Kathleen Rani Hagen siterer Mockingbird Wish Me Luck av Charles Bukowski
15:53, 19. september 2011 Ingen har det som favoritt.
a symphony orchestra. there is a thunderstorm, they are playing a Wagner overture and the people leave their seats under the trees and run inside to the pavilion the women giggling, the men pretending calm, wet cigarettes being thrown away, Wagner plays on, and then they are all under the pavilion. the birds even come in from the trees and enter the pavilion and then it is the Hungarian Rhapsody # 2 by Lizst, and it still rains, but look, one man sits alone in the rain listening. the audience notices him. they turn and look. the orchestra goes about its business. the man sits in the night in the rain, listening. there is something wrong with him, isn't there? he came to hear the music.
Kathleen Rani Hagen som svar til Jan Gunnar :
00:01, 18. september 2011 Diskusjon: Å la bøkene ligge.
Det var normalt da jeg var tenåring, men nå er det utenkelig.
Kathleen Rani Hagen som svar til sigrun :
00:00, 18. september 2011 Diskusjon: hva er det sykeste du har lest?
Naked Lunch kommer høyt opp på lista.
Kathleen Rani Hagen som svar til Enna L :
17:03, 17. september 2011 Diskusjon: Pokerfjes eller åpen bok?
Jeg har generelt et veldig u-approachable ansikt, jeg ser jo alltid sur/sint ut. I hvertfall alvorlig. Så jeg ser vel for det meste sånn ut når jeg leser, men det kommer jo ann på boken. Av og til tror jeg at jeg sperrer øynene opp i forferdelse, eller jeg må smile, av og til bryter jeg ut i en en kort latter.
Det er som om alle de tre store forlagene må gi ut sin "sånn type bok" hver. Fra før av i år har jeg lest Heidi Lindes Nu, jävlar på Gyldendal og Ingrid Arvolas Grisehjerter på Cappelen Damm. Nå har jeg altså også lest Aschehougs sin, Anfall. Alle disse tre handler om etablerte kvinner med barn som i grunnen er ganske miserable på livet og mannen de giftet seg og fikk barn med. Et kjedelig emne allerede midtveis inn i den første av jeg leste av disse, og i hvertfall Anfall. Kjedelig og uorigunal. Hvis du først skal lese en av disse, så les Grisehjerter, for den handler ikke bare om en småbarnsmor som er utro mot ektemannen, men også om flere karakterer som er ganske interessante, og dessuten er den ikke like alvorlig i sin fremstilling av denne nyetablerte kvinnen som Anfall er. Anfall tar dette emnet så alvorlig at det blir for overdrevent, det er som second thoughts i et ekteskap er noe mye mer alvorlig enn det egentlig er, og jeg kan ikke la være å tenke at dette er så jævla i-landsproblem at det er helt latterlig. Å, ingenting er mer irrterende en 30+ år gamle vellykde damer som syter. Herregud, som jeg hater dem. Ingrid Arvola derimot, tar temaet lettere og med humor, der blir det mer jaja, dette er ikke livets undergang - og så ler vi litt.
Kathleen Rani Hagen siterer Utestengt av Kolbein Falkeid
16:51, 17. september 2011 Ingen har det som favoritt.
Som om ikke den som har vært død i et sekund har vært død i milliarder av år allerede
Kathleen Rani Hagen om Ikke noe av dette står om livet av Hege Susanne Bergan:
16:51, 17. september 2011
En dag dør man foreldrene sitter på gulvet og leser dagbøkene
Kathleen Rani Hagen siterer Ikke noe av dette står om livet av Hege Susanne Bergan
16:50, 17. september 2011 Ingen har det som favoritt.
Han forstår ikke at hun kan være sjalu på jenter han lå med mens hun fremdeles var baby
Denne boka er delt opp i to deler, hvor den ene handler om et band i Norge. Den andre halvdelen handler om terrorister i Chile. Og i Sverige. Ikke bare spenner den over forskjellige land, men også over flere generasjoner og veldig mange mennesker, jeg blir lettere imponert over alle disse forskjellige historiene PCA skriver inn i én bok. Og så er det så mye fint og/eller smart, og endelig tror jeg at jeg har fått snøring på Chiles 9/11 - et puslespill jeg, hver gang etter å ha lært om denne historisk hendelsen, alltid glemmer. (Det kanhende det ikke engang er st særlig til puslespill, bare jeg som aldri klarer å strukturere historisk hendelser.)
Emilie Geist siterer En uvanlig leser av Alan Bennett
12:52, 17. september 2011 2 har det som favoritt.
Folk flest, stakkar, leser jo ingenting
Kathleen Rani Hagen som svar til kjell k :
23:22, 14. september 2011 Diskusjon: Hvor og når i (bøkenes) verden er du nå?
Jeg er på Stormfulle høyder.
Julie Brannfjell siterer Veke 53 av Agnes Ravatn (side 166)
18:14, 14. september 2011 3 har det som favoritt.
Eg har aldri fått ungar, i frykt for at dei ville vore skikkelig teite. Det siste eg vil, er å bli nøydd til å skjemmast over noko eg sjølv har skapt.
Julie Brannfjell siterer Veke 53 av Agnes Ravatn (side 160)
18:03, 14. september 2011 Ingen har det som favoritt.
Eg ville ha Tom Waits, men fekk Grete Waitz.
-Bur du åleine der du er no? spurde Marlene då dei kom inn i entreen.
-Ja.
-Det passar du nok til, sa ho.
-Det har absolutt sine sider, sa Georg, - Men det er ikkje berre enkelt, heller. Plutseleg sit ein der og er blitt psykopat, utan at nokon var der til å fanga opp faresignala.
Kathleen Rani Hagen som svar til Lindaindianer :
12:36, 12. september 2011 Diskusjon: Hva er dine særeste lese-vaner?
Ikke lese under semesteret? Det blir jo store deler av året uten lesning! Men nå ja, jeg har ikke lest særlig mye skjønnlitteratur selv den siste måneden, etter at jeg begynte på dette studiet. Heldigvis studerer jeg litteraturvitenskap, så jeg får nå lest noe skjønnlitteratur likevel, men ikke sånn som jeg velger selv.
Kathleen Rani Hagen som svar til Tor Morisse :
16:22, 11. september 2011 Diskusjon: Kathleen Rani Hagen om Gå, (eller Kunsten å leve et vilt og poetisk liv) av Tomas Espedal av Tomas Espedal
Hei, hei! Ja, jeg skriver tekster, litt her og der, mest på bloggen av det som er ute i verden - ennå.
Jeg er enig, jeg, en god tekst kan være i Cupido, leste du det jeg skrev om '100 tak...'? Jeg mente jo da at hvis man ville lese noe om dette temaet så burde man heller lese Cupido enn nettopp denne boka.
Joda, jeg vet jo at billedlige kunstnere også hadde sin tid på 1920. Jeg vet jo at Dalí og Picasso hang med Hemingway og Fitzgerald i Paris. Blant andre. ;)
Julie Brannfjell siterer Jeg vil ikke dø alene av Gil Courtemanche (side 106)
22:15, 5. september 2011 Ingen har det som favoritt.
Jeg var litt katt for deg. Tilsynelatende uavhengig, men veldig bundet og underdanig.
Julie Brannfjell siterer Jeg vil ikke dø alene av Gil Courtemanche (side 88)
22:17, 4. september 2011 2 har det som favoritt.
Jeg savnet henne, men jeg eksisterte.
Ikke nå lenger. Blikket hennes har inntatt øynene mine, tankene hennes mine. Etter at hun forlot meg, har hun flyttet inn i meg, overtatt meg, lammet meg.
Julie Brannfjell siterer Jeg vil ikke dø alene av Gil Courtemanche (side 81)
21:48, 4. september 2011 Ingen har det som favoritt.
Menn må ha ordre, direktiver, ultimatumer. Kvinner tror at hvis den forelskede virkelig elsker, vil han skjønne alle tegnene, vil han forstå enhver misnøye av seg selv. Jeg forsto ikke tegn som i dag virker helt innlysende.
Julie Brannfjell siterer Jeg vil ikke dø alene av Gil Courtemanche (side 26)
20:34, 4. september 2011 2 har det som favoritt.
Når man er syk er livet et arbeid. Og man vet aldri om det er mening med strevet, som ofte er tungt, særlig ikke når plikten til å fortsette er den eneste drivkraften når man er hos legen, når man går gjennom dystre sykehuskorridorer. Plikten til å forsette som ikke er det Éluard kalte "den ufravikelige viljen til å vedvare". Hvordan kan tapet av livslyst forenes med plikten til å leve videre.
Sist sett
