Bokelskere.no

En farlig ullen mening av fru Storhaug.

Folkestyret må nok nøye seg med å kritisere diktatorisk
vilje og program innen kultiske tolkningsretninger,
idet slike avslører seg med å kreve å overta hele politikken.

Enten da kravet vil legitimere seg ved å eie religionen, eller
verdsligheten: "Våre vismenn vet alltid best", enten disse
er religiøse kraftfaraoer eller egosterke sekulære
monopolister av gjeldende motesnitt.

Ellers blir det en merkverdig utnevnelse av "verdslig demokrati"
til å ha dyp kompetanse i de religiøse spørsmål?

Misbruk av religiøst ment autoritet kan folket gjerne forsvare
seg mot, uten tap av rasjonalitet (i beste fall).

Å gjøre det til statssak å dømme over de religiøse emner
derimot, det er jo keiserdømmers og faraoners ursynd på ny:
gjenoppfinnelse av statens religionsmyndighet!

Så langt hadde nok ikke Hege tenkt,
ville hun bare servere at å være mot religion(er) hører til
betingelsene for et forstandig (rasjonalt) folkestyre?

Det blir en kultmening, om ikke bare barnslig trass.

Der skal nogle dumheter med i en bok

Nei, tro kan verken eies eller underlegges (av de vantro), men hva skjer når tro frister å bemektige seg de troløse (eller dissidenter)?

Og hva skjer når/hvis blind tro tar overhånd og overkjører rasjonalitet, sunn fornuft og logikk?

Her er en del begreper jeg føler brukes med slagside i en aller annen form, som kan skygge for mulige svar: hva er blind tro, og hvorfor blind tro? Hva som er rasjonelt og hva som er logisk må vel kunne sies å være avhengig av situasjon og premiss. Og hva som er sunn fornuft, vil vel de fleste være med å diskutere. Til sist, hvordan fremstilles blind tro versus rasjonalitet, sunn fornuft og logikk? Må det være en dikotomi?

Ønsker du definisjoner?
Hvis man skal definere tro, så er det å tro på noe som ikke kan bevises, i motsetning til det man vet og som kan bevises (og som man derfor kan tro på med et sannhetsbegrep). Tro blir dermed å støtte seg til noe man ikke vet. Blind tro blir derfor å klynge seg til noe man ikke med sikkerhet vet er sant. Blind tro kan til og med bli farlig, hvis den blir så sterk (og til den eneste sannheten for den troende), at den kan føre til fanatisme.
Jeg vil gå så langt som til å si at hvis man har blind tro til noe, har man på en måte mistet litt av bakkekontakten.
Tro og viten blir derfor to helt motsatte begreper.
På den måten blir rasjonalitet, sunn fornuft og logikk nærmere det som er sann virkelighet, enn for eksempel tro, eller iallfall det vi kan kalle blind tro.
Å være rasjonell, ha sunn fornuft og trekke logiske slutninger, utelukker på mange måter tro, og utelukker spesielt blind tro. For rasjonalitet, sunn fornuft og logikk tar som regel, eller kanskje alltid, utgangspunkt i hva vi vet og ser i den virkelige verden, og bygger på ting vi kan bevise.

Jeg har kommentert under boka her

Storhaug framstår for meg som en person med blind tro på sitt eget budskap og sin egen analyse. Alle innvendinger avvises som angrep og forsøk på å kneble. Når Storhaug påberoper seg Arnulf Øverland og maner fram en trussel så stor - Medina-Islam- at hun må stille spørsmålet: er vår tid forbi? (se sitat og lenke under). Ja da framstår hun for meg som like fanatisk i sin alarmisme, som de hun hevder å motarbeide som kjemper for det islamske kalifatet.

Og enda verre er at hun ved å snakke om "landeplage"- altså vår, norske- landeplage og ved å henvende seg til OSS og vår frihet- ikke snakker om friheten til de virkelige undertrykte i udemokratiske regimer, islamistiske eller ikke, men hun henvender seg til oss nordmenn og hvem undertrykker oss- slik at vi blir stående ensomme og undrer oss? (se under) Ja, det må vel være norske muslimer og muslimer i Norge det - eller antyder hun noe annet? ER VÅR TID FORBI?? Arnulf Øverland stod opp mot Hallesby og andre dommedagsprofeter, Storhaug minner mer om de Øverland kritiserte enn Øverland selv.

Er Hege Storhaugs analyser, teser og profetier rasjonelle? Er de beviselige? Er de aldri trosbasert? Er de alltid sanne? Jeg er svært bekymret for det europeiske opplysningsidealet og den Grundtvigske folkeopplysningstradisjonen om vi står igjen med Storhaugs skråsikkerhet og svarte og hvite malekoster i et nærmest mytologisk slag mellom det gode og det onde. Et oss eller dem, et leve eller dø og fienden befinner seg i vår midte. Et slikt verdensbilde er jo en sikker vei mot demokratiets undergang og slik sett en selvoppfyllende profeti, jo flere som tror på krigsretorikken jo nærmere krigen beveger vi oss.

Hege Storhaug. Europa ulmer. Er vår tid forbi?

UTDRAG: "Uår i folket og dets seder

Jeg har mistet troen på at politisk lederskap vil stå opp mot Medina-islam. Medina-muslimene er for mange til at de våger det. De finnes endog i de pene salongene, og trusler og vold virker. Dessuten vet hele lederskapet at Norge og Europa ulmer. IS-sympatisører og Medina-muslimer er overalt. Lederskapet frykter at realpolitikk vil utløse gnisten?

Er vår tid forbi? Jeg vet ikke. Men ytringsfriheten, som Arnulf Øverland kalte Den første menneskeretten, er allerede skadeskutt. Det vet vi. Den stakkarslige mannen med bomben i turbanen har sørget for nettopp det, med usedvanlig god drahjelp fra de «anstendige». Det brede folkelige fellesskapet, tidligere kjent for ikke minst kvinner og menns vennskapelige bånd, svinner. Den religiøse friheten likeså. Tilbake står vi borgere mer ensomme og undrer oss om det riktige nå er å samle oss rundt de vi elsker og leve varsomt og ettertenksomt – en dag av gangen.

Som det heter i middelalderverket «Kongespeilet»: «… om det blir uår i folket, i landets seder, da følges det av de aller største skader. For ingen kan kjøpe fra andre land seder eller mannevett om det ødelegges eller spilles som før fantes i landet».Det er dette uåret min lillesøster og hennes nyfødte datter har møtt i sitt nye hjemland, et uår som har rammet Europa grunnet en evigvarende botsgang for fortidens synder. Frihetens forpost i verden glemte sin umistelige kjerne: frihet fra det totalitære"

Hege Storhaug er med på å bygge opp under det verdensbildet som "Vesten" ønsker seg ; alt i svart – hvitt med store bokstaver og ikke minst penger.

Botsgangen bør imidlertid være unnagjort nå i anno 2015.

Ja, jeg mener det avhenger av hva man mener med botsgang. Den til paven eller andre religiøse autoriteter bør være over. Det er jeg enig i. Men om man med botsgang mener at vi må slutte å kritisk reflektere over vår rolle i verden, i samtid, fortid og fremtid, da er
jeg uenig. Norge vurderer nå ifgl NRK mfl krigsdeltakelse i Syria. Da er det OK å huske også krigen i Afghanistan, Irak, Libya.

Jeg er enig i det du skriver. Min tolkning av "evigvarende botsgang" i denne sammenhengen er oppgjøret etter Holocaust. Den synes jeg burde være over nå.

Jeg leste et sted at USA har bygd opp en så stor krigsindustri siden 9/11 at landet ikke tør å legge ned våpnene. Er dette utsagnet i nærheten av å være sann, så er det veldig skremmende.

Uff nå føler jeg meg som verdens største kverulant, men likevel....Jeg er redd for at vi skal se oss ferdige med Holocaust og ikke det motsatte. Jeg mener vi fortsatt har mye å lære og at kunnskapen om folkemordene er viktig og må holdes levende, for at vi skal gjenkjenne faresignalene og mekanismene som kan utløse forbrytelser mot menneskeheten.

Om du tenker på Palestina- konflikten så mener jeg at Europas Holocaust ikke er noe argument i mot rettferdige løsninger, selv om noen hevder det. Det blir i så fall bare ny urettferdighet, i tillegg til fortidens.

Jeg beundrer deg for ærligheten og engasjementet ditt, det har jeg gjort helt siden jeg meldte meg inn og leste de første innleggene her inne for 5-6 år siden, og ja, du er god på å kverulere :)

Takk for det Gretemor! Jeg må vel ta det som et kompliment ;) Akkurat nå leser jeg Timothy Snyder, Svart jord, Holocaust som historie og advarsel. Og syntes ikke jeg kunne la være.

Det er absolutt et komplement, hvis alle unge i dag hadde ditt engasjement og din innsikt, så hadde jeg ikke vært bekymret for fremtiden.

ikke glem at 'tro' inherent er transitivt verb, som må
ta objekt.
Vi tror AT 'something / etwas'.

Noen tror at tro alt. kan være navn på en abstrakt sinnsegenskap,
som 'etisk integritet', 'ufordervethet' e.l. ..

da kanskje ikke så lysende kandidat til å "friste å bemektige seg"
ting.
Med mindre jeg tror AT jeg er paven, "Guds vikar" av embetstitel.
Slikt må det gå an å tvile på..?

eller hva tror du... skjer?

Jeg tror rett og slett at hun mener at religionens fundamentalisme og den rasjonelle ytringsfriheten i et demokrati er umulig å forene, og dermed er en umulig spagatøvelse.

Det kan nok være glosen fundamentalisme som har hele
spagat-momentet i seg: Den brukes i vår tid overveiende
propagandistisk, et ordtrikseri som insinuerer at
'religionen' [hvilken?] må innebære monopolistisk undertrykkelse
og krig mot ytringsfriheten --

er det det du vil ha sagt med spaghetti-konstruksjonen
'religionens fundamentalisme' ?

'Fundamentalisme' kan ha en mer nøytral og presis betydning, men
den er skjøvet ut av bildet med verbal erobringspolitikk,
selve hensikten med Newspeak -- som sikter mot å gjøre
propagandistisk uønskede utsagn grammatisk umulige!

Vi må se nøye etter hva vi lar ordene bety, så ikke
blir ordmagikeres bytte - eller 'sofist-isert' ;)

Alle skjønte?

Det er bra at spagat-momentet engasjerer.

Bedre om vi kunne skjelne mellom ærlig saklig utveksling
og nedlatenheter?

Godt ord. Min bestemor var en mild og velmenende fundamentalist, som på ingen måte førte krig mot ytringsfriheten. Hun bare smilte og ristet på hodet når etterkommerne hennes utfordret "de evige sannheter". Slike fundamentalister tror jeg det fortsatt er mange av.