Bokelskere.no

Enig. Man skal dessuten lete lenge etter maken til sutrete og selvopptatt hovedperson.

Jeg har jo tidligere lest I'll Give You the Sun av Jandy Nelson. Den boka er fantastisk, så jeg måtte lese noen flere bøker av henne. Derfor bestemte jeg meg for å kjøpe The Sky Is Everywhere, som faktisk er debutromanen hennes. Jeg er utrolig glad for at jeg gjorde det, fordi jeg likte denne boka utrolig godt. Ikke like god som I'll Give You the Sun, men en god nummer to!

For å være ærlig, hadde jeg litt vanskeligheter med å komme inn i boka. Jeg var ikke ordentlig interessert i plottet enda, og jeg hadde ikke noen connection med karakterene. Vel, det endret seg drastisk! Etter hvert som karakterene og plottet utviklet seg, ble jeg mye mer investert i historien, og jeg begynte å like boka mye mer.

En av grunnene til at jeg ikke likte boka så godt på begynnelsen, var fordi jeg ikke brydde meg særlig om karakterene. Jeg vet ikke hvorfor egentlig, men det bare var slik. Men utover boka utviklet karakterene seg, og de virket mer ekte. Da likt jeg dem mye mer, og boka ble automatisk bedre. Så det sier jo at karakterene i en bok er utrolig viktige for om du kommer til å like boka eller ei.
Lennie, hovedkarakteren, hun forandret seg mest utover boka. Mange sier at hun er ganske irriterende, og tar mange dumme valg. Det gjør hun, men jeg likte henne for det. Jeg skjønte hvorfor hun tok valgene hun tok, og det er jo det viktigste, synes jeg.
Dessuten likte jeg veldig godt å lese om hvordan Lennie taklet døden til søsteren hennes. Det var jo en stor del av boka, og alt ble beskrevet veldig bra, synes jeg.

Som jeg nevnte, mener jeg at I'll Give You the Sun er bedre. Grunnen er jo at jeg ikke kom ordentlig inn i denne boka før på side hundre. Det var litt synd. Men begge bøkene er kjempegode, og har sikret seg plasser som to av favorittene mine. Det er litt synd at Jandy Nelson ikke har kommet ut med flere bøker. . .

Jandy Nelson er utdannet som poet, tror jeg, så The Sky Is Everywhere er den første boka hun har skrevet, fordi hun skrev alltid tidligere dikt. Men samtidig har hun skrevet mange dikt som er spredd utover i boka. Det synes jeg var veldig kult, og gjorde boka spesiell. Det er noe jeg kommer til å huske, for eksempel.

Nå er det ikke flere bøker av Jandy Nelson som jeg ikke har lest. Hun har bare publisert to bøker. Nå er det bare å vente på neste bok. Jeg håper virkelig at hun fortsette å skrive bøker, fordi hun er en utrolig god forfatter. Jeg anbefaler både The Sky Is Everywhere og I'll Give You the Sun på det sterkeste.
Opprinnelig publisert på bloggen min!

Jeg har lenge hatt lyst til å lese We Were Liars. Jeg vet ikke hvorfor; jeg visste ikke hva den handlet om og jeg har aldri lest noen andre bøker av forfatteren. Men det er mange som har sagt at det er best å lese boka uten å vite så mye om den. Det er jeg i grunn enig med, fordi da blir leseropplevelsen så mye bedre.

We Were Liars er en kjempegod bok, men det tok litt tid for meg å bli vant med skrivemåten til E. Lockhart. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg kom ikke ordentlig inn i boka før på side 60-100. Det sier litt, når det er snakk om en bok på tohundresider. Det er ikke det at jeg ikke liker måten E. Lockhart skriver på, men det er litt annerledes, og det er jo bare bra det. Men jeg vet ikke helt hvordan jeg føler meg ovenfor skrivemåten hennes ennå. For vel bare lese flere bøker av henne da.

Som sagt, er dette også en mysterybok, og det gjorde alt sammen mer spennende. Jeg hadde lyst til å lese videre fordi jeg ville finne ut av hva som hadde skjedd med. Selv om jeg hadde blitt spoilet ved noen deler av boka, synes jeg fortsatt at helheten, og hvordan alt hang sammen var spennende å finne ut av. Jeg elsker hvordan E. Lockhart klarte å lure meg slik! Det var noen ting jeg kunne gjette meg til, men alt i alt så synes jeg at det var utrolig interessant å finne ut av alt sammen. Derfor er det best å ikke vite så mye om boka før du starter å lese. Da blir boka definitivt mer spennende.

Det er mange som sier at dette er en bok du enten elsker eller hater. Jeg er både enig og uenig (går det an?) Jeg er litt i mellom, jeg elsker ikke boka, men jeg synes den er kjempegod. Samtidig tror jeg det er mange som ikke liker boka fordi skrivestilen ikke passer for alle. Det er bare min teori, fordi handlingen til boka er veldig interessant og mystisk.

Tilbake til hva jeg likte med boka. Utrolig lettlest bok. Alle contemporay-bøker pleier å være lettleste, egentlig. We Were Liars er ikke noe unntak. Men så er den jo bare tohundresider lang da. Men jeg synes allikevel at We Were Liars kan appellere til flere leser, eller til og med folk som ikke pleier å lese, fordi den nettopp er kort og lettlest. Men samtidig er den så fantastisk smart, og tar opp temaer som kan være viktig for mange.

Jeg liker alle karakterene veldig godt, men romansen mellom to av hovedkarakterene virket ikke helt troverdig. Men det spiller ikke stor rolle, fordi det er ikke det boka handler om. Det gikk ikke i veien av min nytelse av boka, fordi det passet til i historien. Noen ganger synes jeg det ble litt for mye, men eller passet det bra.

We Were Liars er egentlig en perfekt sommerbok. Om sommeren pleier folk flest å lese "lettere bøker," fordi det er sommerferie etc, og hvis du også tenker sånn, da burde du plukke opp denne boka en gang i sommerferien. Om du vil like den eller ei, det vet jeg ikke, men den er ihvertfall lettlest og jeg anbefaler den.
Opprinnelig publisert på bloggen min!

Jeg har nettopp kjøpt denne boka, og gleder meg til å lese den!:)

Jeg har lenge hatt lyst til å lese Clockwork Angel, spesielt etter jeg hadde lest de tre første bøkene i The Mortal Instruments. Mange har sagt til meg at det er best å lese bøkene til Cassandra Clare i rekkefølgen de ble publisert, så derfor er det jeg gjør nå. Jeg er glad jeg bestemte meg for å lese Clockwork Angel, fordi nå kan jeg fortsette med resten av Cassandra Clare sin bøker, som jeg begynner å like ganske godt.

Selv om jeg endte med å like boka veldig godt, må jeg innrømme at det tok ganske lang tid før jeg kom ordentlig inn i historien. Jeg var aldri helt inn i boka, og det gjorde boka litt kjedelig. Det kan kanskje ha noe med at jeg var syk en periode, og så var jeg også på en festival noen dager. Da fikke jeg ikke så mye tid til lesing. Men det gikk bra, fordi etter hvert ble boka mye bedre og jeg måtte bare finne ut av hva som kom til å skje videre.

Noe jeg liker veldig godt med Clare sine bøker er karakterene. Men jeg synes egentlig at noen av karakterene ligner litt på hverandre, hvis man sammenligner The Infernal Devices og The Mortal Instuments. Will og Jace, f.eks. Det er litt kjipt. Men jeg liker også mange av de nye karakterene, spesielt Charlotte. Hun må teknisk sett styre hele Instituttet alene, fordi Henry er ikke stor hjelp. Han er bare i verkstedet sitt. I tillegg liker jeg hvordan Charlotte er veldig selvstendig selv om de kommer mange fordommer mot henne, blant annet at hun er en kvinne som styrer Instituttet alene. Boka tar sted nå Victoria er dronning i England, så det er fremdeles ikke likeverd mellom kvinner og menn, selv ikke blant Skyggejegerne. Derfor liker jeg så godt at Charlotte ikke lar seg tråkke på, og klarer å være seg selv, uansett omstendighetene.
I tillegg liker jeg Jem bedre enn Will. Mange er sikkert uenige med meg her, og jeg kommer sikkert til å endre mening i løpet av serien. Men akkurat nå liker jeg Jem best, og det var spennende å lese om fortiden hans. Jeg er ikke helt sikker på hvordan jeg føler ovenfor Tessa enda; håper det endrer seg. I motsetning til Nathaniel. Jeg hater ham.

Som jeg nevnte ble jeg ikke opphengt i handlingen før jeg hadde lest omtrent tohundresider, fordi da begynte det endelig å skje noe. Plottet utviklet seg, og jeg begynte å se for meg hva trilogien kom til å handle om. Samtidig kom det mange plot twists, så alt ble mer spennende. Noen av hendelsene som skjedde var litt åpenbare synes jeg, fordi jeg gjettet meg til dem før det faktisk skjedde. Men jeg ble fortsatt litt overrasket da jeg fant ut av at jeg hadde gjettet riktig. Dette ser ut til å gå igjen i Cassandra Clare sine bøker, fordi dette skjedde også i City of Glass, der jeg gjettet meg til noen deler av historien.

Jeg er glad jeg endelig har fått lest Clockwork Angel, og jeg gleder meg til å fortsette på trilogien. Jeg har lyst til å finne ut av hva som skjer videre, og det er mange mysterier som er uløste. Samtidig mener alle at bøkene bare blir bedre og bedre, så derfor håper jeg at de resterende bøkene er like gode som alle sier de er. Så hvis dere har lest The Infernal Devices, hva synes dere om bøkene?
Opprinnelig publisert på bloggen min!

Wow. Animal Farm er en veldig tynn bok, men den inneholder mye sprengkraft. Og med det mener jeg at det ikke er rart Orwell slet med å få den publisert, med såpass massiv kritikk av kommunismen og Sovjetunionen. Kort fortalt handler boka om en gård der dyrene gjør opprør mot den undertrykkende bonden og etablerer et nytt samfunnsstyre, under ledelse av grisene. De omdøper gården til Animal Farm, hvor alle dyrene er frie og likeverdige. Dette går bra en stund, men etter hvert blir grisene like tyranniske som bonden de styrtet. Sirkelen fullføres i det gården går tilbake til det opprinnelige navnet Manor Farm, og de andre dyrene ikke lenger ser forskjell på grisene og menneskene. Selv om boka åpenbart er en allegori, er historiske hendelser og personer lett gjenkjennelig (f.eks. Major= Marx/Lenin, Napoleon= Stalin, Snowball= Trotskij osv.)

Forventningene til Animal Farm var relativt høye, siden 1984 definitivt er en av de beste bøkene jeg har lest. Og jeg er glad jeg kan si at de ble innfridd. Det er vanskelig å beskrive hva som gjør bøkene til Orwell så bra. For meg ihvertfall, tror jeg det dreier seg mye om hvor realistisk samfunnet han beskriver, virker. Det kunne/kan liksom skje på ordentlig, og det er nesten som om jeg kan føle karakterenes frykt og håpløshet som om det var mine egne følelser. Det er også fascinerende hvordan han demonstrerer språkets makt, for eksempel hvordan grisene greier å endre de andre dyrenes minner ved å henvise til det skrevne språk (som de selv naturligvis har endret. F. eks. "all animals are equal" blir til "all animals are equal but some animals are more equal than others than others.)

Det kunne sikkert vært skrevet mye mer om Animal Farm, men det jeg prøver å si er at det er en kjempebra bok som burde leses!!

Selv om ordtaket sier at man ikke skal dømme boka etter omslaget, tillater jeg meg å dømme (noen) bøker etter tittelen. Her er bøker jeg ønsker å lese/har lest, utelukkende fordi jeg liker tittelen.

Jeg har tidligere lest noen andre bøker av John Green, men jeg har aldri lest en bok av David Levithan før. Derfor tenkte jeg at Will Grayson, Will Grayson var en bra bok å starte med. Jeg har lenge hatt lyst til å lese den, og jeg er utrolig glad for at jeg bestemte meg for å lese den nå. Utrolig god bok!

Egentlig var jeg litt skeptisk til å lese denne boka, fordi jeg er ikke helt sikker på hvordan jeg føler ovenfor John Green's bøker. Jeg liker de jeg har lest veldig godt, men jeg synes nesten at alle karakterene hans går igjen i de bøkene jeg har lest av ham. Det er nesten som om han bruker samme oppskrift, og jeg føler at han skriver litt gjensidig. Derfor er jeg utrolig glad for at denne boka overgikk forventningene mine, og den er den beste John Green boka jeg har lest til nå. David Levithan også, fordi jeg har ikke lest noen andre bøker av ham.

Boka er på en måte delt i to; John Green og David Levithan skrev annenhvert kapittel. Jeg likte godt begge sine kapitler, men jeg likte David Levithan's best. Jeg må virkelig få sett å få lest flere av bøkene hans, fordi jeg liker veldig godt skrivestilen hans.
Dessuten synes jeg at det er fantastisk hvordan de har klart å knytte sammen historiene sine. Alt passet så godt sammen, og virket så troverdig. Det var utrolig kult å se hvordan alt utviklet seg, og jeg er utrolig fornøyd med hvordan boka avsluttet. En kjempeinspirerende historie, som man kan lære mye av.

Først og fremst liker jeg boka fordi den er veldig lett og kjenne seg igjen i. Jeg ble revet med historien og jeg hadde ikke lyst til å slutte å lese. Jeg ville bare vite hva som kom til å skje videre, hvordan alt kom til å utvikle seg. I tillegg ble jeg veldig glad i karakterene og alt som skjedde i livene deres.

Will Grayson, Will Grayson er virkelig en bok som kan endre hvordan du opplever ting. Jeg føler at det er en veldig positiv bok med utrolig mange positive meldinger. En kjempegod bok som er veldig inspirerende og er fantastisk å lese om sommeren. Anbefales på det sterkeste!
Opprinnelig publisert på bloggen min!

Så kult. Du burde virkelig lese boka; kjempegod roman!:)

Fun fact: the curious incident of the dog in the night-time er det Sherlock Holmes sier i novellen "Silver Blaze" i det han løser saken. Jeg har ikke lest boken selv, men har veldig lyst til det!

Dette er første gang jeg har lest en bok som handler om en som har aspergersyndrom. Hovedpersonen i boka, Christopher, han er femten år, og han har nemlig aspergersyndrom. Med tanke på at jeg aldri har lest en slik bok før, følte jeg at jeg lærte veldig mye. Samtidig fikk jeg en kommentar tidligere av en jente som har aspergersyndrom. Hun hadde lest denne boka, og det er favorittboka hennes, fordi den beskriver hvordan det er å ha aspergersyndrom. Hun kunne virkelig kjenne seg igjen i boka. Og det er jo utrolig bra, fordi de gjør boka mye mer ekte.

Som jeg nevnte, så er The Curious Incident of the Dog in the Night-Time en utrolig lærerik bok. Jeg føler at jeg har fått et større innblikk når det gjelder akkurat dette syndromet. Nå vet jeg litt mer hvordan det er å ha det, og hva som kan skje etc. Moren min måtte faktisk lese denne boka på grunn av jobben hennes(pedagog.) Og det viser jo hvor god denne boka er til å lære folk mer om aspergersyndrom.

Jeg likte veldig godt hvordan vært kapittel var et primtall, istedenfor 1, 2, 3 osv. Men det er fordi Christopher liker veldig godt matte, spesielt primtall. Kul detalj.
Samtidig er det veldig mange diagrammer og fotnoter og slike ting. Det var matteoppgaver også. Jeg skjønte ikke mye av det, men jeg synes det var interessant. De gjorde boka mer spennende.

Selv om boka tar for seg et tema som kan virker litt "tungt," så er det en veldig lettlest bok. Det var gøy å lese om alle karakterene, og jeg hadde lyst til å lese videre. Dessuten er det en ganske kort bok, og jeg tror de fleste kommer til å like den. I tillegg trenger man ikke å kjenne seg igjen i karakterene for å nyte boka. Jeg gjorde ikke det, men jeg likte fremdeles boka kjempegodt.

Tittelen er utrolig kul. The Curious Incident of the Dog in the Night-Time. Det er alltid morsomt med lange titler, spesielt når du skal fortelle noen om hva boka heter. Tittelen er en av delene som fikk meg til å lese boka, fordi den høres jo utrolig kul ut! Veldig mystisk.

The Curious Incident of the Dog in the Night-Time er en veldig unik bok, fordi jeg har aldri lest en slik bok før. Det er ddet som gjør den så spesiell. Jeg anbefaler at alle burde lese denne boka, fordi man kan virkelig lære noe. Du kommer ikke til å angre.
Opprinnelig publisert på bloggen min!

For en stund siden bestemte jeg meg får å begynne på Harry Potter-serien på nytt, siden jeg aldri leste alle bøkene. Nå har jeg lest bok fire, og bøkene er like gode som jeg husket de. Det er så hyggelig å komme tilbake til Galtvort, sammen med Harry, Ron og Hermione.

Jeg har sett filmene, og Ildbegeret er favorittfilmen min. Til nå er også denne boka favoritten min, fordi jeg kom aldri lengre enn til bok fire. Jeg synes det er så spennende med trollmannsturneringen, og alle oppgavene de må fullføre. Samtidig er det så mange mysterier gjennom boka, og siden jeg ikke har lest boka på en stund, hadde jeg glemt de fleste.

Det er så utrolig hyggelig å lese om alle karakterene igjen. Nå vet jeg virkelig hvor mye jeg bryr meg om dem, selv om de ikke finnes. Men det er noe med det at man har vokst opp med dem. Jeg hadde en veldig nostalgisk følelse da jeg leste boka, og etter jeg var ferdig hadde jeg ikke lyst til å lese noe annet. Jeg ville bare starte boka på nytt, slik at jeg kunne lese den en gang til.

Dessuten har jeg begynt å lese bøkene på engelsk, fordi jeg føler at jeg får en bedre leseropplevelse hvis jeg leser en bok på originalspråket. Så jeg kommer helt sikkert til å lese de tre første bøkene i serien en gang til, bare på engelsk.

Jeg har ikke mye mer å skrive, fordi det er vanskelig å skrive anmeldelser om noe man elsker så mye. Harry Potter er virkelig et barndomsminne, og jeg kan ikke vente med å fortsette på serien!
Opprinnelig publisert på bloggen min!

The Selection er en veldig underholdende og lettlest serie, og da jeg fant ut at det skulle komme to bøker til i samme serie, var jeg positivt overrasket. Det er morsomme bøker, men jeg forstod ikke hvordan det kunne komme flere bøker. Da jeg fant ut av hva The Heir skulle handle om, tenkte jeg at det hørtes mer ut som en "spin-off" serie enn en fortsettelse på originalen.
Jeg kan ikke fortelle mye hva boka handler om, siden da røper jeg hva som skjer i de tidligere bøkene. Boka handler om Eadlyn, som skal ha sin egen Selection, den første kvinnen som noensinne har hatt det. Men det blir ikke slik hun planla det.

De første femti sidene var ikke fullt så interessante. Det var mange nye karakterer, og det tok litt tid å komme inn i historien. Samtidig synes jeg at handlingen til boka er litt for resirkulert, fordi det er jo på en måte det samme plottet. Derfor var jeg ikke fullt så begeistret over alt sammen, fordi jeg tror jeg hadde litt for høye forventninger. Dessuten var det veldig lett å gjette seg til hva som kom til å skje i boka. Utrolig lett.

Karakterene er en stor del av boka, og derfor var det utrolig skuffende å finne ut av at Eadlyn, hovedpersonen i boka, var akkurat like irriterende som America Singer. Eadlyn er, for å si det mildt, en bortskjemt prinsesse som er slem mot de fleste, men hun vet ikke selv at hun er slem. Hun er også ganske frekk og selvopptatt, men det at hun ikke innser at hun er det gjør alt verre. Hun endrer seg litt i løpet av boka, men hun er grunnen til at jeg ikke likte boka like mye som jeg kunne ha gjort.

Selv om Eadlyn var utrolig irriterende, så var det ikke til å unngå å bli revet med i historien. The Heir er en veldig lettlest bok og den ble mer underholdende jo mer jeg leste. Kiera Cass sin skrivemåte er veldig enkel og lettlest, men samtidig er karakterene hennes veldig frustrerende. Det er alltid vanskelig for meg å gi terningkast til hennes bøker, fordi jeg har så mange tvetydige følelser. Jeg ender opp med å like boka ganske godt, men jeg har fremdeles mange problemer med den. Ugh. . .

Jeg synes det skjedde litt mye på slutten av boka, så derfor virket ikke alt så realistisk. Og tingene som skjedde var så plutselige at det virket ikke så troverdig heller, og jeg følte at det var en liten "nødsløsning," får å lage en cliff-hanger. Det funket ikke helt, men jeg er fortsatt spent på å lese neste bok.

For å oppsummere, så likte jeg The Heir; en veldig lettlest, og underholdende bok. Men til slutt var den ikke mer enn det. Forhåpentligvis får jeg lest neste bok en gang, men det er mest fordi jeg liker å lese lettleste bøker i blant. Jeg er glad jeg leste The Heir, men den er ikke den beste i serien.
Opprinnelig publisert på bloggen min!

Jeg har ventet kjempelenge på å lese End of Days, den siste boka i en trilogi som jeg har blitt utrolig glad i. Samtidig er det litt trist at alt er slutt, nå som jeg har lest ferdig boka. Det viser hvor mye jeg elsker denne serien, og End of Days er kanskje den beste boka i serien. I så fall, er den ikke langt bak bok én, som kanskje er litt bedre.

Som jeg nevnte, så er det ganske vemodig å si farvel til alle karakterene og universet Susan Ee har skapt. Derfor var jeg også veldig skeptisk da jeg fikk høre at dette skulle være siste bok, fordi det var egentlig planlagt at det skulle være en serie på fem-seks bøker. Jeg er litt lei av trilogier nå for tiden, fordi nesten alle YA serier er trilogier har blitt så populære, så det er fint å ha litt variasjon. en selv om jeg var litt skeptisk og synes at det var trist at det ikke kom flere bøker, kan jeg ikke si at jeg ble skuffet, fordi End of Days er en utrolig bra konklusjon til en episk serie!

Jeg brukte kun to dager på å lese ferdig boka, så det sier litt i seg selv. Jeg hadde ikke lyst til å slutte å lese fordi jeg ville vite hva som kom til å skje videre. Samtidig ville jeg ikke at boka skulle ende, fordi da var det på en måte "slutt."
Boka er full av action og spenning, og det var umulig å ikke bli revet med. Spenningen tok nesten aldri slutt, så dette er en perfekt bok og lese hvis du leter etter en kjapp og lettlest bok som samtidig har mange interessante karakterer og en utrolig kul handling. Hvis ikke engel-apokalypse får deg til å lese boka, da vet ikke jeg. . .

Selv om jeg var super spent på å lese End of Days, må jeg innrømme at jeg var litt skeptisk. Jeg likte ikke forrige bok, World After, like godt som jeg hadde villet, og derfor var jeg spent på om End of Days kom til å leve opp til forventningene mine eller ikke. Det at jeg ikke hadde utrolig høye forventninger da jeg begynte boka, gjorde at jeg ble positivt overrasket. Boka viste seg å være bedre enn jeg hadde forestilt meg!
Jeg skulle ønske at jeg kunne si at jeg ikke hadde noe å klage på, men jeg har et par små ting som jeg irriterte meg litt over. Med små ting, mener jeg virkelig bitte små ting, fordi de kom ikke i veien overhode når det gjaldt min nytelse av boka. Men jeg tenkte over det da jeg var ferdig med boka. For eksempel synes jeg at avslutningen på boka skjedde litt for fort. Alt gikk litt for raskt for min smak, fordi jeg ville ikke at det skulle ta slutt. Samtidig var det en veldig åpen slutt, så derfor endte jeg opp med en del ubesvarte spørsmål.
Dessuten ønsket jeg litt mer informasjon om hvordan alle de andre landene rundt omkring i verden taklet engel-apokalypsen. Settingen er jo i San Francisco, så det er ikke rart at det ikke var mye om de andre verdensdelene. Men jeg synes at historien hadde virket mer troverdig hvis flere land hadde blitt "inkludert".

Nå skal jeg bare nevne noe som er ganske unikt med hele trilogien. Det er ikke noe "love-triangle," som det blir kalt. Det er bare to personer som blir forelsket i hverandre, og det holder for meg. Jeg liker det bedre slik. Så lenge alt blir bra gjennomført, bryr jeg meg egentlig ikke om det er et "love triangle" eller ikke, men som regel liker jeg best bøker uten dem.

End of Days er en fantastisk avslutning på en fantastisk serie, og jeg kommer virkelig til å savne Penryn, Raffe (Pooky Bear!) og alle de andre karakterene i Penryn & the End of Days-trilogien. Anbefales virkelig, til og med hvis du ikke er en stor fan av å lese. Veldig lettleste bøker, med et stort galleri av interessante karakterer og storslagene "plott-twists." Hele serien anbefales på det sterkeste!
Opprinnelig publisert på bloggen min!

A Song of Ice and Fire-serien blir jo omtalt som bøker hver fantasyelsker burde lese. Så nå er jeg utrolig glad for at jeg har fått lest bok én og kan bekrefte at alle som elsker fantasy, må lese denne serien. Ihvertfall den første boka. Det er virkelig verdt det. Jeg vet at størrelsen på bøkene kan virker litt truende, det synes ihvertfall jeg. Men det gikk fint!

Jeg hadde egentlig ingen anelse hva boka var om. Men jeg hadde lyst til å lese den allikevel. Etter jeg hadde lånt den på biblioteket, fikk jeg litt mer anelse over hva boka var om. Kampen om Jerntronen, altså kampen om makten. Slik kan jeg oppsummere boka. Selvfølgelig skjer det masse annet spennende, men der er et kort handlingsreferat.

Det var litt vanskelig å komme inn i boka, fordi det er så mange utrolig navn. Til slutt så gikk alle navnene hulter til bulter i hjernen min. Men da jeg ble ferdig med de første hundre sidene gikk alt bedre. Da hadde jeg fått alt under kontroll, med alle navnene til de forskjellige familiene og slike ting. Jeg fikk også et tips at det kan være lurt å skrive ned navnene og hvem de er, slik at du slipper å tenke så mye, eller søke på nettet. Jeg fikk ikke bruk for noe av dette, men det er sikkert en smart metode for noen andre.

Dessuten var det noe annet som var litt forvirrende på begynnelsen. At de over Muren het The Others. Boka jeg leste før denne, The 5th Wave, der var det også noen som ble kalt The Others. Derfor var det litt rart å bli vant til noe annet, men det gikk jo fint til slutt. Det var et morsomt sammentreff.

I den første delen av boka skjer det ikke utrolig mye, men det er noe med skrivestilen til George R. R. Martin som får meg til å lese videre. Jeg kjedet meg ikke gjennom noen deler av boka, selv om det var noen deler som hadde litt mindre spenning enn andre.
Dette kan også ha noe med alle de forskjellige karakterene å gjøre. Det er åtte forskjellige POV: Brandon Stark, Catelyn Tully, Eddard Stark, Jon Snow, Tyrion Lannister, Arya Stark, Sansa Stark og Daenarys Targaryen. Jeg likte noen bedre enn andre, og jeg så alltid fram til å lese om favorittkarakterene mine, f.eks. Jon Snow og Daenarys Targaryen. Det at hvert kapittel tar for seg forskjellige personer gjorde at boka ble mer interessant. Samtidig får man et større overblikk over hele historien, og det er det jeg tror George R. R. Martin prøver på. Og det har han fått til utrolig bra!
Som jeg nevnte, karakterene er interessante å lese om. Alle virker ekte og har sine feil.

Noe som er litt morsomt, er at i tv-serien, så er nesten alle karakteren voksne (tror jeg.) Men i boka, så det jo Daenarys Targaryen tretten, blir fjorten. Joffrey er tolv, Robb og Jon er fjorten, blir femten tror jeg. Men det er jo en bra avgjørelse at alle i serien burde være litt eldre, fordi det er masse voldelig scener og andre saker som ikke passer fullt hvis et barn hadde vært skuespilleren.
Ja, det er altså en tv-serie, og jeg har veldig lyst til å starte å se den! Men jeg tror jeg venter litt, fordi jeg har lyst til å lese flere bøker i serien først. Men jeg gleder meg likevel.

Det er ikke sikkert at jeg trenger å si dette, siden de fleste har sikkert lest denne boka. Men for dere som ikke har det; gå les boka! Den er fantastisk bra skrevet, og jeg savner Westeros allerede. Jeg tror jeg tror jeg starter på bok to i juli en gang. Kan ikke vente!
Opprinnelig publisert på bloggen min!

Endelig har jeg fått lest The 5th Wave, en bok som er skikkelig populær for tiden, og det virker som om alle elsker den. Jeg har hatt lyst til å lese boka utrolig lenge, og jeg er veldig glad for at jeg gjorde det til slutt, selv om det var noen deler av boka som irriterte meg litt. Men allikevel, har The 5th Wave blitt en av mine favoritt bøker, og nå skal jeg fortelle dere hvorfor.

Først og fremst, synes jeg at plottet er utrolig interessant, og jeg liker veldig godt bøker som har apokalypse som konsept, har jeg funnet ut av. The 5th Wave hørtes veldig kul ut, så nå som jeg har lest boka kan jeg si at forventningene mine ble innfridd. Men jeg har noen problemer med boka.

For eksempel, så var det ganske vanskelig å komme inn i boka, fant jeg ut av. Jeg ble ikke ordentlig opphengt i historien før etter de første hundre sidene. Det var jo litt dumt. Jeg fikk ikke lyst til å lese; jeg ville heller gjøre andre ting. Og det er aldri et bra tegn! Så derfor ble jeg veldig glad for at boka ble bedre og bedre etter hvert. Og til slutt endte den opp som en av mine favoritter.

Jeg liker veldig godt karakterene i boka, og siden boka har flere POV, så fikk jeg sjansen til å bli bedre kjent med alle sammen, og noen likte jeg mer enn andre. Men det var spennende å lese fra flere personers synspunkt, fordi da fikk jeg en større innsikt over historien.
Noe som jeg er litt skeptisk over nå for tiden, er om romansen i bøkene jeg leser er bra gjennomført. Jeg vet ikke helt om jeg synes det når det gjelder denne boka, fordi alt gikk litt fort. Det virket ikke helt troverdig, men jeg mislikte det ikke heller. Det var litt både og.

Nå over til det punktet som gjorda boka så mye bedre enn hvis de ikke hadde vært der; alle plot twistene! Noen var mer innlysende enn andre, men noen hadde jeg ikke gjettet i det hele tatt. Spesielt det med den 5. bølgen. Hva kom den til å være? Jeg er glad jeg ikke visste all twistene på forhånd, fordi hvis ikke hadde boka rykket et hakk ned. Jeg likte veldig godt hvordan Rick Yancey utførte selve historien, og jeg liker retningen handlingen tar.

Jeg anbefaler virkelig denne boka, men pass på! De første sidene kan være vanskelig å komme gjennom. Men ikke gi opp, sier nå jeg.
The 5th Wave er på en måte en blanding av The Host, Ender's Game og The Hunger Games. Så jeg tro nesten alle Sci- Fi fans vi like denne boka.
Opprinnelig publisert på bloggen min!

Den beste boka jeg har lest i mai må nok være Ender's Game av Orson Scott Card, som blir omtalt som en Science- Fiction klassiker. Og den tittelen fortjener den, synes nå jeg.

Det var egentlig litt tilfeldig at jeg endte opp med å lese I'll Give You the Sun. Jeg lånte den på biblioteket en dag, siden jeg har hørt så mange gode ting om denne boka. Selvfølgelig måtte jeg låne den! Samtidig har jeg senere lånt A Game of Thrones, og jeg må prøve å få lest begge bøkene før jeg må levere dem tilbake. Så derfor bestemte jeg meg for å lese I'll Give You the Sun så fort som mulig, og jeg er utrolig glad for det.

Først må jeg nevne at jeg liker veldig godt å lese Contemporary-bøker. Spesielt mellom andre bøker. F. eks. hvis jeg har lest ganske mye fantasy i en periode, liker jeg å lese en Contemporary, fordi de er så enkle og morsomme å lese. Jeg føler at jeg liker hver eneste bok jeg har lest innenfor den sjangeren, og det er veldig gøy å lese slike bøker en gang i blant. Og I'll Give You the Sun er ikke noe unntak.

Denne boka er såpass god at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne engang. Men jeg skal prøve.
Jeg elsker alle karakterene! De virker så ekte og levende. Alle har sine egne personligheter som gjør hver enkeltperson unik, og det er så utrolig bra. Jeg kjenner meg igjen i karakterene, og alle virkert interessante. Jeg elsket det med boka! Dessuten passer dialogene veldig bra, og jeg synes de er utrolig godt skrevet.
I tillegg liker jeg veldig godt hvordan alt hang sammen. Det var på en måte et mysteriet i boka, og sakte men sikkert finner man ut av hva som har skjedd. Det gikk utrolig fort å lese boka, fordi jeg ville vite hva som kom til å skje videre. Og på slutten av boka passet alt så godt sammen, og det er så sinnssykt kult hvordan Jandy Nelson klarte det. Godt jobba!

Samtidig forteller boka om veldig viktige temaer; det at man må kunne være seg selv, og bli akseptert for den man er. Ikke skjul hvem du er bak en løgn. Dessuten har jeg et sitat som jeg vil vise dere. Jeg liker den utrolig godt, fordi den forteller at, ved å være den du er så kan du forandre verden.

"Remake the world."

Jeg synes det var litt vanskelig å komme inn i boka på begynnelse, men det er bare fordi jeg synes at skrivemåten var litt forvirrende på starten, og det var noen ting som forvirret meg. F.eks. det med blått spy og slike saker. Men jeg kom raskt inn i det, så det var ikke et stort problem, fordi ellers er dette en kjempegod bok! Definitivt en av de beste bøkene jeg har lest i år! Jeg elsker virkelig denne boka, hvis ikke du har fått det med deg enda!

Nå som jeg har lest boka, har jeg egentlig litt lyst å eie en kopi av den. Jeg lånte jo denne på biblioteket, men jeg likte den så godt at jeg har lyst å ha den i hyllen min. Såpass god var den! I tillegg har Jandy Nelson skrevet en annen bok som heter The Sky Is Everywhere. Jeg håper jeg får sjansen lest den boka også.

For å oppsummere, er I'll Give You the Sun en utrolig god bok! Den er på rundt 400 sider, men den er en veldig lettlest bok. Hvis det ikke hadde vært for mattetentamen og slike ting, så hadde jeg lest ferdig boka mye raskere. Anbefales på det sterkeste! Fantastisk bok.
Opprinnelig publisert på bloggen min!

For fire-fem år siden fikk jeg Knut Hamsuns samlede verker av min mormor, som hun igjen hadde fått av sin svigermor. Så langt har jeg bare lest Sult, men har lenge hatt lyst til å lese Victoria også. Å, så glad jeg er for at jeg endelig gjorde det! På overflaten er Victoria kanskje en kjent, og muligens litt oppbrukt, historie om den umulige kjærligheten mellom den "rike" Victoria og den fattig(ere) Johannes. Men hvis man ser litt dypere er det så mye mer enn det! Både karakterene, den sosiale realismen, historiens oppbygning og ikke minst språket, bidrar til å gjøre denne historien til noe helt spesielt, iallefall i mine øyne. For først og fremst må jeg trekke frem at språket er helt nydelig - med så vakre og levende beskrivelser at om jeg skulle valgt ett sitat, hadde jeg sannsynligvis endt opp med å sitere hele boka. Min utgave er på gammelnorsk/dansk, men jeg synes dette bare gjorde språket enda mer poetisk.

Victoria og Johannes, som er de to karakterene man blir best kjent med, virker også realistiske utifra den tiden de befinner seg i. Victoria virker litt fjasete; hun oppfører seg ofte ufint mot Johannes, og det virker ikke helt som om hun får bestemt seg for hva hun egentlig vil. Men når man tenker på situasjonen hun befinner seg i (skammen forbundet med å gifte seg inn i en lavere sosial klasse, ansvaret for familiens økonomiske situasjon som blir lagt på hennes unge skuldre av faren, hvor ekkel forloveden hennes, Otto, virker og ikke minst; hvem kan forvente at man oppfører seg rasjonelt når man er 16 år og forelsket?), er det vanskelig å kritisere henne altfor hardt. Johannes er også en representant for sin tid. Han starter som enkel møllersønn hvis største ambisjon i livet er å bli fyrstikkmaker så "han kunde få Svovl på Fingrene saa ingen torde å hilse på ham". Underveis i boka klatrer han derimot oppover den sosiale rangstigen i håp om å imponere Victoria, og ender opp som bestselgende forfatter. Personligheten utvikler seg i imidlertid i samme retning, men på bekostning av barneårenes uskyld, ender han opp med noe av den samme stoltheten som Victoria har fra naturens side. Dette bidrar til å skape videre komplikasjoner mellom de to, etter at hans sosiale status og hennes forlovelse,som jo egentlig var de største hindrene, er overkommet. Og kanskje uunngåelig ender det slik den gamle huslæreren spår.

Oppsummert er Victoria en vakker, trist og rørende historie, som man både har hørt før og som samtidig er noe helt eget.