Schyte er en dystopisk bok som følger to tenåringer, Citra og Rowan. De har vokst opp i en verden hvor alle problemene fra vår tid er løst, dette som medfører at ingen dør lenger. For å holde befolkningstallet stabilt trenger må noen ha ansvar for å drepe tilfeldig utvalgte personer. De som har dette ansvaret er Sychtes (norsk: Hjåer, fra mannen med hjåen). Citra og Rowan blir valgt ut til å være lærling til en Schyte.

Verden var beskrevet som en perfekt hverden hvor sykdommer, krig, politikk og alt annet 'unødvendig' var utryddet. Den ble styrt av en kuntig intelligens (AI) som var blitt bevist, og tok valg på vegne av verden på den mest rettferdige måten mulig. På grunn av at alt var blitt perfekt og ingen døde var det et behov for noen som uavhengig av AIen kunne ta livet av mennesker. Disse Schytene fikk styre for seg selv uten påvirkning fra resten av verden. De var rett og slett immune til lovverket, og som konsekvens var det her verden fremstod som det vi kjenner fra vår tid. Listige politikere, folk som er flinke til å snu på ordene til andre og hvor karisma er en viktig egenskap.

Citra og Rowan ble spesielt valgt ut av en Schyte med sterke moralske holdninger. Han utnevnte tenåringene som lærlinger fordi han så de også hadde noen av de samme verdiene. Citra er en ærlig og bestemt person som var lett å like, hun var ikke redd for å si det hun mente var rett. Rowan var flinkere til å blende inn i mengder, han handlet alltid rettferdig men det var sjeldent han snakket høyt om hvorfor han gjorde som han gjorde. De to prøver gjennom hele boken å holde på de moralske verdiene de har, men kommer til stadighet over nye hendelser som får dem til å stille spørsmål ved alt de har lært tidligere.

Det var også mange andre spennende karakterer i boken, karakterer med mange meninger om hvordan det å være en Schyte kunne gjøres annerledes. Det var disse karakterene som gjorde boken spennende for min del.

Første halvdel av boken bestod av mye introduksjon til verden og karakterer, jeg syns dette tok lang tid å lese og la ofte fra meg boken. Dette la derimot opp til mye spenning senere i boken. Verden i denne boken var det jeg hadde mest problemer med. Jeg slet med å se hvordan en verden kan bli så perfekt, men fremdeles ha så mange 'hull'. Disse Schytene styrte for seg selv og hadde en politikk som kan minne om dagens USA, mens resten av verden var perfekt. Samtidig slet menneskene som bodde der med motivasjon til å leve, fordi de ikke hadde annet valg enn å leve for alltid og dermed manglet mål og ambisjoner.

Derimot er jeg glad for at boken holdt seg til en sammenhengende historie som ble avsluttet når boken var ferdig. Da slipper man å lese tre bøker for å få med seg hvordan historien ender, men man har mulighet til å følge karakterene videre på nye eventyr. Dette og en spennende avslutning, (jeg klarte ikke legge fra meg boken da jeg kom til siste halvdel,) på boken ga meg lyst til å lese videre i serien.

(fra boknerd.no)