Marie M siterer Alberte og Jakob av Cora Sandel (side 113)
15:29, 18. februar 2024 Ingen har det som favoritt.
Hun følger et blått og ensomt spor. Det fører bort fra hverdag og virkelighet. Desværre fører det også tilbake, men da har man ialfald været borte.
Marie M siterer Femten år av Vigdis Hjorth (side 22)
23:12, 20. august 2023 Ingen har det som favoritt.
Lyset blafret i takt med bestemorens tunge sovepust. Ved bare å puste fikk hun flammen til å bevege seg, ved bare å puste får vi ting til å bevege seg, ved bare å puste setter vi ting i bevegelse, ved bare å leve i verden, forandrer vi verden, en svimlende tanke. Plutselig syntes hun hun forsto det, hvilket ansvar som fulgte med å trekke luft inn og å puste den ut.
Vi lo og sa: «Gud er død, Marx også, og jeg føler meg heller ikke helt i form.»
Marie M siterer Trolldomsfjellet av Thomas Mann (side 105)
13:52, 3. august 2021 Ingen har det som favoritt.
Det man kaller kjedsommelighet, er altså egentlig snarere en tidens sykelige kortvarighet som følge av monotoni: Ved uavbrutt ensformighet skrumper store tidsrom sammen på en måte som setter skrekk i hjertet på en; når én dag er som alle andre, så er alle dager som én; og ved fullkommen ensformighet ville det lengste liv oppleves som ganske kort og borte før man visste ordet av det.
Knowledge can be conveyed, but not wisdom. It can be found, it can be lived, it is possible to be carried by it, miracles can be performed with it, but it cannot be expressed in words and taught.
Marie M siterer Er mor død av Vigdis Hjorth (side 275)
19:41, 7. september 2020 Ingen har det som favoritt.
Verkets forhold til virkeligheten er uinteressant, verkets forhold til sannheten avgjørende, verkets sannhetsverdi ligger ikke i dets forhold til den såkalte virkeligheten, men i den virkning det har på tilskueren.
Marie M siterer Min kamp av Karl Ove Knausgård (side 535)
11:26, 30. august 2020 Ingen har det som favoritt.
De siste årene hadde jeg mistet mer og mer tro på litteraturen. Jeg leste, og tenkte, dette er det noen som har funnet på. Kanskje var det det at vi var fullstendig okkupert av fiksjon og fortellinger. At det hadde gått inflasjon i det. Uansett hvor man vendte seg, var det fiksjon å se.
Marie M siterer Jeg har ennå ikke sett verden av Roskva Koritzinsky (side 51)
13:41, 5. august 2020 Ingen har det som favoritt.
Gutter er lettlurte i den alderen. De forveksler forfengelighet med skjønnhet, de synes nesten bestandig at de forfengelige er penere enn de virkelige vakre; de forfengelige ligner på bildene i reklamene og magasinene, mens de vakre bestandig bare ligner på seg selv, de virkelig vakre er kald vind, de forfengelige er munner og kropp og varme, og unge mennesker søker bestandig mot munnene, kroppen og varmen, og ikke mot den kalde vinden.
Marie M som svar til Harald K :
23:25, 21. juni 2020 Diskusjon: Marie M siterer Genanse og verdighet roman av Dag Solstad av Dag Solstad
Tror ikke Solstad forsøker å parodiere (i alle fall ikke her). Elias Rukla er stor fan av Thomas Mann. Han mener han er den eneste forfatteren som kunne skrevet en roman om ham, og ser for seg at han er på audition for å bli hovedperson i en av romanene hans. En veldig morsom scene!
Marie M siterer Genanse og verdighet av Dag Solstad (side 129)
17:26, 21. juni 2020 Ingen har det som favoritt. Kommentarer: 4
Og etter at Elias Rukla hadde redegjort for sitt liv, og det ville, uansett om jeg stotret eller ikke, ta forbilledlig kort tid, tenkte han, så ville Thomas Mann se reservert, men vennlig på ham, tenkte han, og si: Ja, jeg kan ikke love noe, i mine planer så langt jeg kan overskue, er det utelukket at De og Deres liv kan passe inn, men det kan jo komme tider etter dette, og da kan vi muligens komme tilbake til saken. Jeg lover ingenting, snarere det motsatte, men det skulle likevel være nok til at De ikke burde miste motet, men fortsette Deres liv som før, selv om det ikke skulle bli Dem forunt å tre inn i en av mine romaner, som person.
Marie M siterer Madness, Rack, and Honey av Mary Ruefle (side 4)
23:58, 7. april 2020 Ingen har det som favoritt.
Some languages are so constructed - English among them - that we each only really speak one sentence in our lifetime. That sentence begins with your first words, toddling around the kitchen, and ends with your last words right before you step into the limousine, or in a nursing home, the night-duty attendant vaguely on hand. Or, if you are blessed, they are heard by someone who knows you and loves you and will be sorry to hear the sentence end.
Marie M siterer Les Enfants Terribles av Jean Cocteau (side 62)
15:14, 4. august 2019 Ingen har det som favoritt.
Wealth is an inborn attitude of mind, like poverty. The pauper who has made his pile may flaunt his spoils, but cannot wear them plausibly.
Marie M siterer Julehelg av Amalie Skram (side 117)
14:08, 11. november 2018 Ingen har det som favoritt.
Livet er for de fleste som en feiekost, som soper alt godt ut av et menneske.
Syns denne var veldig skuffende.
Schyte er en dystopisk bok som følger to tenåringer, Citra og Rowan. De har vokst opp i en verden hvor alle problemene fra vår tid er løst, dette som medfører at ingen dør lenger. For å holde befolkningstallet stabilt trenger må noen ha ansvar for å drepe tilfeldig utvalgte personer. De som har dette ansvaret er Sychtes (norsk: Hjåer, fra mannen med hjåen). Citra og Rowan blir valgt ut til å være lærling til en Schyte.
Verden var beskrevet som en perfekt hverden hvor sykdommer, krig, politikk og alt annet 'unødvendig' var utryddet. Den ble styrt av en kuntig intelligens (AI) som var blitt bevist, og tok valg på vegne av verden på den mest rettferdige måten mulig. På grunn av at alt var blitt perfekt og ingen døde var det et behov for noen som uavhengig av AIen kunne ta livet av mennesker. Disse Schytene fikk styre for seg selv uten påvirkning fra resten av verden. De var rett og slett immune til lovverket, og som konsekvens var det her verden fremstod som det vi kjenner fra vår tid. Listige politikere, folk som er flinke til å snu på ordene til andre og hvor karisma er en viktig egenskap.
Citra og Rowan ble spesielt valgt ut av en Schyte med sterke moralske holdninger. Han utnevnte tenåringene som lærlinger fordi han så de også hadde noen av de samme verdiene. Citra er en ærlig og bestemt person som var lett å like, hun var ikke redd for å si det hun mente var rett. Rowan var flinkere til å blende inn i mengder, han handlet alltid rettferdig men det var sjeldent han snakket høyt om hvorfor han gjorde som han gjorde. De to prøver gjennom hele boken å holde på de moralske verdiene de har, men kommer til stadighet over nye hendelser som får dem til å stille spørsmål ved alt de har lært tidligere.
Det var også mange andre spennende karakterer i boken, karakterer med mange meninger om hvordan det å være en Schyte kunne gjøres annerledes. Det var disse karakterene som gjorde boken spennende for min del.
Første halvdel av boken bestod av mye introduksjon til verden og karakterer, jeg syns dette tok lang tid å lese og la ofte fra meg boken. Dette la derimot opp til mye spenning senere i boken. Verden i denne boken var det jeg hadde mest problemer med. Jeg slet med å se hvordan en verden kan bli så perfekt, men fremdeles ha så mange 'hull'. Disse Schytene styrte for seg selv og hadde en politikk som kan minne om dagens USA, mens resten av verden var perfekt. Samtidig slet menneskene som bodde der med motivasjon til å leve, fordi de ikke hadde annet valg enn å leve for alltid og dermed manglet mål og ambisjoner.
Derimot er jeg glad for at boken holdt seg til en sammenhengende historie som ble avsluttet når boken var ferdig. Da slipper man å lese tre bøker for å få med seg hvordan historien ender, men man har mulighet til å følge karakterene videre på nye eventyr. Dette og en spennende avslutning, (jeg klarte ikke legge fra meg boken da jeg kom til siste halvdel,) på boken ga meg lyst til å lese videre i serien.
(fra boknerd.no)
Les de fire store! sa han til søsteren som gikk på husstellinjen og hadde lært at de fire store var løk, purre, potet og gulerot. Først nå, nærmere femti år gammel er professor Kvist begynt å tvile. Kanskje er virkelig løk purre, potet og gulerot til mer nytte enn Kielland og Co.
Velskrevet og med noen morsomme poeng og fine refleksjoner. Ellers ga denne boka meg svært lite, da jeg syntes historien i seg selv var veldig tynn og lite engasjerende.
Anmeldelse først publisert på boknerd.no
Hysj er en grafisk roman som følger Hanna i en sommerferie hvor hun lærer mer om det å vokse opp. Hanna er mer interessert i å fange dyr og holde pusten under vann, mens venninnen heller vil være med den kule storesøsteren og prate om kropp og gutter.
Hisorien er søt og lettlest og viser hvordan Hanna håndterer det hele. Hun er en barnslig karakter, og som gjør det hun får impulser til å gjøre. Det å være populær og pen er enda ikke blitt en ting hun har startet å bekymre seg for. Dette er fint og forfriskende å lese om. Samtidig er det litt trist å se hvordan barndommen er over for de andre karakterene i historien. Snart vil Hanna også bli som dem.
Tegnestilen og fargevalget på hver side er enkelt, men samtidig nydelig. Det veksles mellom små bobler med tegninger som forteller historien, eller hele sider med store bilder. Det var igjen og igjen en fryd å bla om til neste side.
5 / 5
fra http://www.boknerd.no/
dette er et leseeksemplar
Komme hjem følger historien til et helt slektstre. Det hele starter med to halvsøstre i Afrika på 1700-tallet, og følger deres etterkommere gjennom generasjoner. Annenhvert kapittel følger familien til Effia som ble igjen i Afrika, og de andre følger etterkommeren til Esi som ble sendt til Amerika som slave.
Boken var lett og rask å lese, men etterlot meg med 'book hangover', en lyst til å lese mer. Hvert kapittel følger en karakter, og vi får et innblikk i denne personen sitt liv. Det er et slektstre på starten av boken som hjalp med å holde oversikt. Dette hjalp også til med å skape et helhetlige bildet over hele historien.
Selv om det var mørke og triste ting som ble beskrevet, alt fra slavehandel, slavearbeid, tvangsektespaer og mer, så var det ikke tungt å lese. Karakterene viste ikke om andre eller bedre måter å leve på så de syntes ikke synd på seg selv. Det gjorde at det fremdeles gikk fint å lese historiene til individene uten å måtte ta pauser for å tenke eller prossesere det man hadde lest.
Boken er todelt, og andre del er fra nærmere vår tid. Dette var den delen som var lettest å kjenne igjen. For eksemepl historier fra USA om slaver som slet med å integreres, og spesielt segregering i USA eller kolonisering i Afrika. Historiene her gikk dermed mer inn på meg, en de fra tidligere hvor alle levde et dystert liv uten håp om en lysere fremtid.
Dette var en interessant bok, som jeg fikk kjæresten min til å lese så snart jeg var ferdig med den. Jeg satt igjen med mange intrykk og et nytt syn på temaet. Boken var lærerik og bra skrevet. Det eneste som trakk den litt ned var siste del av siste kapittelet, jeg vet ikke om jeg var helt fornøyd med konklusjonen. Jeg kan virkelig anbefale Komme hjem av Yaa Gyasi til alle type lesere!
Tittel: Komme Hjem,
Forfatter: Yaa Gyasi
Forlag: Vigmostad & Bjørke
Språk: Norsk
Oversatt av Hilde Stubhaug
Du snakker om hvor meget barna skylder sine foreldre. Det er vel sin mor, Du mener, for jeg har aldri merket at Du syntes vi skyldte far noe. Jeg vil si Deg at jeg synes foreldrene skylder sine barn meget mer. Barnene har ikke bedt om å bli satt inn i verden, og det er heller ikke av hensyn til barnenes fornøyelse at de blir til.
Sist sett
