert fall leste jeg dem samtidig. Jeg husker Tine som en gripende bok, og burde jo egentlig lest den om igjen da jeg for halvannet år siden var med på en gruppereise til Sønder-Jylland og Nord-Tyskland. Da besøkte vi Dybbøl Mølle på Als hvor det sto store slag både i 1848-49 og i 1864. Jeg var veldig klar over at jeg var i Bangs opprinnelige hjemtrakter, og tenkte jeg skulle kjøpt med meg noe av ham hjem, - men tenk, så hadde de ikke bøker av ham, verken i Sønderborg eller i Aabenraa!
Jeg var særlig betatt av hans evne til å skildre de "stille eksistenser", som han gjorde så godt i "Ved Vejen", som opprinnelig var en novelle i en samling med det navnet.

Og så kjenner jeg meg jo veldig igjen i problemet med hvor man skal gjøre av alle disse bøkene! Jeg har nok et nokså sterkt ønske om å eie de bøkene jeg liker, - jeg liker å ha dem i hyllen, for bare ved å se ryggen på dem, minner de meg om hva de inneholder, og den verdenen åpner seg da igjen for en stakket stund. Men jeg har nå så vidt begynt å plukke ut bøker jeg ikke har noe særlig godt forhold til.

Dette er ikke bare en fascinerende bok hvis du ønsker å lære om Fortsettelseskrigen gjennom øynene til en finsk infanterist, den er også en veldig bra skrevet og vel verdt å lese selv om du er mer interessert konsekvensene av krig enn krigen i seg selv. Den kan leses om hvis du liker militærhistorie og kanskje hvis du ikke liker det og. Jeg er vel nærmest det en kan kalle en pasifist, men historien om soldatene rørte meg, det var interessant å lese om livet deres mens de var i krig.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Disse bøkene er blant mine absolutte fantasy favoritter, sammen med bl.a. Sagaen om Belgarion. Jeg har nettopp lest dem for tredje gang, og det blir nok ikke den siste. Dette er enkle bøker, men med en enorm evne til å fange deg inn i historien. Når jeg av en eller annen grunn sliter med leselysten er det disse to seriene jeg drar frem.

LEVA LIVE

Vil ha tankane vekk
blir så destruktive
Skifta te sommardekk
leva live

Stressa ned
i krisen
Får det ikkje te
betala prisen

Sete på vent
ska øve toppen
Verden e betent
kjenne det på kroppen

Jera retrett
te i jår
E ikkje lett
venta på OL neste år

Simon Didriksen

Vår

Faen i støbejernssøilerne!
Faen i støbejernssøilerne!
Sss . . for en himmelsk slaphed,
sa . . lig slap . . hed!
Rødt i det grønne, grønt i det røde,
grønt i det grønne!
Vederlagskræfterne?

Faen i vederlagskræfterne!
Faen i vederlagskræfterne!
Det kvindfolk, som går derborte,
har hun sorg?
Hun skal klæ sig i blåt, blåveisblåt,
hatten ranunkel!
Valsekiplagerne!

Faen i valsekiplagerne!
Faen i valsekiplagerne!
Varme og . . . berberisser og . . . parasoller og . . .
og sommerfugler og . . .
og og og sølv i luften og sølv på sjøen . .
Opvarter! Vin!
Huller på hoserne?

Faen i huller på hoserne!
Faen i huller på hoserne!
Jeg har sol, jeg har skygge!
- hele verden!
Skulde bare havt . . en liden rødklædt
. . blond kjærest. . .

Forfatter: Sigbjørn Obstfelder

G.G. Musso skriver virkelighetsnære romaner om kjærlighet, sorg og smerte men med et fantastisk innslag. I hans første bok i skikkelse av mennesker som visste når andre skulle dø, og i denne ved hjelp av en litterær karakter som kommer til den virkelige verden. En må godta disse litterære grepene for å virkelig falle for Musso sine romaner. Men sammen med de virkelige følelsene han beskriver ser jeg ikke det som så veldig vanskelig.
Jeg likte boken. Den inneholder blant annet historien om en bok det er veldig viktig å få tak i, og historiene om de ulike personene som kommer i kontakt med boken er et lite, men vellykket tilskudd til at denne boken er så god som den er. Papirpiken en fornøyelig og absolutt leseverdig bok, med en god, varm slutt.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Selv om du forstår hva noen av hemmelighetene er tidlig i boken, kommer den endelige oppklaringen som en overraskelse. Det har skjedd mer på slottet enn du hadde trodd. De ulike karakterenes skjebne veves sammen og personer en egentlig trodde var bi-karakterer har mer å si for livet til hovedpersonene enn en forsto.

Jeg likte godt de to tidligere bøkene til Morton, men ingen av dem kan måle seg med denne.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Det var historien om besteforeldrene som ble den sterkeste historien i denne boken, for meg. Kanskje var rasulykkene for store, krevde for mange menneskeliv til at jeg klarte å ta dem innover meg. Eller kanskje det er at jeg bor på et helt flatt område hvor hverken ras eller flom er en risiko, som gjør at jeg står litt på utsiden av den fortellingen. Men det kan også være at historien om kjærligheten og sorgen til Rakel og Dåve fant størst klangbunn i min egen historie. Besteforeldrenes historie handler også om barnedødelighet; om det å miste søsken og om det å miste sitt eget barn. Den handler om den bunnløse sorgen, om det å gå videre og om hvordan sorgen kan gjøre at en må kapsle inn minnene. Gjøre dem til glemte minner.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger