Bokelskere.no

Vel, tok jo fatt på denne boken med litt forventninger, både av den gode og den mindre gode sorten. Forfatteren har jo skrevet bøker som jeg overhodet ikke makter å oppdrive så mye som ett fnugg av interesse for å lese ("Pornopung" og er det mulig "Pornoopung-håndboken"...), men denne ble jeg unektelig nysgjerrig på. Men akk, og dobbelt-dobbelt akk, så kjedelig, rett og slett forferdelig kjedelig. Så etter å ha kjempet meg halvveis, lukker jeg den for godt, klatrer opp på krakken min, og plasserer den så vidt utenfor rekkevidde, øverst i bokhyllen, ved siden av Isabel Allende.

Takker takker, varmende å lese!

Må ellers si meg enig det ja, underlig at mennesker gjør seg av med sine bøker (eller, sukk, hulk, stapper alle sammen i en maskin (men det er en helt annen historie (og diskusjon))).

Dersom jeg, som jeg egentlig ofte gjør, blar litt fram og tilbake i bokhyllene, kikker, plukker frem en og annen bok, tenker jeg ofte "ah, for en bok, for en historie...!" Eller jeg husker omstendighetene som brakte akkurat denne boken i hus, eller atter andre ting, som for eksempel minner omkring lesingen, kanskje lå jeg ukesvis og drømte meg vekk, mens en gammel kjæreste leste den høyt for meg før vi sovnet... (En bok som egentlig var underholdende å lese på denne måten, minnes jeg, var "Uten en..."; moro, særlig for litt blyge unge menn som har litt vansker med å få satt ord på endel saker og ting vedrørende livet og slikt... Ikke alltid like enkelt å sove etterpå, men pytt.)

Men, for å vende tilbake til selveste bokskatten, som ligger i enden av regnbuen, er det en gammel bok jeg nær sagt snublet over i en ikke fullt så gammel brukthandel. En av mine hobbyer er vinlegging, og særlig med forskjellige vekster som man finner rundt omkring, med noe blandet resultat, det må sies. Uansett, boken er Dr.Olav Sopps bok om vinlegging. Mannen mente det lå en hel fremtidig industri i fremstilling av norsk vin. Dette skrev han på slutten av 1800-tallet. Sopp var ellers en driftig mann, og den første som importerte pasta til landet (Sopps pasta...). Akk, denne slitte, nydelige saken... hvilken bok!

Mener du objekter "for enhver førsteklasses borger"?

Aller først, spennende tråd!

Jeg ble dessuten raskt fenget av din anbefaling av Lionel Shriver. Å lese om relasjoner generelt, og ekteskapelige sådanne spesielt, er nærmest en liten hobbygeskjeftt for min del. Likeledes blir jeg straks interessert i bøker med alternative handlingsalternativ, for hva er ikke livet, om ikke valg...

(Så jeg fant "The Post Birthday World" til litt over 20 kr inkludert frakt på play.com, og en svensk oversettelse av "We need to talk about Kenny" på cdon.com til 29, så alt i alt altså en overkommelig investering.)

Og jeg vil selvfølgelig benytte anledningen til å trekke frem en forfatter, eller snarere en bok, jeg finner fascinerende, hvor ukjent vet jeg dog ikke, men uansett, boken er ""Andersen" av Arid Borgen. Han har skrevet flere romaner, men jeg har aldri sett snurten av noen av dem, uheldigvis. "Andersen" er en mekelig, avmålt historie om en mann som arbeider med å utforme et digert trekors i den hensikt å korsfeste seg selv.

Koselig, koselig; gleder meg svært å høre, både fordi jeg naturligvis liker Kundera selv, men mest fordi du likte det du leste. Jeg synes ikke ikke alltid det er så lett å gi boktips til andre, det er jo dessverre ikke slik at det man selv liker, liker automatisk også andre, merkelig nok...

Ah, storslått liste. Enig i mye, interessant å lese og flott med et par linjer om hver bok. Fikk òg et par gode boktips.

Tja, sikkert flere grunner til det, jeg mener, vi går jo på jobb, står opp hver morgen, eller vasker kjøkkengulvet lenge etter at energien strengt tatt har tatt slutt etc etc

Men en annen mulighet ligger i en nærmest ubevisst intuisjon som man tilegner seg: etter som man leser flere og flere bøker opparbeider man seg en intuitiv følelse for bøker som er "bra", og disse leses. Disse bøkene kan være gode eller dårlige, gjerne vudert på en skala samsvarende med en ternings øyne. Felles for alle disse bøkene er at de er innenfor det man finner akseptabelt hva "kvalitet" angår. Alle andre bøker, som man intuitivt ikke gidder å lese, og som man ville finne virkelig "dårlig" blir dermed aldri vurdert, simpelthen fordi de aldri leses!

Bare tenkt deg å finne den, i dine øyne, dårligste, kjedeligste og mest uinteressante boken du i din villeste fantasi kunne forestille deg, og gå til det skritt og faktisk lese den (!). Hva da? En terning ville ikke strekke til, sannsynligvis ville du følt trang til et uendelig polyeder...

Finfin bok,
litt enkel
litt brutal
litt sår
litt avslørende
sidevendende
og
veldig
veldig.

Det direkte pregnante språket drev frem underdrivelser som etterlot meg nærmest måpende ved anledninger; av og til var jeg flere setninger forbi før den fulle meningen i all sin klarhet brått sto i relieff foran meg.

En bok for de fleste, både fordi den er nærende, og for de som mot formodning ikke liker den, siden den er relativt raskt unnagjort (i konkret forstand, vel og merke).

Dette er en makeløs bok, skrevet av en mann med visjoner! Bare hør: "Det er nu solgt i alt 30 000 eksemplarer. Dette viser at det arbeide jeg i 1887 påbeynte: Å bringe fruktvinen under kultur og derved skape en ny norsk industri, både fabrikkindustri og husindustri, begynner å bære frukt" Skrevet i 1929. Men det ble nok ikke vinen, men derimot en annen væske, olje, som skulle vise seg å være framtiden...

Boka er full av gode oppskifter på å lage vin av norske råvarer, og Sopp har prøvd samtlige, utallige ganger. Han nevner blant annet hvilke fruktvin som ligger nærmest druevin på smak. Han påstår sågar å ha funnet en gjærsopp som makter å omdanne sukker til alkohol i væsker med et alkoholinnhold på 30 %!

En ørliten kuriositet: om du lurte på hvem som først importerte pasta til landet, er det samme mann som gav sitt navn til Sopps pasta... yeah, Dr. Olav Sopp.

Og det må nevnes at jeg har et nydelig, slitt eksemplar fra 1929, som jeg kom over i en støvete bokhylle i en brukthandel... fantastisk!

Det hender jo jeg leser bøker som treffer knallhardt, men denne føltes mer som en mitraliøse.

Piercy skiver så vanvittig tett og presist, så sylskarpt bare et omfavnsrikt vidd kan evne. Boka er full av smerte, spekket med humor og betraktninger sett fra den blivende kvinnen Jill, som i mange henseender stripper både USA, dobbeltmoralisme og intellektuelle snobber.

Og så vil jeg nevne noe som er litt typisk i Piercys tekster: hovedpersonen er ofte moralsk høyverdig og et svært godt menneske, men hvordan er det mulig å være det i et samfunn som vårt? Ønsker man det gode, risikerer man å komme til kort, dessverre (men uten at dette har noe som helst befatning med en slags naivitet). Som den nærmest fantastiske, og uendelige gode, skikkelsen i Dostojevskijs "Idioten".

Vel, helt grei bok om det globale problemet ved CO2-utslipp. Men den var veldig enkel og unyansert, mye gjentakelser og gikk lite i dybden. Men for all del: interessant om en særdeles viktig utfordring vi alle står både inne i og ikke minst foran, med en del spennende illustrasjoner. Kanskje mest for "unge" mennesker, tror jeg.

Hyggelig,
og takk for tipset, skal sjekke opp "Stjernestasen" òg; har kun lest denne boken av henne.

Du er nok ikke dum, men du står i et pæretre og forsøker å sanke epler. Og sørgelig nok, finner du som så mange andre før deg, epler...

Frihet er å være sin egen målestokk i ett og alt (fritt etter blant annet Mykle). En ensom, men heldigvis umulig tilstand.

Yeah, en nydelig og på mange måter tankevekkende historie. Hva skjer med den store kjærligheten om du får lov til å pleie den i korte, sanselige øyeblikk gjennom et helt liv?

En historie om to vidt forskjellige mennesker som møtes om dette ene, den kroppslige, erotiske og uimotståelige kjærlighetslysten, men som ellers overhodet ikke verken har eller ønsker de samme forutsetningene. Som har hvert sitt liv, hver sin bakgrunn og hvert sitt mål og ønske for livet.

Også gråt jeg litt over slutten da...

Mange bøker og forfattere relanserer og kommer i nye og fine utgaver, noe jeg synes er helt topp, selv om jeg selvfølgelig ikke liker alle like godt. Men, hvor er Iris Murdoch? Så vidt meg bekjent er hennes oversatte bøker ikke kommet i noen ny utgave siden de ble utgitt på norsk for første gang på 70-tallet.

Og dette, ja det finner jeg meget meget merkelig... Iris Murdoch... er hun i ferd med å bli glemt, lagt vekk...?

Så med dette vil jeg puste støvet av Iris Murdoch, en briljant og stilfull forteller, absolutt verdt en titt, for ikke å si en les!

Hmmm, fikk bare lyst til å peke på at det ikke nødvendigvis er noen sammenheng mellom antall solgte og kvaliteten (hva nå det er?) ved en bok.

Hei,
takker for nydelig bok- eller forfattertips!

Har vært smått nysgjerrig på Enquist, men har på en måte ikke helt fått plassert han. Men dette avgjør saken, så det monner. Ser virkelig fram til å lese noe av han. Flott også at du sier noe om forskjellige bøker; gav meg meget lyst til å lese "Levis reise", som jeg har bestemt meg for å få tak i.

Flottings...