Bokelskere.no

Jada, som mennesker er vi unike etc etc, og bør ikke la oss fange av generaliseringer etc etc, men noen likhetstrekk innehar vi dog, og Jung mente å finne noen grunnleggende orienteringer som fungerte karakteriserende. Selv er jeg INFP.

Tja, en slitt frase synes jeg kan oppsummere mye: Både såkalte islamister og såkalte "varslere", som avdekker disse islamistene under hver stein, har noe til felles, nemlig vansken med to tanker på samme tid.

Her er en del begreper jeg føler brukes med slagside i en aller annen form, som kan skygge for mulige svar: hva er blind tro, og hvorfor blind tro? Hva som er rasjonelt og hva som er logisk må vel kunne sies å være avhengig av situasjon og premiss. Og hva som er sunn fornuft, vil vel de fleste være med å diskutere. Til sist, hvordan fremstilles blind tro versus rasjonalitet, sunn fornuft og logikk? Må det være en dikotomi?

Nei, tro kan verken eies eller underlegges (av de vantro), men hva skjer når tro frister å bemektige seg de troløse (eller dissidenter)?

Hei, den beskrivelsen lød kjent. Jeg er ganske sikker på at det er Viktor bygger en bro av Jan Lööf.

Interessant spørsmål, kanskje... - kanskje, fordi begrepene trolig bør bestemmes, og ved å definere dem, kan man trekke grenser, kanskje....

Men ut over det, vil jeg mene at mye kan sikkert oversettes, men det krever identiske rammer (kontekst, diskurs, etc), noe som er mildt sagt krevende (for ikke å si umulig). Så jeg er enig med Røkkum, at gjendikting kan bidra til at oversettelse i det hele tatt er mulig.

Samtidig må det avklares hva som ønskes oversatt: er det innhold, mening, rytme, stemning etc.

Er det noen som har forslag til (dugelige og helst "ferske") bøker som kan kaste lys over konflikten (e) i Irak og omegn (Levanten)?

Et oversiktsverk som forsøker å trekke linjer gjennom historien, og som er rimelig overkommelig, er Landes' "The Wealth and Poverty of Nations".

Ok, da er jeg med. Uansett spennende spørsmål du drar frem; hvorfor nye tanker oppstår er virkelig noe det baskes med, som det ofte raskt blandes både politikk og menneskesyn i.

Hmmm, dette kaller på et aldri så lite tankeeksperiment: mener du at dersom en nyfødt fra 2013 ble plassert i antikken, ville det, når det nådde en adekvat alder selvsagt, kreve "selvrealisering"?

Tja, ikke helt enkelt å svare på, men jeg jeg fristes allikvel til et liketil svar på den siste presiseringen, hva er tidløst og hva er tidsbetinget. Mennesket er mennesket er mennesket: altså tror jeg at mennesket er identisk i dag som det var for hundre, tusen og ti tusen år siden, med andre ord: tidløst. Av det følger at resten, omgivelsene, og hvordan mennesket betrakter dem, er tidsbetinget.

Når det gjelder det første spørsmålet, drar det fort med seg flere komplikasjoner, men ganske kort tror jeg at det å bli ateist i dag nok er mer tilforlatelig enn det var for to hundre år siden. Dette, antar jeg, skyldes (blant mye annet selvsagt) økte kunnskaper om hvordan verden er skrudd sammen, ikke at det i seg selv er noe bevis for at det ikke fins en gud, men alternativene er lettere å gripe til og ikke minst, det er faktisk et reelt tilbud. Men det å hevde at gud ikke eksisterte, for eksempel i middelalderen, kan kanskje, raskt og grovt, sammenlignes med i dag å hevde at man har daglig kontakt med vesen fra en fjern galakse, som både er hyggelige og vennligsinnede, samt foretrekker Friele fremfor Ali, eller noe sånt. Altså: fullt mulig å hevde, men hakket mer utfordrende å bli tatt på alvor, kanskje..

Et både interessant og vrient spørsmål, men jeg tror ikke det er mulig, og årsaken til det er for så vidt enkel nok å formulere: det man den gang (for to eller fem hundre år siden) tok for gitt, kan vi ikke vite noe om, fordi det ikke fins i kilder. På samme måte som det som vi i dag tar for gitt, som vi ikke er klar over og som følgelig trolig vil være usynlig for fremtidens mennesker. Man kan selvsagt tilstrebe å favne så mye informasjon som mulig for på den måten utforme det så autentisk som mulig, men noe vil alltid gå tapt - det som var så selvsagt at det ikke var verdt å nevne...

Enig, du har noen gode poenger. Er et verk forkortet, endret osv, burde det på en eller annen måte fremgå av utgaven.

Så at du hadde De elendige som favorittbok, så jeg skjønner at du vil ha mer...

Stort sett vil jeg nok mene at dette er en uting, men siden du nevner Hugo: jeg holder på å lytte meg gjennom "De elendige", som består av ni cd-er, og altså dermed må være en sterkt forkortet utgave av orginalen, som er på rundt 1900 sider. Og poenget mitt er: jeg er forsåvidt fornøyd med at dette verket er sydd litt sammen. (Om noen årtier kommer forhåpentligvis Knausgård i en overkommerlig femhundresiders moderat murstein, hvor de beste slagene er samlet...he he)

Hei, biblioteket har en eller annen spørretjeneste på "Biblioteksvar.no". Jeg kan for egen regning tilføye at dem virkelig legger seg i selen og forsøker å finne ut av både ting og tang.

Vel, jeg må si at jeg synes MiaMs spørsmål var betimelig, eller sagt på en annen måte: jeg var nysgjerrig på hvorfor akkurat den (Per Ps bok altså) var det opplagte valget... Men men, siden du ikke har lest "Engelen...", så er du unnskyldt...he he.

Ops, jeg har ikke sett programmene, og kommer nok neppe til å gjøre det, så dette blir litt varsom surmagethet...

Men unnskyld meg: hva er dette for tøv og iscenesatte sirkuskunster: "se hva som skjer når hjemløse leser bøker"...? Oi oi oi...

Veldig moro initiativ og en fin overkommelig leseplan. Jeg slenger meg på og gleder meg til det hele.

Bøker som drar deg med utenfor alfarvei, vel verdt en utflukt. Erotikken er tilstede, men pornografien er nok vel så betegnende. Og, må det vedgås, det som er bortenfor der... nedenfor stupet. Bøkene kan leses som en spennende inngang til irrganger i menneskes sinn og beretninger om usedvanlige erfaringer, eller som et filosofisk forsvar av frihet og retten til selvbestemmelse...

Tja, ser boka får hard medfart her, men må si meg ganske uenig. Faktisk overrasket den meg stort på en flott måte. Jeg synes rett og slett dette var en god bok. Den var både underholdende og gav meg litt å tygge på attåt. Fortellerstilen var heseblesende og røff, og minnet i så måte om "På kjøret". Kjærlighetsforholdet til tv-stjerna var interessant og utfordrende skildret i all sin destruktive ekstase. Behn holder opp en alternativ måte å leve på, og han er både overbesvisende, pirrende og fengslende.