Bokelskere.no

Mitt mål for slutten av 2014, var å lese ferdig Cress. Og det klarte jeg faktisk! Jeg hadde ikke forventet at jeg skulle rekke å lese denne mursteinen ferdig på 4-5 dager, men det gjorde jeg. Og det viser hvor mye jeg ELSKER den! Jeg hadde skyhøye forventninger til Cress, siden alle synes at det er den beste boka i serien til nå. Boka levde virkelig opp til forventningene mine, det skal være sikkert!

Cress er bok tre i the Lunar Chronicles, og bøkene er basert på eventyr. Denne boka er basert på Rapunsel(jeg tipper du har hørt om henne.) Marissa Meyer introduserer en ny karakter som heter Cress, og jeg tror hun er hovedgrunnen til at jeg elsker boka så mye som jeg gjør! Hun skal på en måte forestille Rapunsel, men istedenfor å være låst inne i et tårn, er hun fanget i en satellitt. Og hun har vært der i sju år! Men Cinder og gjengen skal prøve å redde henne, men selvfølgelig går det ikke som planlagt. . .

Cress er så "socially awkward",(kanskje fordi hun har vært fanget i en satellitt for sju år) men det er det jeg liker best med henne. Jeg mener ikke at hun er rar! Men hun har vært alene nesten hele livet sitt(med noen besøk i blant.) Hva kan man forvente fra en jente som har brukt livet sitt med å sitte foran pc'en og forbedre hacke-egenskapene sine? Men hun gjør også masse "research". Gjennom årene har hun sakte men sikkert blitt forelsket i Captain Carswell Thorne, en ettersøkt kriminell som er på rømmen sammen med Cinder. Og hun håper på å måte ham en dag.
Og det gjør hun, fordi han er med i redningsteamet som prøver å redde henne. Og det er så morsomt å lese om dem sammen!

OK, nok om Cress. Jeg kan fortsette å skrive om henne dagen lang. . . Fordi jeg elsker boka så mye, har jeg begynt å like de tidligere bøkene mer og mer. Det er noe jeg liker godt med en bok; hvis den får deg til å like de andre bøkene i serien også! Denne serien er definitivt en av mine favorittserier(nå har jeg ganske mange. . .)

Under hele boka satt jeg å tenkte på hva som kom til å skje, og hva som kunne gå galt. Og jeg hadde egentlig forventet at boka skulle ta en annen retning enn det den gjorde. Jeg følte at alt gikk så bra, kanskje litt for bra. Jeg synes ikke at det var noe negativt, og er glad det endte som det gjorde. Men jeg hadde forventet noe annet.

Jeg må skive litt til om Cress(ikke døm meg. . .) Forholdet mellom henne og Thorne er så utrolig morsomt å lese om; jeg satt å lo gang etter gang. De er utrolig søte sammen. Cress-som vet alt om Thorne siden hun har "stalket" ham på Internett-var supernervøs da hun først møtte ham. Tenk hvor rart det må ha vært for henne! Etter hvert som de ble bedre kjent, skjønte Cress at Thorne ikke var hvem hun hadde innbilt seg alle de årene. Men jeg likte å lese om hvordan forholdet deres utviklet seg:)

Det blir utgitt en bok 27. januar, om Queen Levana, som heter Fairest. Jeg gleder meg til å lese den, men jeg vet ikke når jeg kommer til å få sjansen. Har på en måte en liten "book buying-ban", så jeg kommer ikke til å kjøpe bøker på en stund.

Jeg anbefaler denne serien, men mest til folk som liker å lese. De to første bøkene er ikke like gode som denne, så det kan hende at mange gir opp serien. Men det må du ikke! Cress er fantastisk, og en av mine favorittbøker fra 2014! Kan ikke fatte at jeg må vente til november på neste bok:(
Opprinnelig publisert her!

Hei! Jeg lurer på om noen vil selge/ gi bort "Den røde dronningen" og "den hvite dronningen" i innbundet form?

Da slipper jeg å bekymre meg over det:)

Da jeg ble ferdig med bok en, Cinder, følte jeg at jeg måtte starte på bok to med en gang. Jeg er veldig glad jeg gjorde det, for jeg liker faktisk Scarlet bedre enn Cinder. Serien blir bare bedre og bedre.

I denne boka blir vi introdusert med en ny karakter: Scarlet. Hun bor på en gård i Frankrike sammen med bestemoren sin. Men når bestemoren hennes blir kidnappet, vet hun ikke hva hun skal gjøre. Ettersom politiet bestemmer seg for å avslutte etterforskingen, tar Scarlet saken i sine egne hender, noe som bare fører til problemer. . .
Men selv om boka handler mest om Scarlet, har Cinder fortsatt sine egne kapitler. Jeg likte veldig godt at man byttet om å lese om Scarlet og Cinder, det skapte variasjon, noe som hjelper med å holde boka interessant. For å være ærlig, var jeg litt skeptisk da jeg begynte å lese om Scarlet. Jeg har lest flere oppfølgere til serier der bøkene "ikke var like god som den forrige fordi man blir introdusert til en ny hovedperson." Men ikke i dette tilfellet! Jeg synes faktisk at Scarlet er bedre enn Cinder!

Scarlet(karakteren) er veldig selvstendig og bestemt. Hun har rødt hår(ja, navnet passer), og Marissa Meyer har prøvd å få henne til å virke som en sterk og selvsikker karakter og jeg synes hun har klart det veldig bra. Det er litt morsomt, for nå har jeg lest utrolig mange bøker i det siste som har en rødhåret hovedperson: The Selection-trilogien, Firelight, Scarlet, City of Bones. Gjør ikke meg noe, men jeg synes det er litt morsomt:)
I tillegg til Scarlet, er Wolf også en ny karakter. Han er ganske mystisk, og litt sjenert også. Men etter hvert som man leser, finner man ut mer og mer om fortiden hans( ikke så mye, men litt.) Han har hatt er forferdelig liv, mener jeg!

Jeg synes at Scarlet og Wolf er veldig søte sammen, men jeg føler at romansen deres går for fort fram. De vet nesten ingenting om hverandre, og jeg føler ikke at forholdet deres må utvikle seg litt mer. Det samme skjedde i Legend-serien av Marie Lu. Alt går for fort fram! Men det er min mening.

Men jeg er utrolig fornøyd med denne oppfølgeren og jeg begynner virkelig å elske denne serien! Hvis du bare har lest Cinder, og ikke er sikker på om du burde lese Scarlet eller ei, gå å les den! Du kommer ikke til å bli skuffet:)
Ble opprinnelig publisert her!

Det er ikke så lenge siden jeg satt foran pc'en og bestilte The Lunar Chronicles på nettet. Jeg hadde lenge visst om denne serien, og synes de hørtes og så fantastiske ut. Så jeg måtte kjøpe de! Jeg angrer ikke i det hele tatt og jeg er så glad for at jeg har disse bøkene i bokhylla:)

The Lunar Chronicles er en serie som skal bestå av fire bøker, og de er basert på eventyr. Ja, du leste riktig. Disse bøkene er "fairytale-retellings". Marissa Meyer bruker kjennetegn fra eventyr og tar dem med i bøkene sine. Cinder er basert på Askepott, Scarlet er basert på Rødhette, Cress er basert på Rapunzel og den siste boken som kommer ut i høsten 2015 er basert på Snøhvit.

Jeg likte Cinder utrolig godt. Boka er veldig interessant, spesielt siden den er satt i fremtiden i New Beijing, og inkluderer cyborgs, androids, hovers osv. . . En veldig interessant sci- fi verden som jeg ikke kan vente med å utforske mer.
Som jeg skrev, likte jeg boka veldig godt. Men den fylte faktisk ikke helt forventningene mine. (Det kan kanskje ha noe med at jeg hadde en sor "book-hangover" etter forrige bok jeg leste.) Siden det er så mange som har sagt at denne boka er fantastisk, så hadde jeg skyhøye forvenintinger, noe som kanskje ikke var så lurt. Jeg hadde håpet på litt mer action og spenning, men det var det ikke så mye av. Det kan også ha noe med at jeg hadde alle tentamenene mine mens jeg leste Cinder, som gjorde at jeg ikke kunne sette meg ordentlig inn i boka.

Tilbake til det positivet, Jeg liker veldig godt ideen om at det mennesker som har flyttet til månen, og som nå er et eget folkeslag. De kaller seg selv "Lunars". Noe som er spesielt med dem, er at de kan kontrollere bioenergien til folk. Da kan the Lunars få dem til å innbille seg ting eller få dem til å gjøre som de vil. De blir omtalt som forferdelige mennesker, spesielt dronningen deres, Levana. Hun er bare, ugh! Hun drepte niesen sin bare får å få dronningtittelen!
I tillegg synes jeg at Marissa Meyer har skapt et veldig troverdig og interessant verden, noe som får meg til å lese videre.

Men jeg synes at boka er litt forutsigbar. Det er lett å gjette seg til hva som kommer til å skje, og det ødela litt. Mange av hendelsene i boka kom ikke som sjokk akkurat, noe som forfatteren sikkert hadde håpet på. et er flere som også mener at boka er ganske forutsigbar. . .

Jeg elsker omslaget til Cinder, fordi den passer veldig bra. Boka er basert på Askepott, noe du kanskje kjenner igjen hvis du ser på skoen. Man kan også se at foten er har mekanisk, som passer til Cinder, hovedpersonen. Hun er jo cyborg. Skikkelig enkelt, men utrolig kult omslag!:)

Cinder er en veldig god bok, og jeg anbefaler den virkelig. Jeg angrer nå litt på at jeg leste akkurat denne boka da jeg hadde tentamen, men pytt pytt. Anbefales!:)
Ble opprinnelig publisert her!

Så bra:)

Takk for svar. Så bra:)

Så bra:)

Hei,
jeg har nettopp bestilt Da Vinci-koden, og får den om et par dager. Men jeg lurer på om det går an å lese boken, og fortsatt skjønne den, hvis man ikke har lest Engler & Demoner? Må de leses i rekkefølge, denne "serien"?

Det nokså vemodig, nå som jeg er ferdig med den siste boka i Gone-serien. Jeg kan trygt si at den er en av mine favoritt-serier noensinne. Kanskje det er fordi jeg føler at jeg har brukt så mye tid sammen med alle karakterene og jeg har lest så mye om denne verden, at jeg har blitt veldig knyttet med denne serien. Jeg har brukt forbausende land tid med å lese denne serien, siden jeg har hatt en pause mellom hver bok. Nå som jeg tenker over det, er det bra at jeg gjorde som jeg gjorde. Da ble jeg ikke lei av serien, som jeg kanskje hadde blitt hvis jeg hadde hatt et "marathon" med serien. Jeg kommer virkelig til å savne utfluktene til the FAYZ (FalloutAlleyYouthZone.)

Som jeg skrev, så er Light den siste boka i serien. Kuppelen rundt Perdido Beach har blitt gjennomsiktig. Nå kan de voksne endelig se inn i kuppelen. Men er det virkelig det de vil? Perdido Beach er kaos, over halvparten av barna er døde og barn går rundt med våpen som om de bare var mobiler.
Men det er ikke lett for barna inne i kuppelen heller. De vet at nå nærmer de seg slutten; the Endgame. Nå gjelder det å holde seg i livet. Men det er lettere sagt enn gjort, nå som Gaia er på frifot. . .

Spenningen tar aldri slutt, ihvertfall ikke nå som slutten på the FAYZ er rett rund hjørnet. Man vil virkelig vite hvordan alt kommer til å ende; hvem som dør og hvem som overlever. Alt kan skje, og Michael Grant pleier å ha mange "plot twists" på lur. Han skriver så bra, men noen ganger må jeg bare legge ned boka fordi det kan være så intenst. Jeg sitter foran boka å lager grimaser, men etter sekunder starter jeg å lese igjen. Denne serien er ikke for lett-skremte!

Da jeg startet boka, var jeg ikke fullt så engasjert. Det var en stund siden jeg hadde lest Fear, bok fem i serien. Men ettersom jeg kom lengre og lengre inn i boka, leste jeg mer og mer. De to-tre siste dagene leste jeg hundre sider hver dag, og det er mye! Jeg måtte finne ut av hva som kom til å skje!

Jeg liker veldig godt omslagene på alle bøkene i serien. Det er noe med dem som får det til å få lyst til å lese dem. Omslagene er så mystiske, og ser utrolige kule ut. Skulle ønske at jeg hadde dem i bokhylla mi. Men dessverre har jeg ikke det; jeg tror jeg kommer til å kjøpe dem en gang, men jeg har også lyst til å ha dem innbundet, og det er ganske dyrt. . . Så da får jeg nøye meg med paperback, siden jeg har funnet noen nettsider der de selger bøkene veldig billig:) På Amazon.co,uk selger de bøkene veldig billig, og på Adlibris.com, selger de de nye versjonene av bøkene veldig billig. De er også veldig kule, så kanskje jeg kjøper dem istedet;)

Noe som jeg synes var veldig synd, var at jeg visste hvordan boka kom til å ende før jeg leste den (og med hvordan den kom til å ende, mener jeg hvem som kom til å dø.) Jeg kommer ikke til å skrive noen "spoilers", bare slapp av. Men det var litt trist at jeg visste det. . . Det er så irriterende når folk "spoiler" deg, spesielt når det gjelder karakterers død. . .
Men ellers med slutten, så var jeg litt skuffet, egentlig. . . Jeg hadde forventet noe større, men det er kanskje bare meg. Men jeg ELSKET boka, så det spiller vel ikke en så stor rolle;)

Som jeg nevnte, er dette en av mine favorittserier, NOENSINNE! Jeg kan ikke tro at det er over. . . Nå har jeg virkelig lyst til å lese hele serien på nytt! Men jeg har en regel om å ikke lese bøker om igjen, siden jeg kan bruke den tiden på å lese bøker jeg ikke har lest før.
Så da hadde jeg en skikkelig "book-hangover", noe som var forferdelig. Jeg hadde ikke lyst til å lese noen andre bøker, noe som fikk meg til å havne i en "reading-slump" noen dager. . . Så mye elsket jeg denne serien, og jeg tipper du også kommer til å elske den! Anbefales!
Ble opprinnelig publisert her!

Jeg er helt enig med deg! Har også lest The Perks, og det er utrolig mange likheter. Men jeg valgte og bare "overse det". Det er en utrolig god bok, men dessverre litt uoriginal:)

Da jeg var på biblioteket for litt siden, så jeg Firelight, og jeg synes det var litt tilfeldig egentlig. Tidligere i den uka var første gang jeg hadde hørt om boka, så da jeg så den på biblioteket, måtte jeg plukke den opp. Firelight er bok en i Firelight-trilogien, som handler om en rase som heter Draki; etterkommerne av dragene. De kan forvandle seg til mennesker. Men de blir jaktet på av jegere som vil ha dem utryddet, så de må prøve å holde rasen sin i livet.

Dette er Karen Gillan.
Da jeg så omslaget på boka, synes jeg at Jacinda(hun som er på omslaget) ligner veldig på Karen Gillan, hun som spiller Amy Pond, fra tv-serien Doctor Who. Kanskje det er henne, eller kanskje ikke. Men hvis noen har noe mer informasjon om det, vær så snill å kommentere i kommentarfeltet nede på siden. Jeg har veldig lyst til å finne ut av det:)
Men ellers vet jeg ikke helt hva jeg synes om omslaget. Det er ikke noe spesielt med det; bare en jente som poserer, og som i dette tilfellet har drageøyne. Funket ikke helt for meg, men jeg kan ikke si at jeg misliker det heller.

Hovedpersonen heter Jacinda, og boka handler om livet hennes. Jeg kan oppsummere boka med en setning. "En jente som strever med å passe inn på skolen - eller egenltig alle steder - siden hun er en Draki." Noen ganger assosierte jeg til og med boka med filmen Mean Girls. Jeg aner ikke hvorfor jeg gjorde, men når jeg tenker meg om, så ligner de litt. Det er det samme "High School"-dramaet, bare Firelight har med drager.

Jeg nevnte at hovedpersonen heter Jacinda, og hun er utrolig irriterende. Hun klager hele tiden over livet sitt, og hvor fælt hun har det. Jeg hater karakterer som er grinete og pessimistiske, og Jacinda er et godt eksempel på det! I tillegg er hun sur på familien sin nesten hele tiden, også. Håper hun mindre irriterende i neste bok, men jeg har hørt at hun blir verre. (Håper ikke det er sant. . . )

Men selv om jeg synes Jacinda var veldig irriterende, så likte jeg bok ganske godt. Den var spennende og underholdende, og hvis man ser bort i fra Jacinda's dårlige personlighet, er det en meget god bok. Anbefales til alles om liker dragebøker, f.eks Hans Majestets Drage.
Dessuten, så bestilte jeg hele trilogien på nettsiden Adlibris.com for litt siden, sammen med noen andre bøker. Jeg gleder meg faktisk veldig til å lese bok to, Vanish.

http://boknerd.blogspot.no/2014/11/the-duff-av-kody-keplinger-mini.html

Forfatter: Kody Keplinger
Først utgitt: 1. januar 2010
Forlag: Little Brown/Poppy
Språk: Engelsk
Medium: Kindle

Boken handler om 17 år gammle Bianca helg etter helg blir dradd med på ungdomsklubben i bygden. Hun liker seg ikke der og skulle helst hold seg hjemme med en god film. En av disse kveldene i klubben kommer Wesley, skolens Casanova, og kaller henne "the DUFF" - designater, ugly, fat friend. Bianca tar dette til seg og funderer på dette gjennom hele boken, hun sammenligner seg selv med alle og klarer ikke slippe tak i utrykket selv om det plager henne.

Etter hvert skjer det ting i Biancas liv som får henne til å ville flykte. Moren går fra faren og det oppstår mange problemer i familien. En kveld finner hun seg selv i å kysse Wesley, og alle følelsene forsvinner. Hun har funnet en måte å stenge alle følelsene og problemene ute. Hun forteller ingen om Wesley, eller dramaet som foregår hjemme og hemmelighetene samler seg opp. Dette skaper nye problemer med folkene rundt henne.

Boken var spennende, original og fikk meg til å tenke en del. Vi føler oss alle av og til som den stygge jenten i gjengen. Jeg følte også at det var lett å relatere til Bianca, for selv om jeg ikke hadde løpt rett i armene på skolens vakreste gutt, så har jeg også problemer med å dele og uttrykke følelsene mine til alle jeg er glad i hele tiden. Noen ganger baller det seg opp og du sitter igjen med en haug med følelser du ikke vet hva du skal gjøre med. Forholdet mellom Bianca og Wesley utviklet seg også til et solidarisk bond og jeg var glad for at de hadde hverandre gjennom boka. Jeg likte også godt at forfatteren ikke var redd for å ta opp tema som familieforhold, sex og det å ikke ha det bra med seg selv. Så alt i alt syng jeg dette var en kreativ og spennende contemporary bok.

Et lite tillegg: Det var traileren fikk meg til å ville lese boken. Da jeg bare hadde lest et fåtall av sider i boken merket jeg allerede en stor forskjell. Boken tar fatt i store problemer som å ikke vite hvem man er, å mangle selvtillit, alvorlige familieproblemer og problemer med å stole på andre. Traileren derimot var overfladisk og ekstremt amerikanisert. Den tok for seg hvordan en jente ble kalt stygg og så løper hun tilbake til gutten som kaller henne dette og ber han om å hjelpe henne bli penere. Jeg føler dette gikk i mot alt boken stod for, og ble veldig overfladisk. Så selv om filmen ser bra ut for eg selv, syns jeg det er synd om filmen blir slik som traileren fremstilte den. De har sikkert tatt bort alt av sexscenet, familieforholdene og tankene som Bianca holder for seg selv om det å være "the DUFF".

4.5 / 5

eg plukket denne opp samme kveld som jeg fullførte the DUFF. Boken handler om partyjenta Whitley som tilbringer hver sommer sammen med faren sin som lever et liv som ungkar. Dette året er derimot alt forandret, faren har anskaffet seg en helt ny familie. Og det værste av det hele, Whitley har ligget med stesønnen på fest.

Denne boken for meg ble veldig urealistisk og jeg likte veldig få av karakterene. Whitley var en partyjente som drakk i smug, gjorde seg vanskelig og og brydde seg mer om klær enn å bli del av den nye familien. Jeg hadde også medfølelse med Whitley med tanke på situasjonen hun ble satt i, og at hun generelt var i en dårlig familiesituasjon hjemme, men personligheten hennes gjorde henne vanskelig å like. Alt i alt trakk karakterene boken veldig ned for meg, samt det skjedde noe mot slutten som "snudde historien/ karakterene" på hode som ble en veldig unaturlig og urealistisk overgang i mine øyne. Skrivestilen til Kody Keplinger var fremdeles noe jeg likte ved boken, og jeg har lyst til å prøve ut flere bøker hun har skrevet. 3 av 5 stjerner

Først utgitt: 6. august 2008
Forlag: Mangschou forlag
Språk: Norsk
Medium: Innbundet
Leseeksemplar

Sammendrag:
"Jeg flykter, farer ned trappene til tross for at det ikke er noen som kan jage meg. Det er faktisk ingen. Alle er døde. Mamma er død. Pappa er død. Lillebroren min Ludvig er død. Og sannsynligvis alle andre også."
Feberen har drept familien hennes og alle på skolen og i resten av samfunnet. Hedvig forlater alt. Hun må bort. Det ligger lik i gatene, og motorveien er full av bilvrak. Hun er ensom i verden. Eller fins det noen andre der ute?"Ett sekund om gangen" er nominert til Nordisk Råds Litteraturpris for barn og ungdom.

Jeg leste denne boka for noen måneder siden og glemte i flyttestresset å skrive en anmeldelse. Hovedkarakteren Hedvig er 13 år gammel. Alle rundt henne er død og hun er nødt til å ta vare på seg selv. Hun er i fornektelse om at det hele virkelig har skjedd, men hun reiser til skolen hennes samler sammen camping utstyr og drar for å bo på en bondegård.

Det første jeg merket meg var hvor smart Hedvig var. Mye av det hun vet er almen kunnskap, men jeg tror ikke så mange 13 år gammle jenter nå hadde gjort det samme. Hun bruker kunnskap hun har om dyr og gårdsliv, leser bøker og klarer å overleve alene. Hun fornekter også at det hele har skjedd, hun er redd for å bryte ned om hun godtar at hun kan være den eneste personen igjen i verden. Følelsene hennes er realistiske og du føler deg skremt, sint og trist sammen med henne.

Selv om boken er lettlest og rask å komme gjennom så får deg virkelig til å tenke. Hva hadde du gjort om alle rundt deg falt om døde. Hadde du funnet deg et fast hjem og dyrket din egen mat. Hadde du levd på rømmen, hamstret det du kunne fra butikk til butikk og funnet mat der det var noe igjen? Og hva var det egentlig som gjorde slik at menneskene ble syke og døde.

Det er et veldig skummelt og tungt tema men jeg syns forfatteren skriver bra. Jeg tror jeg hadde likt boka ekstra godt om jeg var noen år yngre. Selv om det blir noe urealistisk da jeg ikke tror at alt hadde vært mulig for en liten jente å gjøre så er det hele skremmende å tenke på. Det og at Hedvig kan være sta og nekte å snakke om alt som har skjedd kan være noe irriterende. Unntatt dette likte jeg boken svært godt og er glad for å høre at det er blir en triologi. Hva kommer til å skje videre? Finnes det andre mennesker der ute?

http://boknerd.blogspot.no/2014/06/jellicoe-road-av-melina-marchetta.html

Forfatter: Melina Marchetta
Først utgitt: 6. august 2008
Forlag: HarperTeen
Språk: Engelsk
Medium: Paperback

Denne contamporary boken handler om søtten år gammle Taylor. 6 uker hver sommer kjemper Taylor sin skole mot "Townies" -byfolkene- og "Cadets" -militærskoleelever- om territoriet som omringer Jellicoe. Dette har vert en tradisjon i tyve år og denne sommeren er Taylor valgt ut til å lede skolen hennes. Taylor er ikke det mest populære valget som leder og hun viser lite initiativ i starten. Men etter hvert som ukene går åpner hun seg mer opp for oppgaven, og ender opp med nye venner og nye avsløringer om sitt eget liv. Samtidig som vi får høre Taylors historie får vi også høre historien om fem barn som møttes for 20 år siden ved Jellicoe Road.

Taylor har alltid følt seg alene og er redd for å åpne seg opp for andre og bli avhengige av dem. Moren forlot henne ved en 7-eleven når hun bare var et barn. Det har alltid vært en distanse mellom Hannah som tok vare på henne etter at moren forlot hun. Og Jonah Griggs forrådte henne etter at hun hadde åpnet opp til han og de var så nær ved å nå Sydney i deres rømningsforsøk. Hun blir lett frustrert å lar sinnet gå ut over andre. Utover i boken utvikler hun seg mye og i stede for å se ned på alle andre eller unnvike de begynner hun å innse hvor godt det er å ha andre i livet sitt. Hvor mye hun savner de når de blir tatt fra henne. Selv om jeg ikke alltid var enig i de valgene Taylor tok eller måten hun reagerte på er det lett å forstå seg på hvorfor hun gjør som hun gjør. Både hun og den fantastiske vennegjengen hun blir en del av er skrevet som realistiske karakterer som var lett å forelske seg i.

Den parallelle historien var også noe som fascinerte meg. Den ble presentert som manuskriptet til Hannah, og den ble ikke presentert i kronologisk men som løse kapitler og avsnitt. Til å begynne med måtte jeg sette meg ned og tenke mye over hva som skjedde og hvordan navnene passet sammen, men jo lenger inn i boken jeg kom jo mer fascinert ble jeg av deres historie. Det handlet om tre barn som mistet familien sin i en bilulykke, gutten som fant dem og en kadett som fant gjengen. De ble bestevenner og planla å holde sammen for livet. Denne historien og Taylors tar godt for seg det store temaet i livet: døden. Personer rundt dem dør, de møtes gjennom en bilulykke som førte til død og Taylor vet når hun begynner å lese manuskriptet om deres historie at en av disse kommer til å ende opp død.

Boken starter med et mysterie som sakte men sikkert blir løst igjennom boken. Du plukker opp ledetråder her og der og lærer ting samtidig som Taylor. Du får reagere for deg selv og sette ting sammen i hodet ditt men også lese om hvordan Taylor setter alt sammen og hennes reaksjoner. Man blar ivrig fremmover for å finne ut hva som skjer i Taylors liv og hvordan fortiden passer sammen med fremtiden. Men man vil også bruke lang tid og klemme til seg og holde på hvert eneste ord man leser. Det var flere steder i boken hvor jeg måtte stoppe opp for og lese setninger flere ganger fordi de var så fantastisk satt sammen. De sa så mye og passet perfekt inn. Melina Marchettas ordlegging i denne boken var fabelaktig og jeg skal så absolutt prøve meg på flere av bøkene hun har skrevet.

Da jeg startet denne boken viste jeg ikke hva jeg ga meg ut på, jeg syns det var uklart om boken var dystopisk på grunn av territoriekrigen eller om det var en contemporary bok. Selv etter å ha lest den er det vanskelig for meg å si mye om handlingen i boken og du må selv lese den og løse mysteriet for å forstå det hele. Jeg syns også plottet hørtes veldig forvirrende ut og jeg skjønte lite av den parallelle historien som tok plass i boken. Men etter hvert som jeg begynte å lese forelsket jeg meg i boken. I hvordan fortid og fremtid møtes og hvor mange temaer -som død, livet, ensomhet, familie og venner- og følelser som Marchetta tar for seg og får deg til å føle og tenke på. En absolutt fantastisk skrevet bok som nå er en av mine favoritter.

http://boknerd.blogspot.no/2014/09/isla-and-happily-ever-after-av.html

Forfatter: Stephanie Perkins
Utgitt: 14. august 2014
Forlag: Dutton
Språk: Engelsk
Medium: Kindle

Dette er tredje og siste bok i serien "Anna and the French Kiss". Serien er tre ulike contemporary historier som har en sammenheng ved at hovedpersonenes liv på en eller annen måte er knyttet.

Isla and the Happily ever after handler om Isla som går på internatskole i Paris. Hun har i årevis vært forelsket i klassekameraten Josh. Siste året i Paris blir disse to endelig kjent og Islas drømmer går i oppfyllelse. Men alt er ikke en dans på roser og forholdet til Josh og Isla blir gang på gang testet. Klarer de å holde sammen selv om det føles ut som om verden jobber i mot dem?

Isla har bare venn, en person hun har vokst opp med og alltid har gjort alt sammen med. Hun bruker det meste av fritiden sin på lekser og har vært forelsket i Josh siden de startet på samme skole. Men så begynner alt begynner å forandre seg for Isla når hun nå får seg kjæreste. Hun glemmer ting som tidsprioriteringer, det å sette av tid til vennen sin og hun havner også i trøbbel for første gang. Menneskene rundt henne mener at Josh har en negativ påvirkning på henne, men hun kjemper imot. Isla har også ganske lave meninger om seg selv, noe som hun kjemper med igjennom boken.

Handlingen tar sted i Paris, Barcelona og New York. Byen som aldri sover, "The City of Lights" og byen som er kjent for Antoni Gaudís arkitektur. Paris er som dere kanskje vet et sted jeg holder veldig nært til hjertet og jeg elsker alt som har handling her. Perkins har fantastiske beskrivelser av byen og jeg føler at jeg er der og kan se stedene når jeg leser om dem i boken. Det samme gjelder for Barcelona. New York er også beskrevet på en fantastisk måte som får det hele til å føles som et eventyr. Óg med locations som søte restauranter og The Metropolitan er det vanskelig å ikke drømme om en tur til the Big Apple.

Vi får også et innblikk i livene til hovedkarakterene i de andre bøkene i serien. Både Josh sin gamle vennegjeng og Lola og Cricket. Jeg skal ikke røpe for mye; men jeg må ærlig innrømme at jeg ikke klarte å slutte å smile fra øre til øre da jeg leste ene scenen som omhandler Anna og Etienne St Clair, som er noen av mine favoritt fiktive karakterer.

Alt i alt var dette en super bok, som fikk meg til å smile men også felle noen tårer. Isla var en karakter som var lett å relatere seg til. Blant annet ved at hun var usikker på seg selv, og ikke viste hva hun ville gjøre senere i livet. Dette var akkurat slik jeg følte det på denne tiden i fjor. Josh er også en super sjarmerende karakter, med sine kunstneriske talenter og vel beskrevne smilehull. Historien kunne kanskje ikke måle seg med den aller første boken i serien, men jeg likte denne også veldig godt.

Jeg følte at denne sammen med filmen ble bra og utfyllende. Hver for seg syns jeg ikke spesielt mye om noen av dem. Søt historie, men det fikk meg ikke til å føle meg så trist som jeg hadde forventet. :-)

beklager for engelsk men her er det jeg har skrevet om boken på goddreads:

Midnights by Rainbow Rowell. (4/5)
very cute but not the best shortstory. I didn't feel like it contained all the things a shortstory should though, so not giving this full score.

The Lady in the Fox by Kelly Link. (5/5)
Magical. I love it. some sentences seemed ouf of place but everything else was great. reminded me more of a traditinal short story. (like the ones we had to read in school.)

Angels in the Snow by Matt De La Peña (2/5)
I didn't like the main character or the story very much.

Polaris is where You'll Find Me by Jenny Han (3.5 /5)
I loved the premiss of the story but it was so very short.

It's a Yule Time Miracle, Charlie Brown by Stephanie Perkins (4.5/5)
And Stephanie Perkins shows yet again why I love her writing so much. <3

Your Temporary Santa by David Levithan (3/5)
I felt like this was just mehh. the romance was sort of confusing to me with the guy going all 'I'm undressing in your room while you sleep...', but I loved the parts with the sisters. though the part with the older sister should be a bit more conclusive as it was too open.

Krampuslauf by Holly Black (5/5)
I really liked this one. So magical and so much going on. It worked well as a short story, and the end was conclusive enough to make it work.

What the Hell have you dine, Sophie Ruth? by Gayle Forman (3.5/5)
it had both parts that I loved and disliked. we all have those moments when you have to ask yourself wtf did I do that for the description of some of the characters where sometimes rasist and I disliked that. we are all human..

Beer Buckets and Baby Jesus by Myra McEntire (1/5)
This had so many elements that I just dont like to read about. I like some of the topics by themselves but it is not what i look for in a novel nor sæa short story. male perspective, christianity displayed weirdly, bad explanations, weird boyfriend that is not boyfriend but.., civil war reenactments. (Basically: too americanizied for my liking)

Welcome to Christmas, CA by Kiersten White (5/5)
Soo christmasy and nice. loved how it included the story of the whole "town". Loved the writing so I have to check out the author now.

Star of Bethlehem by Alle Carter (3/5)
Leave the first 18 pages, cut out the cowboy comments and one day falling in love romance, make the ending realistic and you've got yourself a beautiful short story. It should have been about aunt Mary and Lidya. This was just okay..

The Girl Who Woke the Dreamer by Laini Taylor (5/5)
I feel like I just read a whole, very lovely, very magical book. I love Laini Taylor's writing!

total = 3.7 / 5 stars

Interessant historie om en gutt som blir tatt bort fra gaten og begynner på en skome for 'assassins'. Den handler om å være en 'outcast', å leve med sosial angst og dreping.

Jeg forelsket meg i farge palettet. Og noen av sidene var bare helt fantastisk tegnet. Jeg skulle derimot ønske at det var noe i denne tegne serien jeg kunne relatere mer til; derav 4/5 stjerner.